De unge spør . . .

Hva er galt i å snakke sammen?

’VI HAR ikke fast følge, vi bare snakker sammen.’ Slik beskriver 17-årige David sitt forhold til Tina.a De traff hverandre på et av Jehovas vitners stevner, og siden da har de regelmessig hatt lange samtaler i telefonen. David innrømmer at de er for unge til å utvikle et alvorlig forhold. Men han ser ikke noe galt i at de bare snakker sammen.

Mange unge som ikke får lov av foreldrene til å ha fast følge og gå ut med noen av det annet kjønn, får lov til å pleie vennskap med dem gjennom hyppige telefonsamtaler. Uskyldig moro? Kanskje. Men noen foreldre er urolige. «Det later til å være et stort problem her at svært unge tenåringer ’er sammen’ med andre unge tenåringer,» skriver en bekymret mor. «De går ikke ut med hverandre, men betrakter seg likevel som kjærester.»

Andre unge dyrker slike forhold ved å brevveksle. Brevene er kanskje ikke annet enn uskyldige uttrykk for vennskap. Men etter hvert får de ofte et stadig mer romantisk preg. Ungdommer som begynner å skrive med noen som er kjent for å være dårlige eksempler som kristne, kan også bli romantisk engasjert. Det blir kanskje sagt at brevvekslingen begynte som et oppriktig forsøk på å oppmuntre disse.

Uskyldige samtaler — eller hva?

Bibelen fordømmer ikke det å snakke eller brevveksle med noen av det annet kjønn. Kristne skal ’elske hele samfunnet av brødre’, og det innbefatter jevnaldrende av begge kjønn. (1. Peter 2: 17) Bibelen sier også at unge menn skal behandle «yngre kvinner som . . . søstre, i all renhet». (1. Timoteus 5: 2) Når dette prinsippet blir anvendt, kan unge menn og kvinner glede seg over rene, sunne forhold — ja, vennskap.

Men kristne ungdommer nyter vanligvis slike vennskap når flere er samlet. Når to ungdommer vier hverandre spesiell oppmerksomhet, begynner derfor forholdet å ligne en romanse, en forelskelse. Er dette nødvendigvis ensbetydende med at en har fast følge? De fleste ungdommer vil nok svare nei. Men tenåringer er ikke alltid sikker på hva voksne egentlig mener med fast følge.

Da noen unge ble bedt om å forklare hva det vil si å ha fast følge, sa mer enn halvparten at det betydde ’å gå ut med noen av det annet kjønn’. Andre sa at det var ’å bli bedre kjent med noen’. En uformell rundspørring blant noen kristne ungdommer gav lignende resultater. En 13 år gammel gutt sa: «Du har fast følge når du tar en jente med på kino, blir værende lenge ute og så følger henne hjem.»

En ordbok definerer «fast følge» som «person av det annet kjønn som man stadig er sammen med». Kan ikke ’stadig å være sammen med’ noen innbefatte det å snakke regelmessig med vedkommende, også i telefonen? En ung mann som heter Ivan, sier: «Det er egentlig å ha fast følge, spesielt hvis man har et avtalt tidspunkt da man skal ringe til hverandre, og hvis samtalen dreier seg om personlige ting.»

Boken The Family Handbook of Adolescence skriver: «Kontakt mellom gutter og jenter . . . blir ofte formidlet via lapper, brev og telefoner. Alle disse kommunikasjonsformene blir satt pris på [av de unge], for de gir rom for fortrolighet på avstand.» Likevel kan dype, romantiske følelser utvikle seg, akkurat som når en er sammen på andre måter. Tenk på en ung mann som heter Jack. Da han ble interessert i en ung kvinne, brukte han mye tid på å snakke med henne i telefonen. «Det er fullt mulig å bli kjent med en person over telefon,» sier Jack. «Du kan formidle tanker og til og med følelser i telefonen.» Jack og kjæresten hans ble gift. Ja, på grunn av store avstander har mange par for det meste bare «vært sammen» med hverandre via telefoner og brev!

Spørsmålet er derfor ikke hva man kaller det — at et par bare snakker sammen, at de treffer hverandre, eller at de har fast følge — spørsmålet er hva slags forhold de dyrker. Når en gutt og en jente er mye sammen, kan det iallfall se ut som en spirende romanse. Og ofte ser det ikke bare slik ut. Som forfatteren Jane Rinzler forklarer i boken Teens Speak Out: «Når noen liker hverandre . . . begynner de å treffe hverandre. Sannsynligvis starter det med at de snakker sammen i telefonen — kanskje én gang, kanskje noen få ganger.»

Farene ved å begynne tidlig

Hvis to personer er i den stilling at de kan gifte seg, kan det jo være helt i orden at de innleder et romantisk forhold. Men det er få tenåringspar som har ekteskap i tankene. Ifølge boken Adolescent Development av Barbara og Philip Newman er fast følge ofte bare en «form for atspredelse» blant tenåringer, en måte å ’oppnå status’ på blant andre ungdommer og en måte å «lære om det annet kjønn» på.

Men for de kristne er ekteskapet hellig, og det skal holdes i ære. (Hebreerne 13: 4) Enhver form for fast følge er derfor en alvorlig sak — ikke en slags lek. Og når en er for ung til å gifte seg, kan et nært forhold til noen av det annet kjønn altfor lett ende med bitterhet og sorg. Bibelen sier det slik: «Kan noen sanke glør i sitt fang uten at klærne begynner å brenne?» — Ordspråkene 6: 27.

Da Maria var 13 år, begynte hun forsøksvis å ha følge med gutter ved å «treffe» dem over telefon. Det var moro en stund. Men siden hun ikke var gammel nok til å gifte seg, ble hun etter hvert skuffet og frustrert. «Langvarig venting gjør vondt i hjertet,» sier Ordspråkene 13: 12. Hun måtte også ta den belastningen det var å skjule for foreldrene at hun hadde følge. «Hver gang telefonen ringte, var jeg redd for at noen andre skulle ta den — særlig mamma. Det var pinlig når hun spurte ’Hvem er det?’ og så la på fordi det ikke kom noe svar.»

Brevveksling kan også få følger. Tone utviklet for eksempel sterke følelser overfor en ikke-troende. Hun innrømmer: «Jeg begynte å skrive med ham, og vi er blitt mer enn bare venner. Han er alkoholiker, men jeg gjør mitt beste for å hjelpe ham. Tror dere det er mulig å få ham til å drikke mindre?» Tones forsøk på å spille rådgiver for en alkoholiker er imidlertid dårlig gjennomtenkt og vil sannsynligvis ikke lykkes. Hun kan lett ende opp i et ulykkelig ekteskap.b — 2. Korinter 6: 14.

La tenkeevnen vokte deg

Det gis et godt råd i Ordspråkene 2: 10, 11 (NW): «Når visdommen kommer inn i ditt hjerte, og kunnskapen blir behagelig for din sjel, da skal tenkeevnen holde vakt over deg, dømmekraften verne deg.» De unge lar ofte følelser styre sine avgjørelser. Men ved å bruke tenkeevne og dømmekraft kan du gjøre mye for å ’få ergrelser bort fra ditt sinn og holde det onde fra livet’. — Forkynneren 11: 10.

Dømmekraft hjelper deg til å forstå at du er i «ungdommens blomstring», en tid da seksuelle drifter og romantiske følelser er sterke. (1. Korinter 7: 36) Nær omgang med noen av det annet kjønn — enten ved samvær eller via telefon eller brev — har lett for å vekke lidenskap. Så hvorfor la en enkelt person bli gjenstand for spesiell oppmerksomhet? Riktignok ønsker du kanskje å lære hvordan du skal behandle personer av det annet kjønn. Men det kan du som regel gjøre ved å omgås dem når flere er samlet. Og selv da bør du unngå å innskrenke deg til en liten klikk av venner. ’Gjør større plass’ i din omgangskrets. (2. Korinter 6: 13) Hvis du gjør det, er det liten sjanse for at du utvikler romantiske følelser.

Betyr dette at du aldri kan skrive eller snakke i telefonen med noen av det annet kjønn? Nei. Faren ligger i å bli romantisk knyttet til en person. Men pass på at du ikke sårer andre, og at du ikke blir såret selv. Hvis romantiske følelser begynner å spire uten at du hadde tenkt det, kan det være nødvendig å bakke ut av vennskapet.

Det kan også hjelpe å snakke om tingene med en voksen som du stoler på, kanskje en av foreldrene dine. (Ordspråkene 23: 26) Til å begynne med er du kanskje usikker og synes det er flaut å fortelle hvordan du føler det. Men foreldrene dine forstår kanskje følelsene dine bedre enn du tror.

Det kan være mange år til du er rede til å utvikle et romantisk forhold til noen av det annet kjønn. Hvis du i mellomtiden er forsiktig og viser uselvisk interesse for andre, kan du glede deg over å ha et likevektig forhold til det annet kjønn.

[Fotnoter]

[Bilder på side 18]

Kan hyppige telefonsamtaler betraktes som fast følge?