Vi betrakter verden
Vulkanutbrudd avkjøler jorden
Da vulkanen Pinatubo på Filippinene hadde utbrudd i 1991, forutsa forskerne at det ville bli litt kaldere på jorden som følge av det. Det viste seg at de hadde rett. Vulkanen spydde ut omkring 20 millioner tonn svoveldioksid i stratosfæren. Gassen dannet en enorm sky som bestod av bitte små dråper svovelsyre, og på noen uker ble den spredt rundt hele kloden av raske luftstrømmer i de høyere luftlag. Dråpene sprer seg og stopper noen av solstrålene, slik at temperaturen blir lavere på bakken. Deler av den nordlige halvkule har siden utbruddet opplevd et gjennomsnittlig temperaturfall på cirka én grad celsius, ifølge tidsskriftet Science News. Men dette er midlertidig og kan ikke betraktes som en «motgift» mot den globale oppvarmingen. Én klimaekspert har forutsagt at denne avkjølende virkningen av vulkanutbruddet vil være over i løpet av 1994.
Organhandel i Asia
«Tilbud og etterspørsel er landets lov,» skriver bladet Asiaweek i en artikkel om handel med menneskeorganer. Våren 1992 var det omkring 600 mennesker i Hongkong som ventet på nyretransplantasjon, men bare 50 av dem kunne regne med å bli operert innen utgangen av året. Mange reiser derfor til andre land, for eksempel til India, hvor det blir utført rundt 6000 nyretransplantasjoner hvert år, en forretning som gir en årlig omsetning på 20 millioner dollar. Det er mange fattige og andre som har kommet i økonomiske vanskeligheter, som er villige til å selge den ene nyren, ettersom det vanligvis er mulig å overleve med bare én. Asiaweek skriver imidlertid at organhandelen er full av korrupsjon. Noen donorer er blitt snytt for pengene sine av korrupte mellommenn. En mann som ble innskrevet på sykehus på grunn av et mindre mageonde, kom ut derfra med en nyre mindre — den var blitt fjernet uten hans samtykke!
Uskyldige ofre
I 1991 døde minst 1383 barn i USA på grunn av mishandling eller forsømmelse, melder avisen The Washington Post. Dette forsiktige anslaget, som er gjort av et nasjonalt utvalg som bekjemper barnemishandling, er rystende, for det betyr at det hver dag er fire barn som dør som følge av mishandling. Det er en økning på 50 prosent på de siste seks årene. Det er flere årsaker til denne økningen. Noen eksperter skylder på at den forverrede økonomiske situasjonen — med arbeidsledighet, lave inntekter og håpløshet — får folk til å la frustrasjonen gå ut over disse hjelpeløse ofrene. The Washington Post skriver at selv om mange saker som har fått stor publisitet, har dreid seg om barnevakter som har mishandlet barna de har passet, så «vet ekspertene at den sanne historien bak tallene som oftest er nærere knyttet til hjemmet, til mor og far, de som burde ha størst kjærlighet til barna».
Overbefolkning — hvorfor?
Hvorfor er det så vanlig at mindre velstående land er overbefolket? I bladet Visão gir Paulo Nogueira Neto, tidligere miljøvernminister i Brasil, et godt svar: «I Brasil fortelles det en historie om en mann som blir spurt om hvorfor han har ni barn. Mannen svarer: ’Fordi tre dør når de er små, tre flytter til São Paulo, Rio de Janeiro eller Brasília og tre blir her og kan ta seg av oss når vi blir gamle.’ Barna er den fattige befolkningens alderstrygd.» Neto tilføyer dystert: «Over hele verden er det lett å se at der det er fattigdom, er det en befolkningseksplosjon. Og hvis den fortsetter, er jorden dødsdømt. I en verden med begrensede ressurser kan vi ikke ha en ubegrenset utvikling, med mindre det er en åndelig, moralsk eller vitenskapelig utvikling.»
Jesus på video
Flere organisasjoner innen kristenheten gjør seg nærmest desperate anstrengelser for å få de unge til å tilegne seg en viss bibelkunnskap. Det amerikanske bibelselskap har for eksempel laget en videoversjon av beretningen i Markus 5: 1—20, hvor Jesus helbreder en demonbesatt mann. Avisen The Miami Herald i Florida skriver at den ligner en musikkvideo, hvor scenene er klipt slik at det blir mange korte sekvenser i rask rekkefølge. Én scene blir ledsaget av rapping, en annen av salmesang. Jesus blir framstilt med T-skjorte og jakke, og i en branntrapp går han inn i en nærkamp med en demonbesatt, frådende mann med baseball-lue. Det sies også at i en annen musikkvideo, som heter Resurrection Rap (oppstandelses-rap), blir Jesus framstilt som leder for en gategjeng!
Dødsfeller i havet
Hva skal man gjøre med all den ammunisjonen som er til overs etter en krig? Ifølge den tyske avisen Hannoversche Allgemeine foreslo de allierte etter den annen verdenskrig en enkel, men kortsiktig løsning: Kast den på sjøen. Avisen skriver at mellom 700 000 og 1 500 000 tonn ammunisjon fra Det tredje rike ble dumpet i havet, og at noe av de alliertes ammunisjon senere gikk samme vei. Dumpingsteder ble valgt ut — men ikke så nøyaktig registrert — i Nordsjøen, Østersjøen og Skagerrak. Selv om noe av dette farlige avfallet ble hentet opp på 1950-tallet, antar man det ligger igjen cirka 500 000 tonn. Nå vokser bekymringen på grunn av de farene som dette avfallet på havbunnen skaper. Myndighetene har sendt ned dykkere som skal undersøke stedene og prøve å finne ut hvor mye ammunisjon som ligger der, og hvor farlig den er. Noe av ammunisjonen virker fortsatt, og fra noe av den lekker det farlige giftstoffer, for eksempel blyazid, kvikksølv og TNT, ut i vannet.
Trampoliner og skader
Det blir mer og mer populært å hoppe på trampoline, men det kan være farlig, skriver avisen The Toronto Star i Canada. Selv om noen betrakter trampoliner som leketøy, viste en toårig undersøkelse som det kanadiske statistiske byrå foretok, at det var blitt meldt om 324 alvorlige skader i forbindelse med trampoliner der i landet. «Barn i alle aldere kan skade seg, og skadene er ofte alvorligere enn de fleste andre skader hos barn,» ifølge Arlene Huhn ved et råd for idrettsskader i Alberta. De fleste ulykkene skjer når en går på eller av trampolinen, eller når en prøver å ta salto, sier Huhn. Ekspertene anbefaler at de som har trampoliner, setter dem på en åpen plass, og at de som benytter dem, bruker fottøy som gir godt grep, og er forsiktige når de går på og av. En trampoline bør bare brukes av én om gangen. Ordentlig tilsyn er også viktig.
Invasjon av slanger
For cirka 30 år siden ble øya Guam i Mikronesia rammet av en plage som utryddet de fleste skogsfugleartene der. Denne plagen var ikke et virus eller en gift, men en slange — den australske brunslangen. Den ble trolig importert fra Ny-Guinea via den amerikanske militærtrafikken, og den formerte seg forbausende raskt på Guam. I noen områder er det nå så mange som 12 000 av disse svakt giftige krypdyrene pr. kvadratkilometer. De henger på gjerder og ledninger, invaderer husene, dukker uventet fram fra nedløpsrør og går til angrep på kjæledyr og til og med på spedbarn. Nå er miljøvernforkjempere på Hawaii redd for at slangene skal gjøre en lignende invasjon der. Det er ingen slanger som naturlig hører hjemme på Hawaii, men det er mange eksotiske og sjeldne fuglearter der som vil være et lett bytte for slike rovdyr. Australske brunslanger er allerede blitt funnet på flyplasser på Hawaii — tydeligvis blindpassasjerer på fly som har kommet fra Guam.
Venezia slåss mot alger
Venezia, den vakre byen som reiser seg opp av en lagune i Nord-Italia, står overfor et uvanlig forurensningsproblem — alger. På grunn av overflod av næringsstoffer i vannet produserer lagunen så mye som 500 000 tonn alger pr. år! Hva kan gjøres med det? I verdens første eksperiment på dette feltet blir algene forvandlet til papir, noe bladet Le Scienze kaller en «virkelig suksess». Ved å bruke noen av de mellom 40 000 og 60 000 tonn alger som blir høstet fra lagunen hvert år, har forskerne framstilt papir i en prosess som er enda mer miljøvennlig enn resirkulering. Papiret er like godt som papir som er laget av cellulose, og på mange måter bedre. Og fargen? Sjatteringer av lysegrønt — naturlig nok!
Sann nestekjærlighet?
Forbrukertidsskriftet Consumer Reports skrev nylig om en kreftforening som sendte ut brev og bad folk om å samle inn bidrag fra venner og naboer og sende inn pengene. Tidsskriftet viser at man ved å tyde det som står med liten skrift på baksiden av brevet, avdekker noen interessante opplysninger. Selv om denne veldedighetsorganisasjonen fikk inn nesten 2,5 millioner dollar i 1991, var det mindre enn én cent av hver dollar som virkelig gikk til kreftforskning. «Resten ble brukt til å lønne en profesjonell pengeinnsamlingsekspert, til å dekke utgiftene i forbindelse med pengeinnsamlingen, til å administrere fondet, til å betale rettssaker angående tidligere villedende tiggerbrev og til å finansiere ’folkeopplysning’,» skriver tidsskriftet. Det gir et eksempel på denne folkeopplysningen — høyst uinteressante og generelle råd om forebygging av kreft, for eksempel: «Fjern kreftframkallende stoffer fra arbeidsplassen.»
Språk og hjernen
Hvert av de språkene vi kan, eller delvis kan, ligger i et bestemt område av hjernen, sier Franco Fabbro, en forsker ved Trieste universitet i Italia. Hvordan har han kommet fram til den konklusjonen? Jo, en rekke flerspråklige personer som fikk hjerneskade og ikke lenger kunne uttrykke seg korrekt på sitt eget språk, begynte å snakke et fremmedspråk flytende, et språk som de trodde de bare hadde overfladisk kjennskap til. Ifølge tidsskriftet L’Espresso tyder dette på «at morsmålet forstyrrer andre språk og hindrer dem i å komme til uttrykk».