Hva Bibelen sier

Er Gud et mysterium?

«Hva er et mysterium? I det store og hele er et mysterium en sannhet som ifølge sin natur er umulig å forstå eller bevise. . . . Hva er et religiøst mysterium? Det er en av Guds sannheter som vi er forpliktet til å tro på selv om vi verken kan forstå den eller bevise den. Hva er de største religiøse mysterier? Det er mysteriene om den hellige treenighet, inkarnasjonen og gjenløsningen.» — Abrégé de lʹexposition de la doctrine chrétienne, 1901 (Forkortet redegjørelse for den kristne lære)

SLIK oppsummerer en bok som er skrevet i begynnelsen av det 20. århundre, den romersk-katolske kirkes syn på mysterier. Publikasjonen Guide des difficultés de la foi catholique (Veiledning i vanskelige punkter i den katolske tro), 1989, viser dessuten at slike læresetninger fremdeles er av interesse, ved å si: «Det skyldes ikke bare en personlig dragning mot gåtefulle realiteter at en kristen erkjenner tilstedeværelsen av et visst antall mysterier i sin religiøse tro. Hvis han tror på dem, er det utelukkende på grunnlag av Guds Ord.» Men hva sier «Guds Ord»? Er Gud et mysterium?

Kan vi vite alt om Gud?

Bibelen gir oss faktisk mange opplysninger om Gud som en Person, om hans egenskaper og om hvordan han handler med menneskene. Men den forklarer også at hans visdom og forstand ligger utenfor den menneskelige fatteevne. Profeten Jesaja sier at Guds veier og tanker er mye høyere enn menneskets. — Jesaja 55: 8, 9.

At det er umulig å vite absolutt alt om Gud, bør ikke overraske oss. Selv om for eksempel vår kunnskap om universet stadig øker, innrømmer vitenskapsmenn at de sannsynligvis aldri vil komme helt til bunns i mysteriene om det uendelig lille eller det uendelig store. Så hvordan skulle noen skapning fullt ut kunne forstå dybdene i Guds visdom, han som er Skaperen? Job innrømmet overfor Jehova: «Jeg har talt om ting jeg ikke forstår, om det som er så underfullt at jeg ikke kan skjønne det.» (Job 42: 3; jevnfør Romerne 11: 33.) Fullstendig kunnskap om Gud ligger derfor i visse henseender utenfor vår begrensede fatteevne. Mange kirkesamfunn har imidlertid læresetninger som beveger seg utenfor rammene for disse enkle iakttagelsene.

Mer mystisk enn nødvendig?

Det nye katolske oppslagsverket Théo sier: «I kirkens lære kan ordet mysterium også anvendes på det Gud åpenbarer om seg selv, for eksempel når det gjelder hans treenige eksistens.» Som i mange andre teologiske bøker er det her utviklet en underforstått forestilling om at ’siden kunnskap om Gud nødvendigvis er mystisk, bør det ikke overraske oss at Gud er en treenighet, og at denne treenigheten er et mysterium’. Er et slikt resonnement velbegrunnet?

For det første er det mange bøker, deriblant The New Encyclopædia Britannica, som innrømmer at «verken ordet treenighet eller den klart formulerte lære som sådan forekommer i Det nye testamente». Dessuten viser denne lærens historie at den har kombinert mange forestillinger hentet fra hedenske filosofier som ble innlemmet i kirkens trosbekjennelser atskillige tiår etter apostlenes død. Det finnes således ikke noe pålitelig bevis for at mysteriet om treenigheten bygger på Bibelen.a

Tenk over følgende: Ettersom det er umulig å vite alt om Gud, ville det da være rimelig at Gud skulle tilsløre sin egen identitet? Nei, han vil at alle mennesker skal kjenne ham. (Johannes 17: 3; jevnfør Hebreerne 8: 11.) Og ville det være rimelig at de som virkelig ønsker å behage ham, skulle tilsløre hans identitet? Vi kan belyse dette ved et eksempel. Hvis den eneste muligheten en har til å se et vakkert landskap, er gjennom et vindu, ville det da være fornuftig å la vinduet dugge til og si: ’Det kan like gjerne være tildugget, for vi kan likevel ikke se detaljene’? Selvfølgelig ikke. Bibelen og sunn fornuft viser at vår kunnskap om Gud nødvendigvis er begrenset. Men disse begrensningene rettferdiggjør på ingen måte at vi bytter ut vår kunnskap om Gud med en mystisk læresetning som treenighetslæren, som bare tjener til å bringe forvirring i vår forståelse av ham.

Mysterier — hedenske og kristne

Noen bibeloversettelser bruker riktignok ordet «mysterium», men det har ikke da betydningen «skjult kunnskap», slik dette ordet vanligvis oppfattes. Som Théo med rette minner oss om: «Ordet mysterium har ikke den samme betydningen her. For kristne betyr det noe som vanligvis er skjult eller utilgjengelig, men som Gud ønsker å fortelle dem . . . og la dem få oppleve.»

Det greske ordet my·steʹri·on («mysterium» eller «hellig hemmelighet») ble benyttet 20 ganger av apostelen Paulus i en spesiell betydning. Han brukte det om en hellig hemmelighet som lenge hadde vært skjult, men som Gud åpenbarte da han sendte Jesus til jorden. Jesus Kristus, menneskehetens frelser, var den fremste del av den lovte «ætt» som Gud ville benytte for å gjenløse menneskeheten. Han var den som ’alle folk på jorden skulle bli velsignet’ gjennom, og som skulle ha medarvinger i himmelen. (1. Mosebok 3: 15; 22: 18; Romerne 8: 17) Disse hemmelige eller mystiske kjensgjerningene ble holdt skjult for Guds før-kristne tjenere, men ble åpenbart av Jehova da tiden var inne. (Efeserne 1: 9; Kolosserne 1: 26) Heldigvis er denne kunnskapen ikke forbeholdt bare noen få utvalgte — slik tilfellet er med religiøse mysterier i visse religioner — men skal gjøres kjent for så mange mennesker som mulig uten forskjell. — Efeserne 6: 19, 20.

Tilbe Gud i sannhet

Bibelen inneholder tilstrekkelig med opplysninger til at vi kan tilbe Gud på den måten han godkjenner. Den lærer ikke om en treenighet, men åpenbarer tydelig Jehovas overhøyhet og Jesu underordnede stilling. Jesus sa for eksempel: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 14: 28; 1. Korinter 15: 28) Bibelen viser også at den hellige ånd er Guds virksomme kraft, som leder hans trofaste tjenere. — Apostlenes gjerninger 2: 1—4.

Da Jesus snakket med en samaritansk kvinne, viste han at for å kunne behage Gud, må en tilbe ham «med ånd og sannhet». Han tilføyde at «Faderen ser etter slike som sine tilbedere». (Johannes 4: 21—24) Det er opp til hver enkelt av oss å søke etter denne nøyaktige kunnskapen, som vil bringe oss velsignelser hvis vi stoler på Guds Ord framfor å godta menneskelagde, mystiske tradisjoner, som er et svik mot det.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 26]

Ettertrykk forbudt