Del 6

Vitenskap — menneskenes vedvarende søken etter sannhet

Hvordan det 21. århundres utfordringer vil bli mestret

NI, ÅTTE, sju — og nedtellingen fortsetter. Nedtellingen for en rakettutskytning? Nei, nedtellingen for det antall år som ennå gjenstår før menneskeheten blir skutt ut i det 21. århundre med all den usikkerhet det vil innebære.a

På bakgrunn av de vitenskapelige landevinningene i det forrige århundre er det mange som oppriktig tror at vitenskapen kan mestre enhver utfordring det 21. århundre måtte by på.b De føler det kanskje slik som en fransk forfatter gjorde på begynnelsen av 1900-tallet. Han skrev: «Vitenskapen er i dag dømt til å styre verden. Verdensherredømmet tilhører fra nå av ikke Gud, men vitenskapen. Den er folkenes velgjører og menneskehetens befrier.»

Hvis vitenskapen skal leve opp til disse forventningene, må den få bukt med de problemene som den selv har vært med på å skape.

Vitenskapen er ansvarlig for ødeleggelsen av miljøet, som har fått et kolossalt omfang. Boken 5000 Days to Save the Planet hevder: «Hvis vi fortsetter å drive rovdrift på miljøet slik vi gjør nå, er spørsmålet ikke om det moderne samfunn vil overleve neste århundre, men om det vil forsvinne med et smell eller med et klynk.»

Dette virker neppe som et tilfredsstillende valg.

Vitenskapens begrensninger

«Mange vitenskapsmenn i det 19. århundre . . . mente at de en dag ville nå fram til en absolutt sannhet og en endelig forståelse,» sier boken The Scientist. Den fortsetter: «Deres etterfølgere snakker bare om å nå fram til en ’delvis forståelse’, om hele tiden å nærme seg sannheten uten noen gang å få fullstendig tak på den.» Denne mangelen på absolutt kunnskap utgjør en alvorlig begrensning for hva vitenskapen kan utrette.

De vitenskapelige fakta har ikke forandret seg i årenes løp, noe derimot vitenskapelige teorier har — og det gjentatte ganger. Ja, noen ganger har teoriene vaklet fra det ene ytterpunkt til det andre. Legene trodde for eksempel en gang at det var vitenskapelig å tappe blod fra kroppen til en som var alvorlig syk. Senere mente de at løsningen var å tilføre blod. Nå begynner noen å forstå hvor klokt det er ikke å gjøre noen av delene, men å lete etter mindre farlige, alternative behandlingsmåter.

Det vitenskapsmenn vet, er åpenbart mye mindre enn det de ikke vet. Oppslagsverket The World Book Encyclopedia bemerker: «Botanikerne vet fremdeles ikke nøyaktig hvordan fotosyntesen foregår. Biologene og biokjemikerne har ennå ikke funnet svaret på spørsmålet om hvordan livet oppstod. Astronomene har ennå ikke kommet fram til en tilfredsstillende forklaring på universets opprinnelse. Legevitenskapen og psykologene kjenner verken årsaken til kreft eller botemidlet mot kreft og kan ikke helbrede de mange virussykdommene. . . . Psykologene kjenner ikke alle årsakene til mentale lidelser.»

Vitenskapen er også begrenset fordi den ikke kan bli bedre enn de menneskene som utøver den. De uheldige konsekvensene av en vitenskapsmanns mangelfulle kunnskap blir forsterket av hans ufullkommenhet. Forfatterne av 5000 Days to Save the Planet avslørte at «gang på gang . . . har spesielle interesseorganisasjoner manipulert undersøkelser, forvansket samfunnsøkonomiske analyser og skjult opplysninger for å kunne selge skadelige produkter eller fortsette en virksomhet som ødelegger miljøet».

Selv om de fleste vitenskapsmenn nok er ærlige, er det likevel ingen grunn til å sette dem eller deres virksomhet på en pidestall. «De er akkurat som alle andre,» sier den britiskfødte vitenskapsmannen Edward Bowen. «De har alle sine svake sider. Noen brenner oppriktig for sin sak, noen er samvittighetsløse, noen er lynende skarpe, andre er rett og slett dumme. Jeg har kjent noen av vitenskapens store navn, mennesker som har gjort svært mye godt for verden. Og selv om jeg ikke har kjent noen vitenskapsmann som har vært i fengsel, har jeg kjent noen som virkelig hadde fortjent å være der.»

På grunn av sine mange begrensninger er det tydelig at den moderne vitenskap ikke er i stand til å mestre det 21. århundres utfordringer. Den har særlig sviktet med hensyn til å verne om miljøet; og istedenfor å bidra til å befri jorden for krig har den vært med på å frambringe masseødeleggelsesvåpen.

Nødvendig å gå øyeblikkelig til handling

Alle er enige i at noe snart må gjøres. I november i fjor utarbeidet en gruppe på 1575 vitenskapsmenn, deriblant 99 nobelprisvinnere, en erklæring med tittelen «Verdens vitenskapsmenns advarsel til menneskeheten», hvor de skrev: «Det gjenstår ikke mer enn ett eller noen få tiår før sjansen til å avverge de trusler vi nå står overfor, vil gå tapt og menneskehetens framtidsutsikter blir dramatisk redusert.» De hevdet: «Menneskene og naturen er på kollisjonskurs.»

Lignende advarsler har lydt tidligere. Så tidlig som i 1952 sa Bertrand Russell, en britisk filosof som selv var en forsvarer av vitenskapen: «Hvis menneskeheten skal fortsette å eksistere uten å bli hindret i det av vitenskapen, vil menneskene måtte lære å kontrollere sine følelser på en måte som tidligere ikke har vært nødvendig. De vil måtte underordne seg under loven, selv når de synes loven er urettferdig og urimelig. . . . Hvis dette ikke skjer, vil menneskeslekten gå under, og den vil gå under på grunn av vitenskapen. Det må treffes et klart valg før det er gått 50 år, et valg mellom Fornuften og Døden. Og med ’Fornuften’ mener jeg det å være villig til å underordne seg under en lov som er fastsatt av en internasjonal autoritet. Jeg er redd for at menneskene kan komme til å velge Døden. Jeg håper jeg tar feil.»

Sannheten er at mennesker som er villige til å rette seg etter rettferdige normer, er en sjeldenhet i dag. Den avdøde borgerrettsforkjemperen Martin Luther King hadde rett da han sa: «Vår vitenskapelige styrke har gått forbi vår åndelige styrke. Vi har styrbare raketter og ustyrlige mennesker.» Russell var imidlertid inne på løsningen på verdens problemer da han sa at menneskene vil måtte «underordne seg under en lov som er fastsatt av en internasjonal autoritet».

Hvem kan løse problemet?

Bertrand Russell siktet riktignok ikke til en guddommelig autoritet da han snakket om en lov som var fastsatt av en internasjonal autoritet. Men det er nettopp lydighet mot lover fra en slik autoritet som er nødvendig. Menneskelige lover og menneskelige autoriteter er slett ikke løsningen. De vil aldri kunne forandre verden og dermed avverge en katastrofe. Menneskenes dystre historie viser at de trenger et guddommelig styre.c

Det er bare den allmektige Gud, hvis navn er Jehova, som kan skaffe til veie en internasjonal autoritet som har makt og evne til å mestre det 21. århundres utfordringer. (Salme 83: 19, NW) Den autoritet alle må underordne seg under for å få leve, er Guds rike. Det er en himmelsk verdensregjering som er opprettet av Skaperen, Jehova Gud.

For lang tid siden forutsa Bibelen om denne regjeringen: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: . . . Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende.» (Jesaja 9: 6, 7) Det barnet som det her ble profetert om, Jesus Kristus, ble mirakuløst unnfanget av jomfru Maria og ble født i Betlehem i Judea. — Lukas 1: 30—33.

Da Jesus var på jorden, lærte han sine etterfølgere å be om Guds herrevelde, eller regjering, da han sa: «Slik skal dere da be: . . . ’La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.’» (Matteus 6: 9, 10) Det er bare Jehova Guds mektige hellige ånd, hans virksomme kraft, som kan hjelpe dem som er villig til det, til å gjøre de nødvendige forandringer i sitt liv i samsvar med hans regjerings rettferdige lover. Vitenskapen kan ikke gjøre det. Flere tusen års mørke og forvirring beviser at den ikke kan det.

Jehova Gud, som ikke har noen begrensninger når det gjelder nøyaktig vitenskapelig viten, vil sørge for at det blir paradisiske tilstander på jorden, akkurat som det var i Edens hage, da han skapte det første menneskepar. Da gav han dem befalingen: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» (1. Mosebok 1: 28) Selv om de var ulydige og ikke fullførte dette oppdraget, vil Jehova Gud sørge for at hans opprinnelige hensikt om at jorden skal være et paradis, vil bli oppfylt. «Jeg har talt og lar det komme,» sier han. (Jesaja 46: 11) Men når vil Guds opprinnelige hensikt med jorden bli oppfylt?

Jesus Kristus og hans apostler beskrev forhold som skulle råde på jorden i «de siste dager», like før Guds rike erstatter alle menneskelige regjeringer. (2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 3—14, 37—39; 2. Peter 3: 3, 4) Når vi leser de bibelske profetiene som det er henvist til her, og sammenligner dem med det som skjer i verden, ser vi tydelig at vi lever i den tiden da Guds rike skal gjøre det som er beskrevet i Bibelen i Daniel 2: 44: «På den tid da disse kongene [de menneskelige regjeringer i vår tid] rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.»

Livet i den nærmeste framtid

Forestill deg hva dette vil bety for den nærmeste framtid. Hvor fantastisk er ikke det som menneskene har i vente i det kommende århundre, om ikke før! Guds styre vil fjerne de dårlige virkningene av flere tusen år med ufullkomment menneskelig styre, hyklersk religion, grisk forretningsvirksomhet og denne verdens vitenskap. Hans styre vil bringe menneskene velsignelser langt ut over det de noen gang kunne forestille seg.

Bibelen gir følgende beskrivelse av det som med sikkerhet vil finne sted i Guds rettferdige, nye verden: «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.

Det er derfor av største betydning at du er oppmerksom på den nedtellingen som vil ende når denne verdensordning om kort tid blir tilintetgjort; en verdensordning som kontrolleres av en mektig, usynlig verdenshersker, Satan Djevelen. (Johannes 12: 31; 2. Korinter 4: 3, 4) Det er livsviktig å lære Guds vilje å kjenne og handle i samsvar med den, for Bibelen lover: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 17.

Måtte du derfor, så lenge det er tid, være forstandig og benytte deg av de tiltak Jehova har truffet for at vi skal kunne overleve. Da vil du få glede deg over livet i framtiden, ja, i det kommende 21. århundre — og også i det 22. århundre, det 23. århundre og i utallige århundrer etter det.

[Fotnoter]

[Ramme på side 23]

Gode nyheter midt iblant alle dårlige

Til tross for vitenskapelig framgang finnes det ennå en mengde barn og voksne som sulter. Men snart, under Guds messianske rike, skal det bli «overflod av korn i landet, så det bølger over åsene». — Salme 72: 16.

Til tross for vitenskapelig framgang er det ennå millioner av mennesker som er gjenstand for undertrykkelse og vold. Men snart skal kongen i Guds messianske rike ’berge de fattige som roper om hjelp, de arme som ingen hjelper har. Han løser dem fra tvang og vold’. — Salme 72: 12—14.

Til tross for vitenskapelig framgang fortsetter antallet av mennesker som er hjemløse og ikke har nok mat, å stige verden over. Men snart, under Guds messianske rike, skal folk «bygge hus som de selv får bo i . . . De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise». — Jesaja 65: 21, 22.

Til tross for medisinsk framgang fortsetter sykdommer som kan forebygges, å kreve millioner av liv. Men snart, under Guds messianske rike, skal «ingen borger . . . si: ’Jeg er syk’». — Jesaja 33: 24.

[Bilde på side 24]

Overalt på jorden vil livet bli en glede

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Hartebeespoortdam slange- og dyrepark