På leting etter en mening

SIDEN Charles Darwins tid har biologene øvd et enormt press for å få folk til å godta teorien om at livet er et resultat av utvikling og dermed egentlig er uten mening. Men mange avviser instinktivt dette. Et ungt ektepar som ser på sitt vakre, nyfødte barn, vil ha vanskelig for å tro at dette nye livet ikke har noen mening. For dem er det et mirakel som beriker livet deres.

Også noen vitenskapsmenn er uenige i at livet er en ren tilfeldighet. Hvorfor? På grunn av det et oppslagsverk (The Encyclopedia Americana) kaller «den usedvanlige graden av kompleksitet og orden hos levende skapninger». Det sier videre: «En grundig undersøkelse av blomster, insekter eller pattedyr viser at delene er ordnet i et nesten utrolig nøyaktig system.»

Etter å ha betraktet et slikt komplisert system og en slik orden — som en kan se selv i de enkleste livsformene — sa den sørafrikanske vitenskapsmannen dr. Louw Alberts ifølge avisen Cape Times: «Jeg oppnår større intellektuell tilfredsstillelse ved å godta at det finnes en Gud, framfor bare å godta at det [livet] ble til ved en tilfeldighet.» Den britiske astronomen sir Bernard Lovell snakket om den kjemiske sammensetningen i levende organismer og sa: «Sannsynligheten for at . . . en tilfeldig hendelse skulle føre til at ett av de minste proteinmolekylene ble dannet, er ufattelig liten. . . . Den er egentlig lik null.»

I tråd med dette skrev astronomen Fred Hoyle: «Hele biologiens vedtatte byggverk [fastholder] at livet oppsto rent tilfeldig. Etter hvert som biokjemikerne oppdager stadig mer om livets fryktinngytende kompleksitet, blir det imidlertid stadig klarere at sjansene for at livet oppsto tilfeldig er så små at de helt kan utelukkes. Livet kan ikke ha oppstått på slump.» — Det intelligente univers.

Hva betyr dette? Hvis livsformene ikke ble til ved en tilfeldighet, må de ha blitt konstruert. I så fall må de ha hatt en Konstruktør. Og for en Konstruktør! Salmisten sa med rette: «Jeg er skapt på skremmende, underfull vis.» (Salme 139: 14) Men hva sier dette oss med hensyn til om livet har en mening eller ikke?

Jo, også menneskene konstruerer og lager ting. De lager jetfly, oljeraffinerier, kraftverk og mye, mye annet som er mer eller mindre avansert. Men menneskene konstruerer og bygger ikke slike kompliserte ting uten grunn. Alt blir laget i en bestemt hensikt.

Det menneskene har laget, kommer ikke engang i nærheten av å kunne måle seg med det ærefryktinngytende, kompliserte system som livsformene utgjør. Vi forstår derfor at livets Konstruktør helt sikkert ikke ville ha skapt liv uten å ha en hensikt med det. Det er toppen av ufornuft å tro at vi ble ’skapt på underfull vis’ og så overlatt til oss selv, uten veiledning og uten en mening med livet.

På leting etter en mening

Det at Skaperen skapte menneskene for at de skulle oppfylle en hensikt, blir også sterkt underbygd av det faktum at vi mennesker instinktivt leter etter en mening med livet. Psykologen Gilbert Brim snakket om menneskenes instinktive behov for en slik mening da han sa: «Mange kan utvikle seg og finne utfordringer på arbeidsplassen. Men de som ikke kan det, oppsøker spesielle utfordringer og prøver å oppnå resultater på andre måter: ved å gå ned i vekt, mestre et særlig vanskelig slag på golfbanen, lage den perfekte omelett eller gjøre noe spennende — enten det er henggliding eller eksperimentering med nye matretter.» Psykiateren Viktor Frankl påstod til og med: «Menneskenes streben etter å finne en mening med livet er den viktigste drivkraften i dem.»

La oss undersøke noen av de målene folk setter seg i livet.

Hva gir livet mening?

Da en tenåring ble spurt om hvilke mål hun hadde i livet, sa hun: «Drømmen er å få en pen leilighet, en pen bil og en pen kjæreste jeg kan være sammen med i bilen. Jeg vil ha det behagelig. Jeg tenker på meg selv. Jeg er ute etter det som gjør meg selv lykkelig, ikke det som gjør hele samfunnet lykkelig.» Hvis du synes dette høres selvisk ut, så har du rett. Det er selvisk. Men dessverre er det ikke en uvanlig holdning.

Men tilfredsstiller ganske enkelt det å jage etter materielle ting og fornøyelser behovet for å leve et meningsfylt liv? Nei. Hvis fornøyelsene er vårt eneste mål, er de ikke tilfredsstillende. De som gjør fornøyelser til det viktigste i livet, ender vanligvis opp med de samme følelsene som en rik konge i gammel tid hadde. Han brukte sin makt og rikdom til å utforske datidens forskjellige fornøyelser. Hør hvilken konklusjon han kom til:

«Jeg samlet meg også sølv og gull og rikdom fra andre konger og land. Jeg skaffet meg sangere og sangerinner og det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner. . . . Se, alt var tomhet og jag etter vind.» — Forkynneren 2: 8, 11.

Mange finner tilfredsstillelse i en karriere eller i å bruke sin mentale eller fysiske styrke for å nå det som ser ut til å være prisverdige mål. Etter en stund tilfredsstiller imidlertid ikke en karriere fullt ut behovet for å leve et meningsfylt liv. Peter Lynch, omtalt som en «superstjerne i investering», gav opp sin lønnsomme karriere da han innså at det var noe alvorlig galt i livet hans. Hva var det? Forholdet til familien. Han innrømmet: «Jeg elsket det jeg holdt på med, men jeg begynte å tenke, og det gjorde noen andre også: Hvorfor . . . gjør vi dette? Jeg vet ikke om noen som på dødsleiet har ønsket at de hadde brukt mer tid på kontoret.»

En tenåringsjente viste derfor et visst mål av likevekt da hun tenkte over sine mål i livet og sa: «Én av drømmene mine er å gjøre karriere. Men jeg tror den største drømmen er å få en lykkelig familie.» Ja, familien vår kan gi livet mål og mening. En ung, gift kvinne sa: «Svært tidlig i livet så jeg på det å bli far eller mor som én av grunnene til at man ble født, som én mening med livet, og det stilte jeg aldri spørsmål ved.»

Andre leter etter en mening med livet på andre måter. Noen — sannsynligvis medregnet de vitenskapsmennene som påstår at livet er en tilfeldighet, uten mening — finner det meningsfylt å strebe etter kunnskap. Evolusjonisten Michael Ruse skrev: «Vi har et vitebegjær, og det hever oss over dyrene. . . . Å gi videre til våre barn den visdom som er blitt samlet gjennom tidene, i tillegg til vårt pågangsmot og våre resultater, er blant de største behov og plikter vi har. . . . Vår søken etter kunnskap og de gode resultatene det har gitt, er et av de beste kjennetegn på den menneskelige natur.»

Noen synes det gir livet mening å tjene en bestemt sak. De arbeider for fredning av sjeldne dyrearter eller slåss mot forurensning og ødeleggelsen av miljøet. Omtenksomme mennesker kjemper for barnas rettigheter eller arbeider for de hjemløse eller de fattige. Noen kjemper mot narkotikamisbruk. Slike enkeltpersoner utretter noen ganger mye godt, og det de gjør, gir livet deres mening.

Frustrasjoner og skuffelser

Vi må imidlertid erkjenne at menneskene ofte blir skuffet i sitt arbeid, selv når de har prisverdige mål. Foreldre som viser stor kjærlighet og virkelig anstrenger seg for å oppdra barna sine, mister dem noen ganger i ulykker eller i sykdom eller ved at de blir kriminelle eller narkomane. Barna blir kanskje besmittet av denne verdens selviske ånd når de vokser opp, og unnlater å gjengjelde foreldrenes kjærlighet.

De som arbeider uselvisk med miljøvern, blir ofte frustrert over kommersielle interesser eller over det faktum at andre rett og slett ikke bryr seg. De som arbeider for at fattige skal få det bedre, blir motløse av at oppgaven er så stor. En som finner karrieren sin meningsfylt, blir frustrert når han må gå av med pensjon. En forsker som synes det virkelig er tilfredsstillende å strebe etter kunnskap, blir oppgitt når livet går mot slutten og det fremdeles finnes så mange ubesvarte spørsmål. En som har brukt hele livet på å bygge opp en formue, ser at han til slutt må overlate den til andre.

I gammel tid beskrev den kongen som ble sitert tidligere, noen av disse skuffelsene da han sa: «Jeg ble lei av alt mitt strev, alt slitet jeg har hatt under solen. Jeg må jo overlate alt til den som kommer etter meg. Hvem vet om det blir en vis eller en dåre som skal rå over det jeg har vunnet med mitt strev og min visdom under solen.» — Forkynneren 2: 18, 19.

Er livet så blottet for mening som disse sannhetsordene ser ut til å antyde? Er alle de mål menneskene jager etter, bare en hjelp til å komme seg gjennom de 70, 80 eller 90 årene de kanskje får leve? Er disse målene ut over det egentlig uten mening? Nei. De viser oss faktisk noe svært viktig om den måten vi er skapt på, og de utgjør et bevis for at livet virkelig har en fantastisk mening. Men hvordan kan vi finne denne meningen?

[Bilder på side 7]

Noen synes at streben etter kunnskap gir livet mål og mening

Menneskene bygger ikke kompliserte ting uten å ha en hensikt med det

[Rettigheter]

Foto: NASA