«Så ikke noe går til spille»
Av Våkn opp!s medarbeider i Ghana
JEG traff ham i det lille verkstedet hans i Labadi, en forstad til Accra, hvor han sagde og høvlet for hånd med forbløffende energi. Han heter Adams Akuetteh. Han er 70 år gammel og har vært snekker i 50 år.
Da jeg spurte ham om hva han så på som høydepunktet i sitt yrkesliv, svarte han straks at det var de fire årene han hadde brukt under byggingen av de nye lokalene ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Nungua i Ghana. Dette var fra 1984 til 1988.
«Hva gjorde du på byggeplassen?» spurte jeg.
«Jeg arbeidet med forskalingene og hjalp taktekkerne.»
«Det virker som om du blir best husket i forbindelse med spikerforsyningen på byggeplassen,» sa jeg forsiktig.
«Spiker, ja. Spiker er dyrt i Ghana, vet du. På den tiden kostet et halvt kilo spiker 15—20 kroner. Derfor sa jeg til meg selv: ’Kan vi ikke bruke noen av spikrene om igjen? Det vil jeg prøve på.’
Dermed begynte jeg, på eget initiativ på fritiden. Da lederen for prosjektet oppdaget det, ble han glad. Han gav meg denne jobben fast. Hver morgen i fire år finkjemmet jeg derfor plassen for løse spiker. Jeg var også nøye med å trekke ut spikrene i forskalingsmaterialene.»
«Kastet du de spikrene som var butte, eller som var bøyd?»
«Nei. De butte spikrene ble brukt på nytt i myk ved, eller en kunne bore hull først og bruke dem i hard ved. De bøyde spikrene benket jeg én etter én med hammeren.»
«Syntes du ikke at jobben var ensformig og kjedelig?»
«En ungdom ville kanskje ha syntes det, men ikke jeg. Prosjektlederen sa til meg at jeg sparte Selskapets penger, Jehovas penger, så jeg var fornøyd. Det var en spesiell glede for meg å se haugene med forskjellige sorter resirkulerte spiker vokse. Da pleide jeg å si til meg selv: ’Nå ligger jeg foran taktekkerne!’ Men så forsvant haugene. Da ropte taktekkerne fra taket etter mer. Dermed måtte jeg få sving på sakene igjen.»
«Hva gjør du nå som byggearbeidet er ferdig?»
«Jeg er i heltidstjenesten igjen og venter på at dere skal komme for å utvide avdelingskontoret i Ghana. Da skal jeg være der og samle spiker for å spare penger — og det med glede.»
I fire år gjorde han noe som andre ville betrakte som simpelt arbeid. Men Adams Akuetteh, «spiker-’reparatøren’ ved avdelingskontoret i Ghana», så det aldri slik. Med glede gjorde han dette for å spare penger for Jehova!
Slik tenkte Jesus også. Selv om han hadde ubegrenset mirakuløs kraft til å frambringe flere brød, sa han etter et måltid: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs, så ikke noe går til spille.» — Johannes 6: 12.
[Bilde på side 31]
Adams Akuetteh, «spiker-’reparatøren’ ved avdelingskontoret i Ghana»