Hva Bibelen sier

Hvorfor julen ikke er noe for de kristne

’JULEFEIRING er forbudt ved lov! De som feirer jul eller er hjemme fra arbeidet 25. desember, vil bli straffet!’

Det høres kanskje rart ut, men dette ble faktisk lovbestemt på 1600-tallet. Puritanerne sørget for at det ble forbudt å feire jul i England. Hva var det som førte til at de så bestemt motsatte seg julefeiring? Og hvorfor er det millioner i vår tid som mener at julen ikke er noe for de kristne?

Hvor kom egentlig julen fra?

Du blir kanskje overrasket over å få høre at det ikke var Jesus Kristus som innførte julefeiringen, og at han og disiplene hans i det første århundre ikke feiret jul. Vi hører faktisk ikke noe om julefeiring før 300 år etter Kristi død.

Mange som levde på den tiden, tilbad solen, for de følte at de var sterkt avhengig av dens årlige syklus. Omstendelige seremonier var knyttet til soltilbedelsen i Europa, Egypt og Persia. Det sentrale tema i disse høytidene var at lyset vendte tilbake. På grunn av solens tilsynelatende svakhet om vinteren bønnfalt man solen om at den måtte vende tilbake fra ’fjerne vandringer’. Under høytidene var det lystigheter, festing og dansing, man pyntet hjemmene med lys og dekorasjoner, og man gav hverandre gaver. Høres dette kjent ut?

Soltilbederne trodde at en ubrent julekubbe hadde magisk kraft, at bål kunne gi solguden styrke og gjenopplive ham, at hus som var pyntet med eviggrønne planter, ville skremme bort demoner, at kristtornen måtte tilbes som et løfte om solens gjenkomst, og at kvister fra mistelteinen kunne bringe lykke hvis man hadde dem på seg som amuletter. Hvilken høytid får alt dette oss til å tenke på i dag?

I det hedenske Roma var desember en viktig høytidsmåned lenge før julen ble innført der. Den ukelange saturnalia-festen (til ære for Saturn, jordbruksguden) og feiringen av Dies Natalis Solis Invicti (Den ubeseirede sols fødselsdag) fant sted på den tiden av året. Dessuten ble 25. desember betraktet som fødselsdagen til Mithra, persernes lysgud.

Ble hedningene kristnet?

I et forsøk på å omvende disse hedningene begynte man i strid med Bibelens lære å blande kristne trosoppfatninger sammen med hedenske, og derfor valgte kirken en dato for julen som falt sammen med den viktigste hedenske høytiden. Og hva med juleskikker? Encyclopedia of Religion and Ethics innrømmer at de fleste juleskikkene «ikke [er] ekte kristne skikker, men hedenske skikker som er blitt antatt eller tolerert av kirken». Man mente tydeligvis at hvis man bare gav disse skikkene en kristen ferniss, så ville de som deltok i dem, bli kristne.

Men disse skikkene førte ikke til at hedendommen ble kristnet; de førte tvert imot til at kristendommen ble hedensk. På 1600-tallet ble puritanerne så urolige på grunn av julens tydelig hedenske natur at høytiden ble forbudt ved lov i England og i noen av de amerikanske koloniene. Man ble straffet for å feire jul eller for bare å være hjemme fra arbeidet første juledag. I New England i USA ble det ikke lov å feire jul før i 1856.

Men det er én faktor i forbindelse med julen som er viktigere enn hvordan kirken, hedningene eller puritanerne så på julen før i tiden. Det som teller mest for de sanne kristne, er hvordan Jesus Kristus ser på julen.

Hvordan ser Jesus Kristus på julen?

Hvis en høytid skulle bli feiret til ære for deg, ville det ikke da ha hatt betydning at du godkjente feiringens karakter? Vi gjør derfor vel i å spørre: Sier Bibelen noe om hvordan Jesus ser på tradisjoner som er gjennomsyret av hedendom?

Jesus fordømte religiøse ledere som gikk på akkord med den rene tilbedelse for å vinne tilhengere. Han sa til slike ledere: «Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste tilhenger, og når dere har klart det, gjør dere ham til en som fortjener helvete [ødeleggelse, Phillips’ oversettelse] dobbelt så mye som dere selv.» — Matteus 23: 15.

De nye tilhengerne skulle ikke vinnes ved at hedenske og kristne trosoppfatninger ble blandet sammen. Paulus, en av Jesu apostler, skrev til de kristne som bodde i Korint: «Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger.» (1. Korinter 10: 21) Og i det neste brevet han skrev til dem, tilføyde han: «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! . . . Hvordan kan Kristus og Beliar [Djevelen] være enige?» — 2. Korinter 6: 14, 15.

Hvis en omsorgsfull mor fikk se at barnet hennes plukket opp et sukkertøy fra en kloakkfylt avløpsrenne, ville hun ha forlangt at det straks kastet det fra seg. Tanken på at barnet skulle spise det — i det hele tatt ta på det — virker frastøtende på henne. Selv om mange synes julen er en hyggelig høytid, er den blitt plukket opp fra skitne, avskyelige steder. Jesus ser på det på samme måte som profeten Jesaja, som sa til de sanne tilbedere på sin tid: «Bryt opp, dra bort . . . ! Rør ikke ved noe urent!» — Jesaja 52: 11.

De sanne kristne i vår tid feirer derfor ikke jul. Andre synes kanskje det er rart, men de kristne har samme syn på tradisjoner som Jesus. Da noen spurte ham: «Hvorfor overtrer dine disipler tradisjonen fra menn i tidligere tider?», svarte han: «Og hvorfor overtrer dere Guds bud på grunn av deres tradisjon?» Og han tilføyde: «Dere [har] gjort Guds ord ugyldig på grunn av deres tradisjon.» — Matteus 15: 2, 3, 6, NW.

De sanne kristne i vår tid viser at de er forent med Jesus, ved at de utøver den «gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne». — Jakob 1: 27.

[Uthevet tekst på side 13]

«Hvorfor overtrer dere Guds bud på grunn av deres tradisjon?» — Matteus 15: 3, NW