En liten kjempe
SOLEN er en kjempe i vårt solsystem. Den er så stor at 1 300 000 planeter på jordens størrelse kunne få plass inne i den. Men hvis vi sammenligner solen med noen av kjempestjernene i vår galakse, fortoner den seg plutselig som et lite fnugg.
Forestill deg for eksempel at forskjellige superkjemper blant stjernene ble plassert der hvor solen er. Noen av dem er så store at de ville oppsluke hele jordens omløpsbane. Vi ville altså havne i stjernens indre. En stjerne som heter Betelgeuse, ville nå nesten til Jupiter. Og hvis stjernen My Cephei befant seg der hvor solen er, ville den oppsluke Saturn — enda Saturn er så langt borte at romskipet «Voyager 2», som beveget seg med rakettfart, brukte fire år på reisen fra jorden og dit.
Vår galakse, Melkeveien, er en såkalt spiraltåke av gigantiske dimensjoner. Denne store, lysende skiven med over 100 milliarder stjerner, som i all sin majestet roterer i verdensrommets sorte mørke, virker helt overveldende på den menneskelige forstand. Hvis vi kunne stå i den ene ytterkanten av vår galakse og sende en lysstråle til den motsatte kanten, ville lyset bruke over 100 000 år på denne ferden, selv om det jaget mot målet med en forrykende hastighet på 300 000 kilometer i sekundet. Melkeveien har med andre ord en diameter på 100 000 lysår.
Men vår nabogalakse, spiralgalaksen Andromeda, er over dobbelt så stor som vår egen melkevei og består antagelig av omkring 600 milliarder stjerner. Astronomene har dessuten oppdaget en kjempegalakse som de kaller Markarian 348. Den har omkring 13 ganger så stor diameter som vår melkevei og måler altså omkring 1 300 000 lysår fra den ene kanten til den andre.
Men selv den gigantiske Markarion 348 ville se liten ut ved siden av en galakse som nylig er blitt oppdaget midt i en galaksehop som kalles Abell 2029. Vitenskapsmennene mener at dette er den største galakse de noen gang har sett. Den er over 60 ganger så stor som vår egen galakse. Den har et tverrmål på 6 000 000 lysår, og inneholder et svimlende høyt antall stjerner — omkring 100 billioner. Ifølge en artikkel i The New York Times er den også en av de mest lyssterke galakser som er observert. Og den er ikke et kaotisk produkt av tilfeldige krefter. En av dens oppdagere beskrev den slik: «Dette er en organisert masse av lys og energi. Det er en meget stor, velordnet galakse.»
Vår hjerne har ikke kapasitet til å fatte disse stjernesystemenes umåtelige dimensjoner eller de veldige avstandene det er tale om. Hva skal vi da si om den skapende kraft som står bak og har organisert det hele? «Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn.» (Jesaja 40: 26) Når skaperverket er så ærefryktinngytende, må Skaperen være det i desto høyere grad.
[Bilderettigheter på side 24]
Foto: U.S. Naval Observatory