Hva Bibelen sier
Hvorfor studere Bibelen?
DET å lese Bibelen fra perm til perm er ingen liten prestasjon. Har du noen gang gjort det? Har du gjort det flere ganger? Mange er stolte over å ha lest hele Bibelen. Det å finne tid til å lese Bibelen burde være noe av det viktigste — om ikke det aller viktigste — i ditt liv. Hvorfor det? Fordi du da vil få vite hva som står i historiens mest utbredte bok, den eneste boken som med rette gjør krav på å være inspirert av Gud. — 2. Timoteus 3: 16, EN.
Vi kan imidlertid gjøre mer enn bare å lese Bibelen og å gjøre oss kjent med hovedpoengene. Har du et sterkt ønske om å behage Gud og å dra full nytte av lærdommene i denne hellige boken? Da bør du følge det råd som apostelen Paulus gav til den unge mannen Timoteus: «Inntil jeg kommer, skal du særlig ta deg av skriftlesningen, forkynnelsen og undervisningen. Ta deg av alt dette [grunn på disse ting, NW], lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt. Gi akt på deg selv og din gjerning som lærer. Fortsett med dette! For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1. Timoteus 4: 13, 15, 16.
Det å grunne på Bibelens lære og fordype seg i den innebærer mer enn bare å lese i Bibelen. Det å lese Bibelen er i seg selv ingen garanti for at en person kommer til å anvende de opplysninger han tilegner seg, på rette måte, like lite som bare det å lese en bok om menneskehjernen kvalifiserer noen til å være hjernekirurg. Lytt derfor til et annet råd Paulus gav Timoteus: «Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av [behandler sannhetens ord på rette måte, NW].» — 2. Timoteus 2: 15.
Perspektiver åpner seg
Det krever studium å lære å behandle Guds Ord med dyktighet. Når en person studerer Bibelen omhyggelig, tenker over hva den sier, prøver å få tak i meningen, leser skriftstedene i sammenheng og tar i betraktning den historiske bakgrunn, kan det åpne seg helt uventede perspektiver i form av innsikt. Nå begynner han å høste personlig gagn av Guds Ord.
La oss ta et eksempel som viser at vi ikke kan lese et stykke i Bibelen og regne med å oppfatte meningen med mindre vi tar sammenhengen i betraktning. I Apostlenes gjerninger 17: 11 leser vi om dem som bodde i den greske byen Berøa, som lå ikke så langt fra Tessalonika: «Jødene der var mer høysinnet enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte.»
Ved første øyekast trekker vi kanskje den slutning at de kristne i Berøa var mer lærelystne enn de i Tessalonika. Men legg merke til vers 10 i det samme kapitlet. Der sies det at Paulus og Silas «gikk . . . til jødenes synagoge» for å forkynne Guds Ord. Og vers 12 sier at «mange av dem [jødene] kom til troen». Det verset gjør at vi må trekke en annen konklusjon. De hellige skrifter forteller oss at det ikke var de kristne i disse to byene som ble sammenlignet med hverandre, men jødene.
La du dessuten merke til hva det var som gjorde jødene i Berøa mer høysinnet? De gransket Bibelen ivrig. Professor Archibald Thomas Robertson kommenterte dette i Word Pictures in the New Testament og skrev: «Paulus forklarte daglig bibelske sannheter på en detaljert måte, slik han hadde gjort i Tessalonika. Istedenfor å ergre seg over Paulus’ nye utlegning gransket (anakrinō, som betyr å sile opp og ned, å foreta omhyggelige og nøyaktige undersøkelser, som i en rettssak . . .) jødene i Berøa skriftene på egen hånd.» De gransket ikke på en overfladisk måte. Nei, de gransket nøye for å få bekreftet det Paulus og Silas lærte dem ut fra skriftene om Jesus som den lovte Messias.
Hvis vi skal følge eksemplet til jødene i det gamle Berøa, er det derfor viktig at vi ikke bare leser Guds Ord, men også studerer det — ’gransker skriftene daglig’ — slik at vi forstår betydningen av det vi leser. På den måten kan vi øke vår verdsettelse av det som står i Bibelen, og i likhet med Timoteus bli mennesker som er i stand til å ’frelse både oss selv og dem som hører oss’. Hvordan det? Jo, i tillegg til at vi har lest skriftene, har vi også studert dem, slik at vi lydig kan handle i samsvar med det vi har lært. — Ordspråkene 3: 1—6.
En kilde til sanne verdier og profetier
La oss se på to andre grunner til at vi bør studere Bibelen. Det finnes ingen bedre kilde til moralske og etiske verdier enn Bibelen. For mange år siden kom en amerikansk pedagog med denne uttalelsen: «Jeg tror at bibelkunnskap uten universitetsutdannelse er bedre enn universitetsutdannelse uten bibelkunnskap.» Hvis kunnskap fra Bibelen skal bli en skatt for deg, må ditt motiv for å studere den være at du ønsker å anvende dens forskrifter og lære i det daglige liv, så du kan bli et bedre menneske, ’en som kan behandle sannhetens ord på rette måte’. — 2. Timoteus 2: 15, NW; Ordspråkene 2: 1—22.
Dessuten inneholder Bibelen profetier som er inspirert av Gud, og som allerede har fått en oppfyllelse, eller som holder på å gå i oppfyllelse nå i vårt århundre. Et studium av Bibelens profetier hjelper oss til å forstå betydningen av de nåværende verdensforholdene — kriger, hungersnød, splittede familier, voldskriminalitet — og til å forstå hvordan vi kan unngå å bli engstelige på grunn av det som skjer. (Lukas 21: 10, 11, 25—28) De opplysende svar som Gud gir gjennom Bibelen, gir oss løsninger på vår tids problemer og viser oss hvor vi befinner oss på tidens strøm, og hvordan vi kan legge fornuftige planer for framtiden. Disse svarene får vi gjennom den kanal som ’den tro og kloke, salvede tjener’-klasse utgjør, en kanal som benytter Selskapet Vakttårnet som sitt forlag. — Matteus 24: 45—47; 2. Peter 1: 19.
Salme 119: 105 sier: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» De som regelmessig studerer Bibelens sannhetsord og anvender dem, vil være blant dem som forstår Guds vilje og hensikt. De går på en opplyst sti og blir ledet trygt gjennom den hengemyr som dagens verden er i moralsk henseende.