Et brev til mor og far

HVOR viktig er det å ha gode foreldre? Følgende brev, som en voksen sønn skrev til sin mor og far, viser verdien av det:

«Kjære mor og far!

Det er gått over 16 år siden jeg flyttet hjemmefra, så det kan kanskje virke litt merkelig for dere å motta et slikt brev fra meg nå. Men etter å ha tenkt mye over det følte jeg at det var nødvendig å skrive. Da jeg flyttet hjemmefra for mange år siden, tok jeg med meg en del ting fra dere som jeg aldri spurte om å få lov til å ta. Det er ikke engang sikkert dere har lagt merke til at de er borte. Jeg var faktisk så slu da jeg stakk av med dem, at jeg ikke oppdaget at jeg hadde fått dem med meg, før noen år senere. Jeg har spesifisert dem på følgende måte:

Kjærlighet til det som er rett: Å, hvordan det har beskyttet meg!

Kjærlighet til mennesker: Hvor høye de er, hvordan de ser ut, og hvilken hudfarge de har, betyr ingenting. Det er det som bor inni dem, som betyr noe.

Ærlighet: Det som er mitt, er mitt, og det skal helst deles med andre. La det andre har, være i fred.

Besluttsomhet: I mine vanskeligste stunder er det det som har reddet meg.

Tålmodighet: Dere var så snille, kjærlige og tålmodige med meg. Dere gav meg aldri opp.

Disiplin: Dere var aldri for strenge eller for milde. Men det visste jeg ikke da. Kan dere tilgi meg?

Frihet: Frihet fra den smerte mange andre barn har vokst opp med — smerte som er påført dem av foreldre som har mishandlet dem fysisk, mentalt og følelsesmessig. Dere hadde aldri annet i tankene enn det som var til mitt eget beste, og dere beskyttet meg mot det som kunne skade meg. Jeg kommer aldri til å glemme det dere har gjort for meg.

Kjærlighet til enkle ting: Som fjell, elver, en blå himmel, en spasertur, camping. Dere gjorde livet mitt så artig. Ingen andre foreldre kunne noensinne ha gjort mer. Og det virket ikke som det var til bry for dere i det hele tatt.

Forsiktighet: Ikke vær for snar til å tro på alt du hører. Men når du tror på det, så hold fast ved det, uansett hva som skjer.

Sannheten i Guds Ord: Dette er det viktigste av alt. Det er min arv. Ingen penger, båter, hus eller eiendeler kan måle seg med det. Det vil gi meg det som betyr mest av alt — evig liv.

Disse tingene er det vanskelig å bestemme verdien av. De er uvurderlige. Jeg har brukt dem så mye. Og jeg vil fortsette å gjøre bruk av dem hvis jeg ikke må levere dem tilbake. Jeg håper, hvis det er i orden for dere, at jeg kan gi dem videre til mine unge sønner. Jeg er sikker på at de vil være til hjelp for dem, akkurat som de har vært til hjelp for meg. Og jeg vil alltid la dem få vite hvor jeg har fått dem fra — fra bestemor og bestefar.

Deres sønn,»

(Brevskriveren ønsker å være anonym.)