En verdensregjering — er De forente nasjoner løsningen?
I DE senere år har De forente nasjoner vunnet fornyet tillit i verden og er blitt møtt med større beundring igjen. Forkortelsen «FN» får millioner av mennesker til å se for seg forskjellige helteroller: Tropper i lyseblå bereter går modig og raskt inn i verdens urolige områder for å skape fred, nødhjelpsarbeidere frakter mat til utsultede flyktninger i Afrika, og glødende menn og kvinner arbeider uselvisk for å innføre en ny verdensorden.
Ifølge en ni måneder lang undersøkelse som ble utført av avisen The Washington Post, er virkeligheten bak dette bildet «et enormt, overveiende ukontrollert byråkrati hvor det lett kan forekomme misbruk og mangler som svekker dets effektivitet». (International Herald Tribune) Undersøkelsen, som var basert på tusenvis av dokumentsider og på intervjuer med nåværende og tidligere FN-tjenestemenn, avslørte følgende bilde.
Nødhjelp til Afrika: FN har brukt milliarder av dollar på sårt tiltrengt hjelp i Afrika, et kontinent som er herjet av krig, hungersnød, fattigdom og sykdom. Utallige liv er blitt spart.
Men tusenvis av menneskeliv og millioner av dollar er også gått tapt på grunn av dårlig ledelse, forsømmelse og, til tider, korrupsjon. FN har gitt nødhjelp i det sultrammede Somalia, hvor det hver dag er atskillige som dør. Men Aryeh Neier, som er administrerende direktør for Human Rights Watch, sier ifølge avisen Tribune: «De forente nasjoner og de forskjellige særorganisasjonene innen De forente nasjoner har vært så sjokkerende forsømmelige og inkompetente at de nesten ikke har spilt noen som helst rolle når det gjelder å lindre elendigheten i Somalia.»
Rapporten hevdet også at noen FN-tjenestemenn har vært implisert i urettmessig anvendelse av matvarehjelp, underslag av humanitære midler, uredelig ervervelse av varer eller tjenester, svartebørshandel og manipulasjoner ved veksling av valuta. Det ble funnet beviser for slikt bedrag i ikke mindre enn sju afrikanske land.
Fredsbevarende arbeid: Å bevare freden er et av de viktigste målene for FN, men siden organisasjonen ble opprettet i 1945, har det vært over 100 større konflikter, og 20 millioner mennesker er blitt drept i krig. Siden 1987 har FN imidlertid iverksatt 13 fredsbevarende operasjoner, det vil si like mange som i hele sin historie fram til da.
Noen vil kanskje si at det er bedre å betale det som disse operasjonene koster, enn å betale det som krig koster. Men mange klager over at man har gått for langt. Noen fredsbevarende operasjoner varer for eksempel i flere tiår og spiser opp mange hundre millioner dollar mens forhandlingene drar ut. I forbindelse med FNs fredsbevarende misjon i Kambodsja er det satt av over en million dollar til TV-apparater og videoutstyr til troppene og ytterligere 600 000 dollar til abonnementer på blad og aviser.
Reformer: Fra mange hold innenfor FN blir det uttrykt ønske om reform, men det er forskjellige meninger om hva som trenger å forandres. Utviklingslandene forlanger å bli bedre hørt i beslutningsprosessen og ser gjerne at økonomiske og sosiale programmer blir mer omfattende. Industrilandene ønsker å innskrenke disse programmene og gjøre slutt på korrupsjon, dårlig forvaltning og sløseri.
En eldre FN-tjenestemann sa: «For virkelig å gjennomføre en reform må du gjøre noe som er absolutt umulig i et byråkrati: Du må gjøre grundig rent. For å gjøre noe meningsfylt må du skrape bort rur som har hopet seg opp i løpet av 45 år, og det er mye rur.»
De kristne ser behovet for et sentralt styre over hele jorden, men de tror ikke at det er De forente nasjoner som er løsningen. De ser heller hen til Guds rike, den regjering som Jesus sa at hans etterfølgere skulle be om. — Matteus 6: 10.