Hold idretten på dens rette plass

FOLK som driver sin favorittidrett, føler seg oppmuntret når kroppen fungerer og utretter forskjellige prestasjoner som krever ferdigheter og utholdenhet. Gud skapte oss slik at vi kunne glede oss over fysisk aktivitet. Men det er kanskje enda flere som har glede av å se andre drive idrett. Sport og idrett kommer dermed i kategori med andre ting som er bra når de blir holdt på sin rette plass.

La oss illustrere dette med folk som reiser til stranden for å sole seg. Hva skjer hvis de får for mye sol? Jo, de blir solbrente og ømme. Det ødelegger turen og er farlig for dem. På samme måte er det med idrett. Litt idrett er bra, men det kan være skadelig å overdrive.

Sport og idrett kan være en utmerket kilde til avkobling og moro, men slike ting bør ikke være noe mål i seg selv. De vil ikke bringe sann tilfredshet eller varig lykke. Dessverre må det noen ganger en tragedie til for at folk skal innse det. «Alle premiene og medaljene mine betyr ikke noe lenger,» forklarte Mary Wazeter, idrettskvinnen som hoppet fra en bro og ble lam.

«Jeg har lært mange sannheter om livet,» sa hun. «En av dem er at sann tilfredshet ikke kan oppnås gjennom prestasjoner og ved å bli best. Jeg ble ikke tilfreds av å være en toppstudent, løpe i delstatsmesterskapet og ha en flott kropp.»

Sosiologen John Whitworth satte tingene i det rette lys på en ganske brutal måte da han sa: «Når konkurransen er over, sitter du bare igjen med statistikk. Det hele virker temmelig rotløst. Men slik passer det vel inn i samfunnet for øvrig.» Sport og idrett har fått urettmessig stor betydning, og det gir et skjevt bilde av hva som er av virkelig verdi.

Etter at Henry Carr hadde vunnet 200 meter i sommerolympiaden i 1964, sa han: «Da jeg kjørte tilbake til olympialandsbyen, så jeg for første gang nærmere på gullmedaljen. . . . Jeg sa til meg selv: ’Hva i all verden! I alle disse årene har jeg arbeidet hardt bare for å få denne.’ Jeg var sint, nå da jeg skulle ha vært glad. Det var virkelig en skuffelse.» Bokseren Marlon Starling følte det på samme måte etter at han hadde vunnet World Boxing Associations verdensmestertittel i weltervekt i 1987. Han sa: «Tittelen kan ikke måle seg med det å høre sønnen min si: ’Jeg er glad i deg, pappa.’»

Her ligger en viktig lærdom: Et nyttig arbeid, familien og spesielt tilbedelsen av Gud bør prioriteres. Bibelen har rett når den sier: «Kroppslig øving [som sport og idrett gir] er nyttig til noe.» (1. Timoteus 4: 8) Det viser hva som er idrettens rette plass i livet vårt. Den bør komme i annen rekke. Siden sport og idrett kan være så fengslende, må en alltid være på vakt slik at viktigere ting ikke blir forsømt.

Det vil derfor være fornuftig å legge nøye merke til om andre i familien din beklager seg over at du bruker for mye tid til å snakke om, se på eller drive idrett. I en familie begynte mannen å vie sport og idrett mindre oppmerksomhet, og hans hustru sa takknemlig: «Nå bruker han mer tid sammen med barna og meg. Det hender at familien ser en kamp på TV, men de fleste kveldene går vi tur sammen og prater om hva som har hendt i løpet av dagen. Det er veldig hyggelig, og det gjør oss glade.»

I betraktning av slike mulige problemer bør du ærlig spørre deg selv: Bruker jeg mer tid på sport og idrett enn jeg bør? Det er imidlertid også andre ting forbundet med det å holde idretten på dens rette plass.

Hvordan ser du på konkurranse?

Det er viktig å ha et riktig syn på konkurranse for at sport og idrett ikke skal være skadelig, men gagnlig. «Trenerne, gymnastikklærerne, foreldrene og barna selv er blitt så oppsatt på å vinne at de har glemt den egentlige hensikten med idrett,» sa legen til et profesjonelt ishockeylag. Han sa at hensikten med sport og idrett bør være «å lære samarbeid og disiplin, å bygge seg opp fysisk og, det viktigste, å ha det gøy».

Dessverre har mange mistet idrettsgleden på grunn av den vekt det blir lagt på det å vinne. Idrettspsykologen Bruce Ogilvie sa: «Jeg intervjuet en gang nykommerne i ti treningsleirer for spillere fra de beste baseballagene, og 87 prosent av dem sa at de ønsket at de aldri hadde spilt i Little League [en baseballiga for gutter mellom 8 og 12 år], fordi det drepte gleden ved noe som tidligere hadde vært et morsomt spill.» Et lignende problem er at en svært sterk konkurranseånd fører til mange skader.

Bibelen gir oss retningslinjer når den sier: «La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre.» (Galaterne 5: 26, NW) Ifølge ordbøker betyr det greske ordet som her er gjengitt med ’egger til konkurranse’, «fremkalle» eller «utfordre til strid eller konkurranse». Derfor har An American Translation denne gjengivelsen: «La oss ikke i vår forfengelighet utfordre hverandre.» Fotnoten til New World Translation har alternativet «presse hverandre til en styrkeprøve».

Det er tydelig at det ikke er fornuftig å egge hverandre til konkurranse. Det skaper ikke et godt forhold. Hvis du blir presset til en styrkeprøve og taper, og den som seirer, skryter av utfallet, kan det være en ydmykende opplevelse. En sterk konkurransementalitet er ukjærlig. (Matteus 22: 39) Men hvis konkurransen blir holdt på et vennlig og hyggelig nivå, kan det bidra til at spillet blir interessant og morsomt.

Noen ønsker kanskje å drive idrett på en måte som gjør konkurranseelementet minst mulig. «Jeg er en svoren tilhenger av det å drive idrett for idrettens egen skyld inntil en blir 13—14 år gammel,» sa en engelsk fotballtrener. Han anbefalte at en ikke holdt regnskap med resultater eller lagenes innbyrdes plassering — «ingen tabeller og ingen finaler». Ja, det vil være passende å prøve å gjøre konkurranseelementet minst mulig eller å fjerne det.

Holdningen til idrettsstjerner

Det å holde idretten på dens rette plass har også med vår holdning til dyktige og kjente idrettsfolk å gjøre. Det er forståelig at vi kanskje beundrer deres dyktighet og prestasjoner. Men er det passende å forgude dem? Ungdommer henger ofte opp bilder av slike idrettsutøvere på rommet sitt. Har imidlertid idrettsfolkenes prestasjoner gjort dem fortjent til å bli æret? Kanskje det motsatte er tilfellet.

En ny spiller på et topplag i amerikansk fotball beundret til å begynne med mange av lagkameratene sine. Men deres holdninger og oppførsel «fjernet all min respekt for dem,» sa han. Han forklarte: «De kunne for eksempel si: ’Hei, jeg lå med fem jenter i løpet av forrige uke, og da regner jeg ikke med kona.’ Da så jeg bare på vedkommende og sa til meg selv: ’Tenk at jeg har sett opp til en slik fyr.’»

Det er i virkeligheten ikke passende å forgude mennesker i det hele tatt, og spesielt ikke slike som utmerker seg innen noe som Bibelen sier har liten eller begrenset verdi. Guds tjenere blir oppfordret til å ’holde seg borte fra avgudsdyrkelse’. — 1. Korinter 10: 14.

Hvordan idrett kan være gagnlig

Vi har lagt merke til at Bibelen sier at fysisk trening, som idretten gir, «er nyttig til noe». (1. Timoteus 4: 8) Hvordan er det tilfellet? Hvordan kan du ha gagn av sport og idrett?

Den greske legen Galenos, som var livlege for den romerske keiser Marcus Aurelius i det andre århundre, understreket hvilken betydning fysisk trening har for helsen. Han anbefalte dessuten ballspill, siden en da bruker hele kroppen på en naturlig måte. Ballspill er vanligvis også morsomt, og folk vil ha lettere for å være med på ting de liker, enn å være med på annen slags trening.

Mange synes at den mosjonen de får gjennom sport og idrett, gir dem en følelse av velvære. De føler seg yngre og friskere etter et par oppkvikkende omganger med et ballspill eller noen andre øvelser. Dette bør imidlertid ikke forbause oss, for som Dr. Dorothy Harris sier, «er fysisk trening det beste beroligende middel naturen kan framskaffe».

I dag er det en vanlig oppfatning at fysisk trening, som en for eksempel kan få gjennom gymnastikk, jogging og ballspill, er viktig for helsen. The World Book Encyclopædia sier: «Folk som er i god fysisk form, utfører lett sine vanlige oppgaver uten å bli trette, og de har likevel krefter nok til andre gjøremål. De er kanskje også bedre i stand til å stå imot alderdommens virkninger enn dem som er i dårlig fysisk form.»

Selv om sport og idrett kan gjøre at en kommer i god fysisk form, vil dette likevel være av begrenset verdi. Alderdom og død kan ikke stoppes ved menneskelige anstrengelser. Men etter at Bibelen har sagt at «kroppslig øving er nyttig til noe», fortsetter den: «Gudsfrykten [gudhengivenheten, NW] er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer.» — 1. Timoteus 4: 8.

Bare Jehova Gud, vår Skaper, kan gi oss liv. Det er derfor ikke noe som er viktigere enn ’gudhengivenhet’, det vil si ærefrykt for og tilbedelse av Gud og tjeneste for ham. De som legger gudhengivenhet for dagen, vil sette Guds vilje på førsteplassen. De vil la seg bruke i tjenesten for Gud og anvende ungdomstiden slik Jesus Kristus gjorde, ved å fortelle andre om det gode budskap om Gud og hans rike.

Ja, ved å sette Guds interesser på førsteplassen, kan menneskene vinne hans gunst og oppnå evig liv i hans rettferdige, nye verden. Der vil den lykkelige Gud, Jehova, gi dem sann og varig lykke og tilfredshet.