Galileis teleskop — bare begynnelsen!

DA Galilei rettet teleskopet han hadde funnet opp, mot himmelen, fikk han se noe helt nytt. Han kunne se ti ganger så mange stjerner som noe menneske før ham hadde sett. Melkeveien var ikke bare en tåke, men bestod av et mylder av stjerner i forskjellige størrelser. Månen ble forvandlet for øynene hans — den så ikke lenger ut som skinnende porselen; den hadde fjell, kratre og tørre havområder.

Noen måneder senere fikk han øye på fire av Jupiters måner. Deretter så han de vakre ringene rundt Saturn. Da han rettet teleskopet mot Venus, la han merke til at planeten hadde forskjellige faser, små forandringer i lysstyrke og utseende. Disse fasene kunne bare forklares hvis planeten beveget seg rundt solen. Men hvis én planet beveger seg rundt solen, da må også de andre — jorden innbefattet — gjøre det, tenkte han. Han hadde rett. I året 1609 ble derfor jorden rystet i sin hellige, opphøyde stilling som det påståtte sentrum i universet.

Men anerkjente oppfatninger ble ikke forlatt så lett. Den katolske kirke slo fast at «det syn at jorden ikke er universets sentrum, og at den til og med har en daglig rotasjon, er . . . uansett en gal oppfatning». Galilei ble stevnet for inkvisisjonen og tilbrakte sine siste leveår i husarrest. Religiøs dogmatisme kunne imidlertid ikke stagge den nysgjerrigheten som oppfinnelsen av teleskopet hadde vakt. Den utfordring det var å avdekke universets hemmeligheter, tiltrakk seg stadig flere vitenskapsmenn.

Nå, etter nesten 400 års intense studier, har kunnskapen om universet økt dramatisk. Forskjellige typer stjerner er blitt identifisert, for eksempel røde kjemper, hvite dverger og pulsarer. I de senere år er det langt ute i verdensrommet påvist kvasarer — gåtefulle objekter som utstråler enorme mengder energi. Og man tror at det i mange galakser skjuler seg mystiske svarte hull — en slags kosmiske virvelstrømmer som er ufattelig sterke.

Kraftige teleskoper gjør det mulig for astronomene å speide langt ut i rommet og på den måten faktisk reise milliarder av år tilbake i tiden, helt til den ytterste grense for det synlige univers. Et uendelig antall stjerner og galakser er blitt oppdaget, noen så langt borte at lyset fra dem ifølge beregningene har brukt mer enn 15 milliarder år på å nå hit.a

Stjerner i sin alminnelighet er svake radiokilder, og noen himmellegemer, for eksempel pulsarer og kvasarer, er blitt oppdaget hovedsakelig ved hjelp av radioteleskoper. Som navnet indikerer, fanger disse teleskopene opp radiobølger istedenfor lys. Siden 1961 er flere hundre kvasarer blitt oppdaget, mange av dem i utkanten av det kjente univers.

Oppgaven med å kartlegge universet var større enn det Galilei overhodet kan ha forestilt seg. Først i dette århundret har menneskene begynt å forstå hvor stort universet egentlig er, med sine milliarder av galakser som er ufattelig langt fra hverandre.

Fysikeren Robert Jastrow prøver å hjelpe oss til å forstå avstandene i universet ved følgende sammenligning: Tenk deg at solen var på størrelse med en appelsin. Da ville jorden bare være et sandkorn som gikk i bane rundt solen ni meter unna. Jupiter ville være som en kirsebærstein som kretset omkring appelsinen et kvartal borte, og Pluto ville være enda et sandkorn, ti kvartaler fra appelsinen. I samme målestokk ville solens nærmeste nabostjerne, Alfa Centauri, være 210 mil unna. Hele melkeveisystemet ville være som en mengde appelsiner, spredt utover med omkring 320 mils mellomrom og med en samlet diameter på tre millioner mil. Vi mister snart oversikten, selv når alt er forminsket.

Det er ikke bare avstandene som er forbløffende. Etter hvert som vitenskapsmennene har avslørt universets hemmeligheter, er det blitt påvist merkelige fenomener. Det finnes nøytronstjerner med så stor massetetthet at bare en teskje av materien veier like mye som 200 millioner elefanter. Det finnes små stjerner som kalles pulsarer, som blinker opptil 600 ganger i sekundet. Og så har vi selvfølgelig de fascinerende svarte hullene som vitenskapsmennene spekulerer over. Svarte hull kan ikke ses, men deres umettelige appetitt på lys og materie vil kanskje røpe deres gåtefulle nærvær.

Mye er selvfølgelig fremdeles et mysterium, tilslørt av de enorme avstandene og av evigheten. Men hva har vitenskapsmennene hittil oppdaget om universet? Kaster det de vet, nytt lys over hvordan og hvorfor universet ble til?

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

Radioteleskopet ved Jodrell Bank i England ble bygd i 1957 og var det første som var fullt styrbart

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Jodrell Bank Radio Telescope