Hvorfor en slik «spent forventning» om den nye verden?

Verdens ende — hvor nær er den?

HVA kommer denne verdens ende til å innebære? Kommer jorden til å bli ødelagt med ild, slik noen religionssamfunn hevder? Nei, hvordan kunne det være mulig når Salme 104: 5 sier om jorden: «Aldri i evighet skal den rokkes»?

Vi finner svaret på det innledende spørsmålet når vi kaster blikket mange hundre år bakover i tiden til en verden som gikk forut for den nåværende. Den var blitt fordervet og hadde gjort opprør mot Gud, og derfor «ble datidens verden tilintetgjort da den ble oversvømt av vann». Men da den daværende verden, som bestod av både himler og jord, ble ødelagt i vannflommen på Noahs tid, forsvant ikke den bokstavelige himmel og jord. Den nåværende verdens ende vil heller ikke innebære at stjernehimmelen og jordkloden blir ødelagt med ild. — 2. Peter 3: 5, 6; 1. Mosebok 6: 1—8.

Bibelen bruker av og til uttrykkene «himler» og «jord» i billedlig betydning. «Himler» kan bli brukt som en betegnelse på Satan, denne verdens Gud, på verdensherskerne som er underlagt hans herredømme, og på onde åndemakter i de himmelske regioner — krefter som alle sammen utøver demonisk innflytelse over menneskene. (2. Korinter 4: 4; Efeserne 6: 12) «Jorden» blir ofte brukt som en betegnelse på menneskene på jorden. (1. Mosebok 11: 1, EN; 1. Kongebok 2: 1, 2, EN; 1. Krønikebok 16: 31; Salme 96: 1) Det er disse symbolske himler og denne symbolske jord i den nåværende, onde verden som ifølge 2. Peter 3: 7 skal bli ødelagt med «ild». — Galaterne 1: 4.

Peter kommer deretter med det gledelige budskap at den nåværende, gamle verden skal bli etterfulgt av en ny verden: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» — 2. Peter 3: 13.

En ny verden uten tårer og død

Peters kunngjøring om at rettferdighet skal bo i den nye verden, er et velkomment budskap, og det som Johannes tilføyer i samme forbindelse, er helt overveldende. Han sier følgende i Åpenbaringen 21: 3, 4: «Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: ’Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’»

Jehova vil ikke ødelegge jorden med ild, men har derimot til hensikt å la den være bebodd i all evighet: «For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» — Jesaja 45: 18, EN.

Rettferdighet skal bo der fordi ingen urettferdige mennesker skal være der: «De rettsindige skal bo i landet [på jorden, NW], de hederlige skal få være der. Men de ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort.» — Ordspråkene 2: 21, 22.

Salmisten David bekrefter også dette da han under inspirasjon sier: «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred.» — Salme 37: 10, 11.

Jesus selv bekrefter dette. I sin bergpreken sier han: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» Den regjering disse ydmyke menneskene vil bli velsignet med, er de rettferdige, nye himler de ber om: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 5: 5; 6: 10.

Den enestående fred som skal råde blant dem som bor i den nye verden, skal også gjøre seg gjeldende i dyrenes verden: «Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. . . . Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av Herrens kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» — Jesaja 11: 6—9, vers 9 fra EN.

Hvor nær?

Hvis du er tilbøyelig til å avvise dette som en urealistisk drøm, som noe som er for godt til å være sant, bør du stanse opp og tenke deg om. Foruten de forskjellige trekkene ved det sammensatte tegnet på Kristi Jesu nærvær har vi også den bibelske kronologi som tydet på at hans nærvær skulle begynne i 1914. Allerede i juli 1879 pekte Jehovas vitner på at 1914 ville være et viktig år i forbindelse med opprettelsen av Jehovas rikes styre over jorden.a Mange historikere og andre som har betraktet forholdene på jorden, har bemerket at året 1914 innledet en fullstendig annerledes og spesiell periode i menneskenes historie, slik det framgår av sitatene i rammen.

En annen begivenhet som Jesus forutsa, står omtalt i Matteus 24: 21, 22: «Da skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli. Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.»

Jesus antydet også at dette sammensatte tegnet skulle vise seg i sin helhet i løpet av levetiden til den generasjon som så at det begynte å vise seg i 1914. I Matteus 24: 32—34 sier han: «Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer.»

Det å få se at denne gamle verden forsvinner — med alle dens kriger, hungerkatastrofer, sykdommer og dødsfall — vil gi grunn til glede. Det å få se at den blir erstattet av Jehova Guds nye, rettferdige verden — slik at det blir slutt på sorg, tårer, sykdom og død — vil gi grunn til en jubel og glede som aldri tar slutt, og til en evig lovprisning av Jehova Gud, universets Overherre og store Skaper.

Når vi har slike framtidsutsikter, er det ikke så underlig at mange gjerne vil at Jehovas nye, rettferdige verden snart skal komme og erstatte den nåværende, gamle verden som er hjemsøkt av sorg, forbrytelser, sykdom og død. Det er ikke så underlig at de i sin store iver har en tendens til å oppgi for tidlige tidspunkter for den nye verdens komme. Men nå finnes det ikke bare spredte detaljer av tegnet på dens komme som kan friste oss til å sette i gang falske alarmer. Vi kan nå se hele det sammensatte tegnet, noe som gir oss et solid grunnlag for vår spente forventning om at denne onde verden skal ende og vike plassen for Jehovas nye verden.

[Fotnote]

[Ramme på side 11]

1914 — et vendepunkt i historien

SELV etter den annen verdenskrig har mange omtalt 1914 som det store vendepunktet i den nyere tids historie:

«Det er i virkeligheten året 1914 snarere enn Hiroshima-tragedien som avmerker vendepunktet i vår tid.» — René Albrecht-Carrié, The Scientific Monthly, juli 1951.

«Helt siden 1914 har alle som har vært oppmerksom på tendensene i verden, vært bekymret på grunn av noe som har sett ut som en skjebnebestemt og forutbestemt marsj mot stadig større ulykker. Mange oppriktige mennesker har fått følelsen av at det ikke kan gjøres noe for å hindre at verden styrter ned i ødeleggelsen.» — Bertrand Russell, The New York Times Magazine, 27. september 1953.

«Den moderne æra . . . begynte i 1914, og ingen vet når eller hvordan den kommer til å ende. . . . Den kan komme til å ende med masseødeleggelse.» — The Seattle Times, 1. januar 1959.

«Hele verden eksploderte faktisk under den første verdenskrig, og vi vet fremdeles ikke hvorfor. . . . Utopia var innenfor synsvidde. Det var fred og velstand. Men så eksploderte alt sammen. Helt siden da har vi vært som skinndøde.» — Dr. Walker Percy, American Medical News, 21. november 1977.

«Verden mistet i 1914 en samhørighet som den ikke har gjenvunnet siden. . . . Den tid som har gått siden da, har vært en tid med usedvanlig mye uro og vold, både over og innenfor landegrensene.» — The Economist, London, 4. august 1979.

«Alt gikk bedre og bedre. Slik var den verden jeg ble født inn i. . . . Plutselig og uventet, en morgen i 1914, tok alt dette slutt.» — Den britiske statsmannen Harold Macmillan, The New York Times, 23. november 1980.

[Bilde på side 10]

En enestående fred for alle i den lovte, nye verden