Når rotet tar overhånd
SE DEG omkring i hjemmet ditt. Er det rotet og overfylt? Ville du bli flau hvis en venn kom til å kaste et blikk inn i klesskapet ditt? Har du vanskelig for å finne en bestemt gjenstand fordi den ligger skjult under en haug av ting som har hopet seg opp? Det er du i så fall ikke alene om.
«Jeg har det med å ta vare på likt og ulikt,» bekjenner Ralph. Leon sier: «Jeg druknet i klær, aviser og bøker som jeg hadde anskaffet i løpet av 15 år.» En annen rotekopp beklager seg over at «bare tanken på å rydde opp gjør meg sliten før jeg får begynt».
Noen barn vokser opp i rot. En som har gjort det, sier: «Så lenge jeg kan huske, har jeg alltid advart folk som besøker oss for første gang, og fortalt hvordan det ligger an. Jeg har sagt at de gjerne må flytte på noe så de får satt seg.» Også mange voksne kvier seg for å invitere folk utenfor familien til å komme på besøk, fordi huset ikke er presentabelt.
Folk er ofte ikke klar over hvor mye som har hopet seg opp hos dem, før de eventuelt skal flytte. Hvis man ikke har hatt jevnlige opprydninger, kan det å flytte bli uforholdsmessig tidkrevende — og dyrt.
For mange er det å rydde ikke bare et spørsmål om å kvitte seg med saker og ting. De må først overvinne en rekke hindringer.
Hvorfor kan de ikke bare kaste det de ikke har bruk for?
Psykologen Lynda W. Warren og sosialarbeideren Jonnae C. Ostrom hadde lenge gått ut fra at alle som tok vare på allslags skrot, var eldre folk som hadde opplevd de harde trettiårene. De antok at deres samlemani var «et sjeldent og harmløst avvik fra det normale». Men etter nærmere undersøkelser kunne de berette: «Vi ble overrasket over å oppdage at det finnes en yngre generasjon av lidenskapelige samlere, som ble født lenge etter 1930-årene. . . . Vi tror nå at en slik atferd er alminnelig utbredt, og at den i ekstreme tilfelle kan skape problemer enten for samlerne eller for deres nærmeste.»
Hvor ille kan det bli? «Ostrom har sett ekteskap gå i stykker på grunn av rot,» heter det i det amerikanske bladet Health. Noen søker hjelp hos profesjonelle rådgivere. Ja, ifølge bladet Health er rådgivning angående personlig organisering blitt «en blomstrende virksomhet hvor konsulentene kan kreve opptil 1000 dollar pr. dag for å gjøre det som våre mødre gjorde da de truet oss til å rydde på rommene våre».
De fleste har ikke så ekstreme problemer på grunn av rot. Men mange synes det er vanskelig å overvinne følgende fire hindringer som sperrer veien mellom skrotet og søppelsekken:
◻ Muligheten for at det kan komme til nytte senere. («Bedre å ta vare på det enn å stå opprådd senere.»)
◻ Mulig affeksjonsverdi. («Jeg har fått den av tante Marie.»)
◻ Muligheten for verdistigning. («Den kan komme til å få en viss verdi en vakker dag.»)
◻ Gjenstanden er ikke utslitt eller ødelagt. («Den er for god til å bli kastet.»)
Og hva er resultatet? Det amerikanske bladet Psychology Today sier: «Sakene hoper seg opp, og det samme gjør de problemene dette skaper.»
Hvordan kan man så få skikk på alt det som ligger og flyter?
Hvor skal man begynne?
En kvinne ble bedt om å prøve å forestille seg hva hun ville føle hvis en orkan rammet huset hennes og ødela nesten alt hun eide. Hun sa: «Det jeg først og fremst følte ved tanken på å miste alt, var lettelse — lettelse over å bli kvitt alt rotet mitt uten å bekymre meg for å sortere og gi slipp på tingene.» Dette viser tydelig at det å sortere og kassere kan være en utfordring.
«Rotekopper har to problemer,» sier konsulenten Daralee Schulman: «De sakene som allerede befinner seg i huset, og de sakene som kommer til etter hvert.» Framfor skippertak anbefaler hun at man bruker 15 minutter hver dag til å rydde opp i et lite felt av gangen. Denne metoden er langt mer effektiv når det gjelder å bekjempe rot i huset. Men hva med «de sakene som kommer til etter hvert»?
Før du anskaffer noe nytt til huset, kan du spørre deg selv: ’Trenger jeg virkelig dette? Hvor skal jeg gjøre av det? Kommer jeg til å bruke det?’ Daralee Schulman mener at hvis du stiller slike spørsmål, blir resultatet at «75 prosent av de sakene du hadde tenkt å bringe inn i huset, vil du la være å anskaffe».
Ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor og avdelingskontorer ventes det at beboerne holder sine rom ryddige og begrenser antall pyntegjenstander på hvert møbel eller hver hylle til to eller tre. Dette forenkler renholdet og er også behageligere for øyet. Aviser, blad, bøker, vesker, musikkinstrumenter, sportsutstyr, klær og andre saker skal ikke ligge omkring og slenge. Ikke noe bortsett fra møbler skal befinne seg på gulvet. Dette kan tjene som et mønster for alle som gjerne vil forsøke å ha det ryddig omkring seg.
Inn i skapet — ute av syne
«I løpet av en dag kunne jeg få skikk på leiligheten min,» sier Joan, «men skapene var alltid en katastrofe.» Noen bruker skapene som skrotlagre. De flytter rett og slett rotet til et sted hvor det ikke er synlig. Problemet blir bare større etter hvert som mer og mer blir stuet vekk på en plass som ikke utvider seg.
Kunne skapene dine trenge å bli befridd for oppsamlet skrot? Det amerikanske bladet Good Housekeeping kommer med et forslag: «Det finnes en rekke praktiske skapinnredninger av forskjellige materialer og med forskjellige finesser, som kan tilpasses skap av alle størrelser. Bruk et av dem for å bøte på plassmangelen hjemme hos deg.» Gjør ikke skapene til skrotlagre. Sørg for at det er ryddig og oversiktlig i dem.
Et likevektig syn på eiendeler
«Mine eiendeler bærer mitt preg, de er en del av min personlighet,» sa en kvinne. En annen hevdet: «Jeg har så stor glede av smykkene mine. Jeg er rett og slett glad i ringene og kjedene mine.» Og en tredje sa meget bestemt: «Dette er meg — dette er min personlighet, og du må ikke kaste det.»
Jesus Kristus sa derimot: «Det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» — Lukas 12: 15.
Bibelen oppfordrer oss derfor til å ha et likevektig syn på det vi eier. Den ansporer til orden og krever orden av dem som tjener som eldste i menigheten. — 1. Timoteus 3: 2, NW.
Hvorfor ikke begynne å anvende noen av de ovennevnte forslagene på steder i huset hvor rotet eventuelt har tatt overhånd? Det er mulig å få system i sakene ved å anstrenge seg for det hver dag og ha et likevektig syn på det en eier.
[Ramme/bilde på sidene 22 og 23]
Det gjelder å sortere og kassere
Her følger noen nyttige forslag angående de spesielle tingene som lett kan gjøre hjemmet ditt overlesset hvis du ikke passer på.
Lesestoff: Har du vanskelig for å kaste gamle blad og aviser? Kommer du stadig over artikler som får deg til å tenke: ’Dette skal jeg ta meg tid til å lese en dag’? I stedet for å gjemme hele bladet eller avisen, kan du jo klippe ut den artikkelen som ser så interessant ut, og legge den i en mappe som er merket «Skal leses». Hvis du ikke har fått lest den i løpet av en rimelig tid — for eksempel noen uker — så kast den.
Klær: Vokser garderoben din år for år, samtidig med at du ikke bruker halvparten av de klærne du har? Noen sier til seg selv: «Denne vil kle meg — når jeg blir fem kilo lettere.» Dette blir en unnskyldning for å ta vare på hvert bidige plagg i skapet. Hvis du vil unngå at klærne hoper seg opp på denne måten, kan du ta alt som ikke er blitt brukt på et helt år, og legge i en kartong som er merket «Kasseres kanskje». Og hvis du etter en kort tids forløp ennå ikke har brukt disse plaggene, så gi dem bort eller kast dem.
Post: Sorter posten hver dag. Personlige brev og annen korrespondanse som du vil ta vare på, bør arkiveres på et bestemt sted. Du kan ha en mappe for hver måned og kaste innholdet etter et år, slik at det stadig blir plass til hver ny måneds post. Stikkordet er arkivere, ikke akkumulere. Hvis du får mange reklametrykksaker, bør du med én gang bestemme om du skal lese dem eller ikke. Kast straks det du ikke har tenkt å lese. Hvis du er usikker, kan du legge dem i en eske hvor du gjemmer på det du er usikker på. Kast det du ikke har sett på i løpet av en uke.