Fra våre lesere

Lykkespill  Artiklene under emnet «Lykkespill — lønner det seg?» [8. juni 1992] viste på en utmerket måte hva spillegalskap kan føre til, men de var ikke likevektige. Jeg vil illustrere dette med at drukkenskap er galt, mens det å drikke alkohol ikke er galt i seg selv. På lignende måte kan lykkespill være akseptabelt hvis en har et likevektig forhold til det. En som bare spiller av og til, er ikke nødvendigvis lat eller ute etter uærlig vinning.

J. R., De forente stater

Vi er ikke enig i at sporadisk deltagelse i lykkespill kan sammenlignes med det å drikke med måte. Det sistnevnte blir ikke fordømt i Bibelen. Bibelen fordømmer imidlertid kategorisk både griskhet og alle slags anmodninger til såkalte lykkeguder. (Jesaja 65: 11, NW; 1. Korinter 6: 9, 10) Selv om en person bare deltar i lykkespill en gang iblant, kan han likevel drives av et grisk ønske om å få noe på andres bekostning. Ja, erfaringen viser at spillegalskap ofte begynner som et tilfeldig tidsfordriv. De kristne gjør derfor klokt i å avholde seg fra alle former for lykkespill. — Utgiverne.

Ønskekvist  Jeg vil gjerne uttrykke min verdsettelse av den glimrende artikkelen «Ønskekvisten — et vitenskapelig eller et overnaturlig fenomen?» [22. april 1992] Faren min brukte av og til ønskekvist for å finne vann. Hvert rykk som kvisten gav, skulle indikere én fot av vannkildens totale dybde. Da jeg var i Sør-Amerika, så jeg noen som brukte ønskekvist på samme måte. Men der indikerte hvert rykk én meter. Hvorfor denne overgangen til metersystemet? Det er tydelig at det sannsynligvis er demoner som står bak den skjulte intelligensen.

W. B., De forente stater

Innvandrere  Takk for artiklene under emnet «Hjelp! Vi er innvandrere». [8. mai 1992] For tre år siden bestemte jeg meg for å flytte til Japan, men var ikke i stand til det. Jeg har hele tiden ment at det hadde vært best om jeg hadde flyttet. Men etter å ha lest artiklene deres, innser jeg at jeg ikke var tilstrekkelig forberedt når det gjaldt språk og kultur.

D. G. A., Brasil

Artikkelen fikk meg til å tenke på mine egne erfaringer. Jeg er født i De forente stater og flyttet for mange år siden til et annet sted i landet der det var behov for forkynnere. Jeg erfarte noen av de problemene som innvandrere møter med hensyn til å tilpasse seg. Jeg måtte lære å utvide min horisont og ikke sammenligne mitt nye hjem med det stedet hvor jeg var vokst opp. Jeg lærte også om plante- og dyrelivet på det nye stedet. Artikkelen var til stor hjelp for meg, og jeg er sikker på at den gjorde inntrykk på mange andre også.

K. H., De forente stater

Ikke-troende foreldre  Artikkelen «De unge spør . . . Hva kan jeg gjøre hvis foreldrene mine ikke støtter meg i troen?» [8. januar 1992] var til oppmuntring for meg. Foreldrene mine er glødende opptatt av fedredyrkelse og vil at jeg skal slutte å være et av Jehovas vitner. Jeg er ofte blitt motløs, men da jeg så de innledende ordene i artikkelen, skjønte jeg at jeg ikke er alene om å ha det slik.

Y. M., Japan

Foreldrene mine er katolikker og gir meg ikke lov til å overvære Jehovas vitners møter. De har til og med truet med å kaste meg ut hjemmefra. Derfor ble jeg veldig glad da en venn tok med dette bladet på skolen, så jeg kunne lese det. Den gav meg styrke til å holde ut, og nå er jeg sikker på at mine anstrengelser ikke er forgjeves.

H. W., De forente stater

Artikkelen kunne ikke ha kommet på et mer passende tidspunkt. Ettersom jeg er den eneste i min familie som er et av Jehovas vitner, er jeg blitt utsatt for mange prøvelser fra mine foreldres side. Artikkelen hjalp meg til å sette pris på den støtten som jeg får av mine kristne brødre og søstre, og på hvordan de hjelper meg til å bevare min åndelighet.

D. H., De forente stater