De unge spør . . .

Hva kan jeg gjøre hvis foreldrene mine ikke støtter meg i troen?

MANGE kristne ungdommer har ikke-troende foreldre. «Jeg er den eneste i familien som studerer Bibelen,» sier en 12 år gammel jente. «Og moren min vil at jeg skal slutte.» Andre har foreldre som forsømmer å ta ledelsen på det åndelige område. Slike forhold kan være en stor prøve for en oppriktig ungdom som ønsker å tjene Gud.

Det er vanskelig å prøve å være en sann kristen uten hjelp og oppmuntring fra foreldrene. Men du kan lykkes! Mange eksempler, både fra fortiden og fra vår tid, viser det.

Trofaste ungdommer i bibelsk tid

Tenk på Abel, sønn av det første menneskepar, Adam og Eva. Adam og Eva skulle ha gitt barna sine fullkommen åndelig støtte. Men de gjorde opprør og vendte Jehova ryggen og overlot barna sine til seg selv i religiøs henseende. Abel syntes ikke synd på seg selv og tillot ikke at foreldrenes mangel på åndelighet fikk dempe hans egen verdsettelse av hellige ting. Han lærte tydeligvis det han kunne, om Skaperen. Jehova kommuniserte med Adams sønner Kain og Abel, og Abel utviklet et godt forhold til Gud og vokste opp til å bli en troens mann. «Ved tro frambar Abel for Gud et mer verdifullt offer enn Kain, og ved denne tro fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig.» — Hebreerne 11: 4; 1. Mosebok 4: 2—15.

Josjia er et annet eksempel på en ungdom som måtte klare seg uten at foreldrene støttet ham religiøst sett. Faren hans, kong Amon av Juda, ble myrdet da Josjia bare var åtte år. Mens kong Amon levde, gjorde han «det som var ondt i Herrens øyne, likesom hans far Manasse hadde gjort. Amon ofret til alle de gudebildene som hans far Manasse hadde laget, og han dyrket dem. . . . Han bare øket sin syndeskyld». (2. Krønikebok 33: 22, 23) Prøv derfor å forestille deg den fordervelige åndelige atmosfæren Amons sønn Josjia må ha vokst opp i.

Likevel gjorde Josjia «det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i sin ættefar Davids fotspor . . . han [begynte] å søke sin ættefar Davids Gud. Og i det tolvte året [da han var cirka 20 år gammel] begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhauger og Asjera-pæler og utskårne og støpte gudebilder». — 2. Krønikebok 34: 2—4.

Hvordan utviklet Josjia en slik styrke uten en fars hjelp? Han fikk hjelp fra andre åndelige menn, slike som øverstepresten Hilkia og riksskriveren Sjafan. Deres gode åndelige innflytelse på den unge Josjia hjalp ham til å ’oppfylle lovbudene’. (2. Kongebok 23: 24; 2. Krønikebok 34: 14—19) Disse lovbudene påla kongene å lage en egen avskrift av dem og studere dem dag og natt. (5. Mosebok 17: 18; Josva 1: 8) Det at Josjia gjorde det, bidrog uten tvil mye til hans åndelige vekst.

Å finne hjelp i dag

Du kan også vokse åndelig sett, selv om du ikke får den støtte du kunne ønske deg fra foreldrene dine. En kan ofte få hjelp fra åndelige brødre, søstre, mødre og fedre i Jehovas vitners menigheter. (Markus 10: 30) Det er kanskje noen åndeligsinnete ungdommer i menigheten du kan bli venn med. Eller kanskje er det noen eldre vitner som vil vise deg interesse. En farløs tenåring som heter Jerry, ble for eksempel spurt av en eldste i menigheten om å være med ham på et hjemmebibelstudium. Etter studiet tok de ofte en matbit på en kafé og satt og snakket sammen. «Han ble som en far for meg,» sier Jerry. I dag er Jerry gift og er menighetstjener. Han er dypt takknemlig for den hjelpen den eldste gav ham.

Har en som er eldre enn deg, tilbudt seg å hjelpe deg på noe vis? Hvorfor ikke takke ja? Og hvis ingen har kommet med et slikt tilbud: Vis litt initiativ til å etablere sunne vennskap. Du kan til og med prøve å henvende deg til en av tilsynsmennene i menigheten. Kanskje trenger du en som kan lede et hjemmebibelstudium med deg eller hjelpe deg med å forberede oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen.a Eller kanskje trenger du ganske enkelt sunn omgang med familier. Det er forståelig om du kvier deg for å gjøre dine behov kjent på denne måten. Men husk at de eldste i menigheten er blitt satt til å ivareta de åndelige behov til alle i menigheten — innbefattet de unge. (1. Peter 5: 2) De kan være til stor hjelp.

Gjør noe for å få støtte hjemme

Betyr så dette at du ikke kan gjøre noe for å forbedre situasjonen hjemme? Slett ikke. Ta for eksempel en ungdom som heter Joe. Han beskriver den åndelige støtten hans ikke-troende foreldre gir ham, som «begrenset». Likevel innrømmer Joe at han faktisk kan ha bidratt til denne mangelen på støtte. Hvordan det? Vel, da Joe først begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, later det til at han gjorde lite for å anvende det han lærte, i sitt daglige liv. Så han fortsatte å være ulydig mot foreldrene sine. Som naturlig var, så de liten grunn til å studere Bibelen selv, langt mindre til å oppmuntre ham til å fortsette med det.

Hva med deg? Hvis du har ikke-troende foreldre, gir da din oppførsel dem grunn til å tro at ditt ønske om å tjene Gud er alvorlig ment? Kristne hustruer blir formant til å vinne sin ikke-troende mann ved sin gode livsførsel. Kan foreldrene dine på samme måte bli vunnet «uten et ord» hvis du er mer lydig og respektfull mot dem? (1. Peter 3: 1; Efeserne 6: 1—3) Er det ikke i så fall mer sannsynlig at de ville støtte deg?

Men hva om foreldrene dine er kristne, men ikke gjør det de burde for å hjelpe og oppmuntre deg? Uansett hva grunnen er, kan du gjøre mye for å fremme en god åndelig atmosfære hjemme ved å være et godt eksempel. (1. Timoteus 4: 12) Når tiden er inne til å gå på kristne møter, bør du være ferdig påkledd og klar til å dra. Tilby deg å utføre ekstra arbeidsoppgaver i huset, så foreldrene dine også kan være klar i tide. Hvem vet — kanskje din begeistring for møtene vil smitte over på dem.

Leder foreldrene dine et ukentlig hjemmebibelstudium med deg? Hvis ikke, hvorfor ikke be dem om å gjøre det? Spør da på en vennlig måte, uten å mase eller klage. Når studiet blir holdt, bør du ikke tvinge dem til å ’hale’ svarene ut av deg; vær grundig forberedt, så du kan engasjere deg. Gjør ditt til at det skal bli en hyggelig stund. Det kan meget godt være at dette oppmuntrer foreldrene dine til å holde studiet regelmessig.

Hva om anstrengelsene dine møter liten respons? Ikke gi opp. (Galaterne 6: 9) Gi åpent uttrykk for din kjærlighet til Gud og Bibelens sannhet. Ikke mist din nidkjærhet med hensyn til å hjelpe andre til å lære om Gud, og ikke slutt å se på dette arbeidet som presserende. Fortsett å ’bygge deg selv opp på din aller helligste tro og be med hellig ånd’. (Judas 20) En ung jente som heter Laverne, gjør akkurat det. «Jeg har bestemt meg for ikke å la faren min hindre meg i å lære sannheten,» sier hun. «Så jeg studerer Vakttårnet på egen hånd istedenfor å se på TV.b Jeg leser også i Bibelen hver morgen. Jeg deltar i forkynnelsesarbeidet ved å gå ut med andre kristne brødre og søstre.»

Vis samme besluttsomhet. Ikke la mangel på støtte hjemme gjøre deg motløs. Forbli sterk i din overbevisning. Hvis mulig, bør du søke vennskap med åndeligsinnete jevnaldrende og noen som er eldre enn deg i menigheten. Men med eller uten hjelp må du være fast besluttet på å opprettholde ditt vennskap med Gud. Du kan stole på at han vil holde deg oppe. — Jevnfør Salme 119: 116.

[Fotnoter]

[Bilde på side 19]

Modne medlemmer av menigheten kan hjelpe ved å vise deg interesse