Et blikk ut i universet

Av Våkn opp!s medarbeider på Hawaii

ER DET mulig å se bakover i tiden? Svaret er ja.

Hver gang vi ser opp på en stjerneklar himmel, kaster vi faktisk et blikk bakover i tiden. Men hvor kan vi reise for å oppleve et slikt fascinerende glimt av fortiden? De gamle polynesierne fulgte stjernene for å oppdage Hawaii, og i dag er det mange som kommer til disse øyene fordi de ønsker å observere stjernene. Men de oppdager også astronomisk teknologi av ypperste klasse — en teknologi som gjør menneskene i stand til å se mye lenger bakover i tiden.

La oss reise til øya Hawaii, som er den største øya i delstaten. Der skal vi dra opp til toppen av den utslokte vulkanen Mauna Kea. Oppe i en høyde av 4205 meter over havet skal vi besøke et av verdens fineste observatorier, som er bygd for at man skal kunne se ut i universet.

Opp på Mauna Kea

Vi starter tidlig om morgenen, og kjøreturen opp til toppen av Mauna Kea er lang og veien svingete. Vi forlater det tropiske klimaet nede ved foten av vulkanen, hvor det faller over 5000 millimeter regn i løpet av et år, og kommer til de golde fjellsidene lenger oppe, hvor snøen kan ligge i mange måneder. Etter å ha passert tregrensen befinner vi oss på en bratt og dårlig grusvei. Nå forstår vi hvorfor det var nødvendig med en firehjulsdrevet bil.

Omsider når vi toppen og ser at det er mange observatorier der. Luften er frisk og klar. Vi parkerer bilen og går ut. Vi begynner straks å fryse på grunn av den friske og kalde vinden. Men når vi ser oss rundt, blir vi svært opprømte. Vi står på en naken vulkan høyt over skydekket og ser ut til å være avskåret fra å se noe som helst av landjorden og havet rundt oss.

Hvorfor her?

Tidlig i 1960-årene begynte astronomer å bygge det første observatoriet på øya Hawaii for å kunne se ut i verdensrommet og bakover i tiden. Men hvorfor plasserte de det her, på toppen av en vulkan på en øy langt ute i Stillehavet?

Det er fire hovedgrunner til at dette er et sted som er spesielt egnet til utforskning av stjernehimmelen: (1) svært mange klare netter pr. år; (2) den klare og stabile luften skaper få forstyrrelser for sikten; (3) det er svært lite lys om nettene, og i byene på øya er det bestemmelser som begrenser lysbruken om natten; (4) den svært lave luftfuktigheten. Hvorfor er den siste faktoren viktig? Jo, fordi noen instrumenter påvirkes av fuktighet.

Selv med det blotte øye kan vi lett merke de usedvanlige atmosfæriske forholdene som gjør dette til et utmerket sted å studere verdensrommet fra. Det er ikke rart at Mauna Kea regnes for å være et bortimot perfekt sted for stjernekikking.

Inne i observatoriene

Vi treffer guiden vår og blir med henne til W. M. Keck-observatoriet. Her er det største og desidert kraftigste teleskop som er blitt laget til dags dato.

Når vi kommer dit, blir vi fort klar over at astronomene ikke kikker i teleskopene med det blotte øye. Nei, den tiden er forbi. Nå bruker vitenskapsmennene kraftige datamaskiner og annet avansert utstyr når de skal foreta observasjoner. Dette utstyret er i stand til å se flere milliarder ganger mer enn det blotte øye kan se.

Er det ikke forbløffende? Ved hjelp av denne teknologien kan astronomene samle så mye informasjon i løpet av noen dager at de etterpå vil bruke flere måneder på å analysere den.

Guiden henleder nå vår oppmerksomhet på det som gjør at W. M. Keck-observatoriet stiller i fremste rekke når det gjelder astronomisk teknologi — teleskopets enestående utforming. Vi får se 36 sekskantete speil, som hver er omkring 1,8 meter i tverrmål. De tilsvarer et speil på ti meter i diameter.

En pressemelding fra foreningen for astronomisk forskning i California beskriver hvordan teleskopet virker. Den sier: «Med speil som er elektronisk plassert med en nøyaktighet på en milliondels tomme — det er 1000 ganger mindre enn tykkelsen på et menneskehår» — og med bare en fjerdedel av speilene på plass er det «allerede like kraftig som det fem meter brede Hale-teleskopet i Palomar-observatoriet» i California.

Men det er ikke alt. Guiden forteller at man nettopp har fått bevilgninger til et teleskop som skal stå ved siden av det første, som enda ikke er helt ferdig. Disse to teleskopene vil fungere som et par kjempekikkerter som gjør at man kan se lenger ut i verdensrommet enn man noensinne hadde trodd var mulig. Det er virkelig spennende å være her!

I denne høyden har vi imidlertid ikke lyst til å bli for opprømte, for her er det en åpenbar fare for å pådra seg hypoksi — manglende tilførsel av oksygen til forskjellige deler av kroppen. Vi merker at vår skarpsindighet ikke er på topp, idet vi strever for å samle tankene og formulere oss. Hvis vi beveger oss for fort eller bruker for mye energi så høyt oppe, kan vi faktisk bli plaget av hodepine, kvalme og besvimelsesanfall. Dette er så visst ikke stedet for folk med dårlig helse.

Etter at vi hadde vært oppe på toppen i fire timer, var det derfor på tide at vi kom oss ned til 2800 meters høyde. Til nå har det vært en begivenhetsrik dag.

Hva forteller stjernene oss?

I 2800 meters høyde er det plass og utstyr til rundt 50 astronomer og annet personell. Her er det også et senter for besøkende, hvor de kan høre forelesninger om observatoriene på Mauna Kea.

Dessuten finnes det en ekstra attraksjon for dem som ønsker å bli der lenger. Når det blir mørkt, får de se på stjernene gjennom et 28 centimeter bredt teleskop og høre ledsagende kommentarer fra en vitenskapsmann ved Hawaii universitet. Hvis du i likhet med oss blir der lenger, kommer du ikke til å bli skuffet. Det er mildest talt en utmerket måte å lære om stjernenes vitnesbyrd på og en flott avrunding av en høyst uvanlig dag.

Du lurer kanskje på hvorfor vi tidligere sa at vi kan se bakover i tiden. Et eksempel kan hjelpe deg til å skjønne dette. Tenk for eksempel på Andromedagalaksen. En klar natt kan man se lyset fra den med det blotte øye. Vitenskapsmennene vet hvor langt borte fra jorden denne universøya av stjerner befinner seg, og de vet at lyset har en hastighet på rundt 300 000 kilometer i sekundet, så derfor har de fastslått at lyset du kan se komme fra Andromedagalaksen, er 1,5 millioner år gammelt! Ja, når vi ser på stjernene er det faktisk som om vi ser bakover i tiden.

Med disse nye, avanserte teleskopene på Mauna Kea kan menneskene nå se enda lenger bakover i tiden og enda lenger ut i verdensrommet. Det er fordi moderne teleskoper er så mye kraftigere enn det blotte øye. Ja, det er anslått at moderne teknologi gjør astronomene i stand til å se stjerneskinn som er åtte milliarder år gammelt! Ved å få slike opplysninger håper de å forstå bedre hvordan stjernene oppstod, og hvordan universet har antatt sin form.

Dette har virkelig vært en dag utenom det vanlige for oss som har vært på besøk her. Det vi har sett, kommer til å bli husket lenge. Det astronomene ser og kommer til å se i framtiden, gjør at vi blir forbløffet over skaperverkets under. Vi vil ikke lenger bare kaste et blikk opp på den stjerneklare nattehimmelen og så se ned igjen. For framtiden vil vi huske denne anledningen og den vakre utkikksposten her oppe på fjellet.

Måtte slike opplevelser få oss alle til å verdsette Ham som skapte universet, som er en slik kilde til undring for oss. — Jesaja 40: 26; 42: 5.

[Bilderettigheter på side 25]

California Association for Research in Astronomy