De unge spør . . .

Hvorfor blir jeg holdt utenfor?

«Det var den tøffeste hindringen jeg har støtt på.» — Craig.

«Jeg var svært ensom.» — Jessica.

«Jeg var så frustrert.» — Chris.

«Det gjorde meg sint og opprørt. Jeg gråt og gråt.» — Sommar.

«Jeg ble forvirret og virkelig såret.» — Erin.

BESKRIVER disse uttalelsene en eller annen katastrofe? Nei, de kommer fra personer som forteller om de vonde følelsene de fikk fordi de ble holdt utenfor av sine jevnaldrende da de var yngre. Hvis du noen gang er blitt holdt utenfor av en kameratflokk eller av ungdommer du ønsket å være venner med, vet du hvor vondt det kan være.

Det er selvsagt bare naturlig å ha et ønske om å bli godtatt av sine jevnaldrende. Sosiologer sier at vi mennesker er selskapelig anlagt; vi har en naturlig tilbøyelighet til å slutte oss til andre. Dette behovet er spesielt sterkt når du er i tenårene. Micalah, som er 14 år gammel, sier: «Vi føler oss godtatt og sikre på oss selv når vi er sammen med folk som har de samme interessene som oss.» Slike felles interesser kan omfatte det å ha samme smak når det gjelder idrett, mat, aktiviteter på skolen, klær og musikk. En bestemt hobby eller en spesiell form for underholdning kan også holde en gruppe venner sammen.

Problemene oppstår når de bånd som binder en gruppe sammen, blir brukt som et trangsynt påskudd for å utelukke andre ungdommer. Brendan husker tilbake: «Hvis du ikke hadde de rette tennisskoene, passet du ikke inn. Du fikk ikke være med i gjengen.» Hvor tåpelig dette enn kan synes å være, kan det virkelig være sårende at alle andre er moderne, og at du ikke er det.

Når du ikke bør passe inn

Spør deg selv: «Ønsker jeg egentlig å være med i den kameratflokken i det hele tatt?» Også i bibelsk tid prøvde ofte egensindige ungdommer å få andre til å være med dem. «Kom og bli med oss,» lokket de. «Du skal få kaste lodd med oss om dette.» Men Bibelen advarer: «Min sønn, slå ikke lag med dem, sett ikke foten der de ferdes! De løper jo lett etter det som er ondt.» — Ordspråkene 1: 11—16.

På samme måte kan du i dag bli fristet til å prøve å få være med i en eller annen populær kameratflokk. Men hva slags ungdommer er det der? De er kanskje glad i fornøyelser, men er de gudfryktige? Vil det å være sammen med dem bygge opp ditt forhold til Gud, eller vil det rive det ned? «Dårlig selskap ødelegger gode vaner,» advarer 1. Korinter 15: 33.

Spør også deg selv hva det vil koste å passe inn. ’Du blir utsatt for mye press for at du skal tilpasse deg,’ sier en ung pike som heter Grace. ’Da jeg var yngre, bannet jeg, for vennene mine sa: «Bare gjør det!» Jeg gjorde det rett og slett fordi jeg ikke ville bli holdt utenfor.’ Forfatteren Mary Susan Miller forteller om en annen ungdom som inngikk kompromiss for ikke å bli holdt utenfor. Han sørget med vilje for å få dårligere karakterer, «slik at han ikke skulle virke flinkere enn de klassekameratene han ville være venner med». — Childstress!

Det er selvsagt ikke noe galt i å gjøre seg rimelige anstrengelser for å komme overens med andre. (Jevnfør 1. Korinter 9: 19—23.) Men når det å bli godtatt av andre betyr at en må røyke, bruke narkotika, drikke alkohol, føre et stygt språk, le av slibrige vitser, ha sex før ekteskapet eller noe lignende, er det rett og slett galt. Det er å gå for langt! Det er heller ikke fornuftig å la andre unge bestemme hvordan du skal snakke, kle deg eller pynte deg.

Dessuten får de kristne påbud om ikke å være sammen med slike som er fremmedgjort for Gud. Jesus sa om sine disipler: «Verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (Johannes 17: 14) Er det ikke bedre å ha Guds godkjennelse enn å være godtatt av jevnaldrende som ikke tjener Gud? — Jevnfør Jakob 4: 4.

Å passe inn blant medkristne

Hva hvis du i tillegg har problemer med å passe inn blant medkristne — ungdommer som deler din tro og overbevisning? Kanskje det er gode grunner til det.

Du er for eksempel kanskje ny på stedet, og ungdommene der er gjerne sjenerte eller forsiktige overfor fremmede. Når de blir bedre kjent med deg, vil tingene sannsynligvis forandre seg. Jessica opplevde det da familien hennes flyttet til en annen av Jehovas vitners menigheter. Hun forteller: «Alle var svært vennlige og hyggelige mot meg, men likevel tok det omkring et år før jeg følte at jeg virkelig hørte til der. Når jeg tenker tilbake, skjønner jeg at det tar tid å bygge opp et godt forhold til andre.» Jessica legger til at det å ta del i felttjenesten sammen med andre i den nye menigheten var en stor hjelp til å føle seg hjemme der.

Stephen viser til en annen side ved det å bygge opp et vennskap. Han sier: «I flere år ble jeg holdt utenfor fordi jeg var sjenert. Så innså jeg at hvis jeg ønsket å få venner, måtte jeg selv ta initiativet.» Hva ble resultatet? Jo, nå har han mange gode venner. Det kan du også få hvis du anstrenger deg litt. I stedet for å vente på at andre skal prøve å bli kjent med deg, kan du prøve å bli kjent med dem. Inviter noen ungdommer hjem til deg, eller spør foreldrene dine om de nye vennene dine kan få være med på noen av familiens aktiviteter. Det kan bli begynnelsen til varige vennskap.

Hvis andre imidlertid ikke reagerer positivt på dine bestrebelser, kan det ofte skyldes misforståelser. Apostelen Paulus ble unngått av de kristne i Jerusalem på grunn av deres misforståtte oppfatning om at han fremdeles forfulgte de kristne. Først etter at det ble ordnet opp i saken, ble Paulus godtatt av menigheten der. (Apostlenes gjerninger 9: 26—28) Hvis du også er blitt offer for en misforståelse — kanskje på grunn av skadelig sladder — hvorfor ikke gjøre det du kan for å ordne opp i tingene?a

Det er likevel ikke alle problemer som kan løses på en enkel måte. Noen ganger danner til og med kristne ungdommer klikker og holder andre utenfor uten grunn. Det kan være svært vondt for dem det går ut over. Det hjelper imidlertid å huske at dine jevnaldrende i likhet med deg er unge og har en stund igjen før de blir virkelig modne. Med tiden vokser de kanskje fra tendensen til å danne klikker. Men inntil disse ungdommene viser en mer kristen holdning, er det sannsynligvis best for deg at du ikke har noe særlig med dem å gjøre. — Se 2. Timoteus 2: 20, 21.

«Gi plass i hjertet»

I mellomtiden må du ikke la situasjonen gjøre deg bitter. Du kan kanskje prøve å snakke med foreldrene dine eller en kristen tilsynsmann om saken. Husk også at de kristne får beskjed om å ’bære over med hverandre’ selv om de har rimelig grunn til å beklage seg. (Kolosserne 3: 13) Tiffany, som ble avvist av en gruppe unge, forteller: «Jeg bad til Jehova om styrke til å holde ut, og jeg prøvde å være objektiv. Jeg prøvde også ikke å la det gå for hardt inn på meg.»

Bibelen oppfordrer dessuten de kristne til å «gi plass i hjertet» med hensyn til hvem de omgås. (2. Korinter 6: 13) Forskerne Jane Norman og Myron Harris sier følgende om folk som danner en klikk: «De begrenser vennekretsen sin og nekter seg muligheten til å bli kjent med hvordan mennesker som er forskjellig fra dem selv, tenker og handler.» Det er mange andre — deriblant slike som er eldre enn deg — som du kan ha som venner.

Innse dine feil

Du må kanskje også innse den ubehagelige muligheten at du gir folk god grunn til å unngå deg. Unge Dana oppdaget for eksempel at kristne ungdommer som var åndeligsinnet, unngikk henne. Var de snobbete? Nei, hun innrømmer: «Språket mitt og måten jeg kledde meg på, var verdslig», det vil si upassende for en kristen. Så selv om andre var vennlige og hjertelige, holdt de seg unna henne i selskapelig sammenheng.

Dana forandret seg. Hun sier: «Jeg skjønte at jeg måtte bli mer åndeligsinnet dersom jeg skulle passe inn.» Må du gjøre lignende forandringer? Hvis du gjør det, vil du ikke bare bli venner med gudfryktige ungdommer, men også med Gud selv. — Jevnfør Ordspråkene 27: 11, EN.

Du har kanskje også enkelte personlighetstrekk som virker støtende på folk. Wally forteller: «Jeg hadde en tendens til å snakke for mye og snakke om ting folk ikke var særlig interessert i. Da jeg ble klar over hvor irriterende det var for andre, begynte jeg å arbeide med min personlighet. Jeg tror det hjalp meg til å passe bedre inn blant andre.» Hvis du snakker om saken med dine foreldre eller andre voksne du har tillit til, kan du få vite om du har lignende feil. Kanskje forholdene kan bli bedre bare ved at du er vennligere, eller ved at du snakker mindre og lytter mer.

Det kan føles vondt å bli holdt utenfor, men det er ingen katastrofe. Vær tilfreds med å vite at hvis du har en gudfryktig personlighet og virkelig bryr deg om andre, vil du aldri mangle venner.

[Fotnote]

[Bilde på side 25]

Det er sårende å bli holdt utenfor