Fra våre lesere

Hårtap  Artikkelen «Alopesi — den fortiede hårsykdommen» [22. april 1991] var av spesiell interesse for meg. Jeg begynte å miste håret da jeg var seks og et halvt år gammel. Til å begynne med var det ydmykende, men vennene mine og folk i sin alminnelighet var svært snille og kjærlige. Nå er jeg 64 år gammel, og jeg forstod egentlig ikke hvorfor jeg hadde mistet håret, inntil jeg leste deres artikkel. Tusen takk skal dere ha.

R. W., De forente stater

Jeg er en 16 år gammel jente, og jeg har lidd av alopesi siden jeg var ti år. Skolekameratene mine har ertet meg ved å gi meg klengenavn og prøve å rive av meg parykken. Det gjør meg trist og nedtrykt. Men artikkelen deres viste hvordan jeg kan mestre det ved å stole på Jehova. Jeg har også håp om å få håret mitt tilbake i hans nye verden.

C. B., De forente stater

Sladder  Takk for det dere skrev om emnet «Hvordan du kan beskytte deg mot sladder». [8. juni 1991] Det kom på det tidspunkt da jeg trengte det mest. Jeg har hatt problemer med en jente som var en god venninne av meg, men som har spredd skadelig sladder om meg. Deres artikkel hjalp meg virkelig til å forstå problemet og takle det.

M. P., De forente stater

Flørting  Jeg mottar Våkn opp! regelmessig. Men jeg synes dere var litt for strenge i artikkelen «De unge spør . . . Hva er galt med å flørte?» [8. mai 1991] Det var virkelig ikke noe galt i at gutten spurte Sara om hun ville sitte ved siden av ham. Og hvorfor i all verden er det galt å smile til en av det annet kjønn? Er det meningen at man skal skjære grimaser for å få andre til å holde seg borte?

W. T., De forente stater

Opplevelsen til den unge piken Sara viste klart at hun daglig ble utsatt for uønsket oppmerksomhet. Det er forståelig at hun syntes det var plagsomt. Når det gjelder det å smile, sa artikkelen tydelig at ’det ikke er galt å være utadvendt’. Det er stor forskjell på et vennlig smil og «et kokett smil», som artikkelen siktet til. — Utgiverne.

Kryssord  Takk for kryssordoppgaven i Våkn opp! for 8. juni 1991. Da jeg var på besøk hos besteforeldrene mine, begynte jeg å løse den. Men da jeg satte i gang, spurte bestefar om han kunne hjelpe meg. Jeg ble virkelig overrasket! Bestefar har aldri vært interessert i Bibelen. Men han leste skriftstedene, og jeg leste stikkordene. Omkring ti minutter senere kom tanten min og spurte om hun også kunne få være med. Bibelen pleide å være et forbudt emne hjemme hos besteforeldrene mine — men slik er det ikke nå lenger.

A. J., England

Lungene  Jeg bestemte meg for å skrive til dere etter at jeg leste artikkelen «Lungene — et mesterverk». [8. juni 1991] Dagen før jeg leste den, døde tanten min av lungekreft. Artikkelen økte min verdsettelse av den fantastiske kroppen vår. Den var også lett å forstå, og den hjalp meg til å innse hvor viktig det er at jeg tar vare på lungene mine og ikke forurenser dem [for eksempel med tobakk].

C. G., De forente stater

Omsorg for de eldre  Jeg tar meg av min far, som er svært dårlig. Søsknene mine hjelper ikke til, men i stedet sier de: ’Du er sterk. Du greier det’, eller: ’Du burde ha prøvd å få ham inn på et pleiehjem for mange år siden.’ Jeg begynte å synes synd på meg selv, for jeg innså at jeg ikke lenger hadde noen mulighet til å bli gift og få barn. Jeg fikk til og med følelsesmessige problemer. Men artiklene om emnet «Hedrer du de eldre?» [22. mars 1991] gav meg den trøst og styrke jeg trengte for å holde ut.

S. B., De forente stater