Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g92 8.6. s. 22–24
  • Dromedaren — Afrikas anvendelige transportmiddel

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Dromedaren — Afrikas anvendelige transportmiddel
  • Våkn opp! – 1992
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Et nyttig dyr før . . .
  • . . . og nå
  • Laget av deler som er blitt til overs?
  • Kamel
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
  • Kamelen — det fantastiske ørkendyret
    Våkn opp! – 1978
  • Kamel
    Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
  • Et besøk på Omdurmans dromedarmarked
    Våkn opp! – 1995
Se mer
Våkn opp! – 1992
g92 8.6. s. 22–24

Dromedaren — Afrikas anvendelige transportmiddel

Av Våkn opp!s medarbeider i Tchad

FØRSTE gang du ser en dromedar som bykser i vei på sine ulenkelige ben, med nesen i været og med pukkelen svaiende fra side til side, blir du virkelig forbløffet. Ja, noen får inntrykk av at dromedaren, den enpuklete kamelen, er laget av deler som ble til overs etter skapelsen!

Hvorfor den merkelige pukkelen, den lange halsen, de spinkle bena, for ikke å nevne de lange, vakkert bøyde øyevippene? Selv om dromedaren virker klossete, er den blitt satt stor pris på opp gjennom tidene.

Et nyttig dyr før . . .

Det ser ut til at denne kamelen ble brukt i stor utstrekning allerede på Abrahams tid. Abraham selv skaffet seg mange slike dyr mens han var i Egypt. (1. Mosebok 12: 16) Ja, han kan faktisk ha gjort den berømte ferden fra Ur i Kaldea til Kanaans land på ryggen av en kamel.

Job var kameleier. Flokken hans talte cirka 3000 dyr og var med på å gjøre ham til en av de rikeste menn i den delen av verden. (Job 1: 3) Folk i Egypt og i andre områder har derfor verdsatt kamelen i minst 4000 år.

Dromedaren ble innført i resten av Nord-Afrika i det andre århundre. Dens eiere utviklet et nomadisk levevis i Sahara, noe som ville ha vært umulig uten den.

Etter hvert opprettet disse nomadene ruter gjennom ørkenen og begynte med slavehandel. De fikk tak i slaver utenfor Sahara og satte dem til å arbeide i isolerte oaser som det var umulig å flykte fra til fots.

Lange kamelkaravaner fraktet salt gjennom ørkenen til steder hvor dette var sjeldent og derfor svært etterspurt. Selv om dromedarens plass i slavehandelen er borte, og dens betydning i salthandelen er betydelig mindre, er den fremdeles langt fra avleggs.

. . . og nå

Kamelkaravaner er fremdeles vanlige i Sahel-området, den sørlige delen av Sahara. Dette er en transportmåte som ikke har forandret seg siden Abrahams tid. Nomadestammene er helt avhengige av kamelene sine. Dyrene er akkurat like livsviktige for nomadenes livsstil nå som det de har vært i flere tusen år.

Nomadenes største behov er transport — av seg selv, av vann, av matvarer og av alle husholdningsvarer som trengs. I tillegg melker de kamelene og tar godt vare på pelsen. Av kamelhår lager de klær, tepper og telt. Huden brukes som lær, og kjøttet spises.

Karavanene tilbakelegger cirka fire mil om dagen. Men i nødsfall kan noen dromedarer løpe 16 mil på én dag. Det kan være avgjørende når vannkildene er flere mil unna.

Kamelen blir ikke bare brukt i de vidstrakte ørkenområdene. Den er ennå et vanlig syn, og det er fremdeles vanlig å høre dens klynking og snøfte- og gurglelyder på mange markeder i Sahel-området. Kamelene blir brukt til å frakte folk og handelsvarer fra landsbygda til markedet, ofte med bører på over 200 kilo.

Kamelavl for kjøttproduksjon holdes fram som et praktisk alternativ etter hvert som kvegavl blir stadig vanskeligere på grunn av ørkenspredningen. I 1990 ble det spist cirka 1300 kameler i Ndjamena, hovedstaden i Tchad, i tillegg til et ukjent antall i landdistriktene. Mer enn én uerfaren reisende fra den vestlige verden er blitt overrasket over å få vite at det billige «storfekjøttet» han kjøpte på markedet, i virkeligheten var kamelkjøtt.

I hovedstaden er det ikke uvanlig å møte ett eller flere av disse dyrene på vandring i gatene med svære kornsekker og en fører på ryggen. Føreren leverer kanskje varer hjemme hos folk, eller kanskje han simpelthen ser etter mulige kunder.

I noen landsbyer i de tørre områdene i landet blir kamelene brukt til å dra opp vann fra svært dype brønner. En diger bøtte eller vannsekk festes i enden av et langt tau og fires ned i brønnen. Den andre enden av tauet legges over en talje cirka en meter over brønnåpningen og festes deretter i kamelen. Gutten på kamelryggen kommanderer den til å dra, og bøtten med det dyrebare innholdet kommer opp av brønnen.

Laget av deler som er blitt til overs?

En nærmere titt på dromedaren viser at de forskjellige delene åpenbart ble konstruert slik at den var i stand til å tilpasse seg et varmt og tørt klima. Disse delene er ikke bare tilfeldigheter fra naturens side. De gir kamelen klare fordeler i dette ugjestmilde området på jorden.

Hvorfor så lang hals? Dette gir kamelen et lignende fortrinn som det sjiraffen har, nemlig å kunne ete fra trærne. I likhet med sjiraffen tar den ofte til seg føde fra de tornete akasietrærne som er vanlige i Sahel-området. Mesteparten av året regner det ikke, og det er derfor ofte lite vegetasjon på bakken. Trærne overlever fordi de har lange røtter, og de blir den opplagte føde for kamelene.

Hvorfor de lange bena og de rare føttene? I tillegg til at de lange bena er til fordel for kamelen når den skal nå opp til trærne, gjør de det også mulig for den å oppnå stor fart. På avstand virker det som om dromedaren lunter av gårde i et bedagelig tempo, men fotgjengere som prøver å holde følge med en av dem, oppdager snart at den kommer ganske langt for hvert steg.

De store, nesten runde klovene er ganske myke og ser ut til å spre seg ut når kamelen trår ned, noe som gir kamelen den fordelen at den lett kan gå i sand. De små, harde klovene til en ku og hovene til en hest har lett for å synke ned i sanden, men kamelen holder seg oppå. Undersiden av foten er fra fødselen av dekket av tykk, hard hud som forhindrer forbrenninger på grunn av den varme ørkensanden.

Kamelene har imidlertid vanskelig for å gå i gjørme, og derfor forsvinner de fra det sørlige Sahel-området i regntiden. Eierne deres fører dem inn i ørkenen for at de ikke skal skli og kanskje brekke ben eller skade seg på annen måte.

Hva med den berømte pukkelen? Noen sier kanskje til deg at den er til å lagre vann i, men den består faktisk hovedsakelig av fett og er egentlig et matlager. Pukkelen til en underernært kamel er gjerne liten og kan til og med henge slapt ned, men etter noen uker med nok mat retter den seg opp igjen.

Forresten kan baktriakamelen, den topuklete kamelen, som passer bedre i de kaldere ørkenene i Sentral-Asia, lett krysses med dromedaren, den enpuklete kamelen. Det tyder på at de to artene bare er variasjoner innen samme «slag». — 1. Mosebok 1: 24; se også Våkn opp! for 8. desember 1988, side 25.

Hvorfor så lange, flotte øyevipper? Lenge før lange, falske øyevipper kom på moten, hadde kamelene ekte vipper, og det hadde de ikke bare av kosmetiske hensyn. Vippene beskytter øynene mot sand når det blåser, slik at kamelen kan fortsette å gå hvor andre dyr ville ha blitt blindet og vært nødt til å stoppe. De spalteformede neseborene hindrer sand i å trenge inn når kamelen puster inn, og begrenser væsketapet ved å holde på fuktigheten når den puster ut.

Dette og andre karakteristiske trekk gir kamelen den berømte evnen til å kunne gå i flere dager uten å drikke. Den kan med letthet overleve et væsketap på opptil en tredjedel av kroppsvekten. Men når den drikker, så drikker den virkelig. Det er kjent at kameler i løpet av ti minutter kan drikke så mye som 135 liter vann for å erstatte væsketapet sitt. Det var derfor litt av en oppgave Rebekka påtok seg da hun sa seg villig til å vanne ti kameler! — 1. Mosebok 24: 10, 19.

Selv om kamelen kan virke underlig for uerfarne, er den ingen tilfeldighet eller «attpåklatt» i skaperverket. Den er ikke noen merkelig blanding av deler som andre dyr ikke kunne bruke. Den er kanskje ikke så elegant som hesten eller så fargerik som påfuglen, men innbyggerne i Nord-Afrika verdsetter virkelig dromedaren som en velsignelse fra Gud, et vitnesbyrd om en intelligent Skaper. — Åpenbaringen 4: 11.

[Bilder på side 23]

Med lang hals, pukkelrygg, tåputer og lange øyevipper er dromedaren godt skikket til å leve i ørkenen

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del