Den anvendelige oljepalmen

Av Våkn opp!s medarbeider i Nigeria

LYDEN fra ekwe-tamtamtrommen ble sterkere. Signalet skapte liv og røre i den stille og fredelige landsbyen, og folk fikk det svært travelt. Året var 1937, og høstingen av oljepalmen var begynt i Igboland i Øst-Nigeria.

To dager tidligere hadde landsbyhøvdingen fått melding om at moden frukt var begynt å falle fra de ville palmetrærne, og han hadde gitt folket beskjed om å forberede seg til høstingen. Arbeiderne ble organisert, machetene ble slipt, og klatrebøylene ble reparert. Disse enkle bøylene, som var laget av tre og polstret med tau, skulle bære vekten av klatrerne når de entret opp i trestammene med hoppende bevegelser.

Høstingen av oljepalmen

Matthew var 12 år gammel og ivrig etter å komme i gang. Han hadde øvd seg med klatrebøylen. Før hadde han hjulpet kvinnene med å samle de avhogde grenene, men i år skulle faren la ham klatre i de laveste trærne. Han skulle få betaling for hver fruktklase han skar ned. Men det han var mest interessert i, var spenningen ved å være klatrer, noe alle ungguttene i landsbyen gledet seg til.

Da Matthew hørte tamtamtrommen, skyndte han seg ut av landsbyen sammen med faren og de andre klatrerne. Arbeidet var ikke bare en frukthøsting, det var også en konkurranse mellom erfarne klatrere. De kunne briljere med sine klatreferdigheter når de klatret oppover stammer som var mer enn ni meter høye, og deretter opp i kronene, som bestod av store, fjærlignende blad som økte treets høyde med fem meter.

Alt fra såpe til vin

’Hvorfor skaper palmetrærne så mye oppstyr?’ spør du kanskje. Fordi denne anvendelige planten er av så stor verdi for folk. Morgenen etter ville de olivenstore fruktene i en klase bli skilt fra stengelen. De kaliumrike stenglene ville det så bli laget såpe av. Mesteparten av frukten ville bli solgt for eksport, og resten ville bli foredlet der i landsbyen.

Matthew hadde ofte sett moren koke frukten for å myke opp det fiberrike fruktkjøttet som omgir de harde nøttene. Dermed kunne hun presse oljen ut av de myke fibrene med hendene. Etterpå knuste hun nøttene med steiner for å få ut kjernene. Fra dem fikk hun palmekjerneolje. Hun brukte oljen i matlagingen, som salve og i lampene. De harde skallene ble til brensel.

Matthew kunne også ha fortalt om et nyttig bruksområde for palmebladene — taktekking. Han kunne ha strøket fingrene over matten han lå på, og vist at den også var laget av palmeblad. Fibrer fra bladstilkene ble det tvunnet tau og flettet kurver eller fisketeiner av. Og gjerder av palmeblad holdt dyrene borte fra grønnsakhagene. Jamsranker vokste på enkle rammer laget av bladstilker. Av bladribbene ble det laget sopelimer til å feie huset med.

Det er ikke rart at landsbyens eldste førte streng kontroll med hoggingen av palmegrenene! Skjødesløs hogging kunne ødelegge produktiviteten til trærne og ta livet av dem. Derfor var også veverfuglene så upopulære. De ribbet palmebladene for materiale til å veve reir av, og dermed døde mange trær.

Men selv palmer som hadde veltet overende, kunne være nyttige. Det vokste sopp på de råtnende trestammene. Stammene ble også hjem for store billelarver — et godt og næringsrikt måltid når de ble stekt i palmeolje. Sevje som rant fra stengelen til hannblomstene, kunne gi mange liter palmevin. Når sevjen ble tappet direkte fra veltede trær eller fra levende trær, var den en forfriskende drikk. Den ble ofte brukt for å lage eddik og kai-kai (ogogoro), en sterk, alkoholholdig drikk som smaker som gin.

Moderne forbedringer

Mange forandringer har funnet sted siden 1937. Folk som betalte skolegangen sin med det de tjente fra palmeoljesalget, har flyttet inn til de større byene. Den en gang så glederike palmehøstingen hører fortiden til.

Store farmer bruker nå vitenskapelige metoder for å dyrke forbedrede arter av palmetreet. De nye typene er mer motstandsdyktige mot sykdom, gir høyere og tidligere avkastning og produserer frukt nesten på bakkenivå. Det gjør innhøstningen mye lettere. Spesielle, lange kniver og kroker brukes for å høste de høyeste trærne, slik at en sjelden eller aldri trenger å klatre. Men selv om de nye metodene er effektive, har de bare ikke den sjarm og spenning som høstingen i gammel tid hadde!

Foredlingsmetodene er også blitt forbedret. I store bedrifter er det kraftige maskiner som lett knekker nøttene. Restene av kjernene lages det palmekjerneblokker av — en viktig ingrediens i dyrefôr. De forskjellige oljetypene brukes både i spiselige varer (for eksempel margarin, sjokolade og is) og i andre ting (for eksempel vaskemidler, lys, parfymer, kosmetikk og smøremidler for industrien). Dessuten har eddiksyren fra den gamle palmevinen vunnet innpass som størkningsmiddel i gummiindustrien.

Matthew har ønsket velkommen den utviklingen som har funnet sted siden han for flere tiår siden var unggutt i Igboland. Samtidig har han fått lære noe annet om palmetreet. Han har studert Bibelen sammen med Jehovas vitner og har lært at Gud for lenge siden sa: «Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt.» (1. Mosebok 1: 11) Nå som Matthew vet hvordan palmetreet ble til, kan han gjøre mer enn å beundre og verdsette dette vakre treet. Han kan prise Jehova Gud, Skaperen av den anvendelige oljepalmen.

[Bilde på side 20]

En av oljepalmene høstes

[Rettigheter]

Peter Buckley/Photo Researchers