Fra funksjonshemmet til aktiv lovpriser av Gud
TO AV Jehovas vitner som forkynte fra hus til hus i februar 1984, henvendte seg til en kvinne i landsbyen Corcovada i Añasco i Puerto Rico. De hørte en lyd innefra og spurte kvinnen om det var en som var syk.
«Ja,» svarte hun, «det er mannen min. Han har vært syk i 14 år og er aldri ute av rommet unntatt når han skal bade og spise.»
De to vitnene spurte om de kunne få lov til å snakke med mannen. Hustruen sa at mannen ikke likte å snakke med noen, men dersom vitnene ønsket å gå inn, fikk de lov.
«Vi gikk inn i rommet,» forklarte et av vitnene, «og fant mannen liggende i sengen. Da vi så hvilken tilstand han var i, syntes vi synd på ham. Han var så svak at han skalv. Vi fortalte om Guds rike og håpet om å få leve i en verden uten sykdom, ja, til og med uten død. Tårene trillet nedover kinnene hans. Jeg spurte om han kunne tenke seg å leve i den nye verden, hvor det ikke vil være sykdom.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.
«’Ja,’» svarte han. «Vi tilbød oss å komme tilbake for å studere Bibelen med ham. Med hans samtykke kom vi tilbake, og studiet ble holdt mens han lå i sengen.
Etter noen få besøk foreslo jeg at han skulle begynne å sitte oppreist i sengen, slik at det ville bli lettere for ham å studere. Han prøvde, men til å begynne med kunne han ikke klare å sitte mer enn en kort stund før han ble trett. Etter noen få studier til ble han sterkere, og jeg foreslo at vi heller kunne studere i stuen. Han var enig, og hver uke hjalp vi ham, slik at han kunne gå ut i stuen.
Mannen gjorde fine fremskritt i sitt studium, selv om han bare så vidt kunne se og skalv så mye på hendene at det var vanskelig for ham å holde en lupe. Han fortalte oss at han i løpet av de 14 årene han hadde vært syk, ikke hadde vært til lege en eneste gang, fordi han var ute av stand til å forlate hjemmet. Vi sørget derfor for at han kom til lege.
Det ble utført en vellykket øyeoperasjon, og snart kunne han lese i Bibelen uten lupe. Han sluttet til og med å skjelve på hendene. Han begynte å gå regelmessige turer rundt huset. Til slutt var det bare om natten, når han skulle sove, at han lå i sengen. Kort tid etter begynte han å overvære våre kristne møter i Rikets sal.
Tilskyndt av sin kjærlighet til Jehova Gud og hans løfter begynte den tidligere funksjonshemmede mannen med tiden å snakke med andre om det han lærte. Og snart sluttet han seg til oss i forkynnelsen fra hus til hus, noe som virkelig overrasket naboer og venner. Helsen hans ble så mye bedre at han til og med begynte å arbeide på gården sin.»
I november 1988 ble denne opplevelsen fortalt under et kretsstevne for Jehovas vitner, og mannen, Pedro Martínez, var framme på plattformen. Senere, i november 1989, symboliserte han sin innvielse til Jehova ved å bli døpt i vann.