De unge spør . . .

Utvikler jeg meg normalt?

«Jeg var en av de minste i klassen — og den som veide minst. Jeg likte ikke armene mine. Jeg syntes de var for tynne. Jeg sendte til og med inn en bestilling på noe treningsutstyr som var avertert på baksiden av et tegneseriehefte. Men det løste ikke problemet.» — Eric.

«Jeg er ikke høy nok. Jeg er 13 år gammel og 1,50 høy. Alle klassekameratene mine er høyere. Joda, det er noen gutter som er mindre, men de kommer antagelig til å vokse i løpet av sommeren. Jeg liker rett og slett ikke å være så liten. Jeg ser jo ingenting! Jeg skulle ønske at jeg kunne bli høyere med en gang.» — Kerri.

FOR høy! For liten! For tykk! For tynn! Dette er ikke bare sårende bemerkninger fra spydige kamerater. Mange ungdommer gir seg selv slike karakteristikker hver gang de ser seg i speilet. «Da jeg var 13 år, hatet jeg rett og slett nesen min. Den var så svær at jeg trodde jeg trengte en operasjon,» forteller en spanskamerikansk kvinne som heter Mari og er liten av vekst. «Og figuren min var så firkantet. Storesøsteren min hadde en kjole som satt fint på hennes veldreide skikkelse. Når jeg prøvde å gå med den, lo alle.»

Når du er i «ungdommens blomstring», særlig i den forvirrende perioden med raske fysiske og følelsesmessige forandringer som er kjent som puberteten, kan du lett bli misfornøyd med deg selv. (1. Korinter 7: 36) Det ser ut til at kameratene dine er i ferd med å bli høye, flotte voksne. Men det virker kanskje som om du nesten ikke vokser i det hele tatt — eller at du vokser for mye. En amerikansk undersøkelse viste at hele 56 prosent av tenåringene ikke var fornøyd med kroppen sin. Forskerne Jane Norman og Myron W. Harris sier at mange av disse misfornøyde ungdommene synes at de er «for små» eller «for lite utviklet».

Mange ungdommer bekymrer seg også for hvordan kjønnsorganene deres utvikler seg; de lurer på om de er normale. Boken Growing Into Love av Kathryn Watterson Burkhart forklarer at de unges «selvaktelse, egenverd og følelse av tilstrekkelighet er knyttet til kroppen deres, og derfor blir det ytterst viktig at kroppen utvikler seg som den skal». Det er derfor ikke overraskende at ungdommer ofte er nokså engstelige i situasjoner (for eksempel når klassen har kroppsøving) der kroppen deres blir utsatt for granskende blikk — og kanskje for sammenligning. «Jeg liker ikke å dusje sammen med guttene på skolen,» innrømmet en gutt.

Er du misfornøyd med den måten kroppen din utvikler seg på? Ta det med ro! Høyst sannsynlig er du fullstendig normal.

Bekymringer i forbindelse med veksten

Puberteten er en naturlig og sunn prosess. Selv Jesus Kristus gjennomgikk denne prosessen og «gikk stadig framover i visdom og i fysisk vekst». (Lukas 2: 52) Puberteten innebærer at du blir forplantningsdyktig.a Men den innebærer også en vekstspurt, der den gjennomsnittlige årlige veksten ofte fordobles. «Jeg begynte å vokse ti centimeter i året,» forteller en gutt som heter Danny. «Da jeg var 13 år, var jeg 1,80 høy.»

Jenter begynner vanligvis sin vekstspurt cirka to år tidligere enn gutter. Så en jente på 12 år er kanskje høyere enn guttene i klassen. Sannsynligvis varer dette ikke lenge. I løpet av et par år kommer de fleste guttene til å være like høye som jentene, og de fortsetter å vokse og blir enda høyere.

Den raske veksten kan imidlertid være forbundet med visse problemer. Vanligvis er det føttene som først begynner å vokse. En tid kan det derfor være at føttene ikke står i forhold til kroppslengden. Forfatteren Lynda Madaras siterer en ung jente som sier: «Da jeg var 11 år, var jeg bare så vidt over 1,50, men brukte størrelse 38 i sko. Jeg tenkte: ’Å nei, hvis føttene mine fortsetter å vokse, kommer de til å bli enorme!’ Men nå er jeg 16 år og 1,70 høy, og jeg bruker fremdeles størrelse 38 i sko.» (The What’s Happening to My Body? Book for Girls) Snart begynner leggene, lårene og kroppen å vokse raskt.

Det forandrede utseendet som møter deg i speilet, kan være årsak til enda mer bekymring. I ovennevnte bok forklarer forfatteren: «Ansiktet ditt forandrer seg i løpet av puberteten. Underansiktet blir lengre, og hele ansiktet blir fyldigere.» Dette gjelder både jenter og gutter. Det tar kanskje en stund før ansiktet ditt har fått de rette proporsjoner.

Fordi forskjellige kroppsdeler vokser i forskjellig tempo, kan det også være at armene og bena virker sjenerende lange. «Det så ut som om armene mine rakk til gulvet,» forteller Christine, som etter hvert utviklet seg til en flott, voksen kvinne. Det kan hende at du også må igjennom en — ofte pinlig — periode da du føler deg klossete, før kroppen endelig virker ’harmonisk sammenføyd og brakt til å samarbeide gjennom hvert ledd’. — Efeserne 4: 16.

De som utvikler seg sent

Puberteten kan imidlertid være forunderlig. I noen tilfelle kan en 12-åring bli tatt for en 20-åring. I andre tilfelle ser det ikke ut til at hormonene begynner å virke til rett tid. En gutt som heter Willie, kommer med dette klagesukket: «Jeg er en av de minste i klassen, og jeg vet hvordan det er å bli ertet.» Hvis du må opp på tåspissene for å bli like høy som kameratene, bør du ikke få panikk. Vanligvis betyr det ganske enkelt at kroppen din utvikler seg i langsommere tempo enn dine klassekameraters.b

Det må innrømmes at det kan være lite hyggelig å være mindre eller se yngre ut enn kameratene. «Jeg vet at jeg ser ut som et barn, og jeg hater det!» klager Allison, som er 16 år. Kan du framskynde veksten? Nei, men du kan gi den bedre vilkår. Bibelen sier i Job 8: 11: «Vokser det siv der det ikke er myrlendt, blir starrgresset stort der det ikke fins vann?» Akkurat som en plante trives i de rette omgivelser og med den rette næring, vil du også trives når du får tilstrekkelig med hvile og sunn kost. Hvis du til stadighet spiser gatekjøkkenmat, kommer kroppen til å mangle de næringsstoffene den trenger for å kunne utvikle seg normalt.

Bortsett fra å være fornuftig og ta vare på helsen er det lite du kan gjøre for å påvirke din fysiske utvikling. Når tiden er inne, kommer vekstspurten din til å begynne. Ja, det kan til og med hende at du fortsetter å vokse etter at kameratene dine er utvokst. «Da vi gikk i åttende klasse, var jeg den nest minste i klassen,» forteller en gutt som heter John. «Men i løpet av sommeren skjøt jeg i været. Da vi begynte i niende, var jeg nesten den høyeste gutten i klassen.» Dette får oss til å tenke på det gamle ordspråket: «Langvarig venting gjør vondt i hjertet, et oppfylt ønske er som et livstre.» — Ordspråkene 13: 12.

Det er selvsagt ingen som kan love deg at du kommer til å bli like høy som en amerikansk basketballspiller. Hvis foreldrene dine er små av vekst, kommer du høyst sannsynlig også til å bli det. Det å være mindre enn kameratene kan imidlertid by på problemer.

Hvordan du kan mestre problemene

Gud bedømmer ikke en person etter utseendet, men det gjør ofte sneversynte mennesker. Undersøkelser viser at ungdommer er tilbøyelig til å betrakte dem som utvikler seg senere, som mindre pene og mindre dyktige enn ungdommer som ser mer voksne ut. Det kan til og med hende at de fryser ut tidligere venner som på grunn av sitt barnslige utseende tilsynelatende ikke lenger passer inn i gruppen. Dette kan virke inn på din selvaktelse. En undersøkelse viste at hos ungdommer som utvikler seg sent, kan følelsen av utilstrekkelighet vare ved lenge etter at de har tatt igjen sine skolekamerater.

Hvordan kan du mestre problemet? Noen ungdommer som utvikler seg sent, blir stille og reserverte, mens andre — særlig gutter — blir våghalser eller ufordragelige skrytepaver i et mislykket forsøk på å få oppmerksomhet. Men ingen av disse atferdsmønstrene vil skaffe deg sanne venner. I det lange løp er det ditt vesen, ikke ditt utseende, som vil få folk til å like deg. Hvis du viser ekte interesse for andre og framelsker vennlighet og gavmildhet, vil de fleste mennesker like deg. (Ordspråkene 11: 25; Filipperne 2: 4) Hvis noen fortsetter å erte eller å ignorere deg, bør du prøve å drøfte saken med foreldrene dine. De har kanskje noen praktiske forslag å komme med.

Husk også at Gud «ser på hjertet». (1. Samuelsbok 16: 7) Bibelen forteller at kong Saul var den høyeste og vakreste mannen i Israel. Men han kom til kort både som konge og som menneske. (1. Samuelsbok 9: 2) På den annen side var den mannen som het Sakkeus, «liten av vekst». Likevel fikk han det privilegium å ha Guds Sønn som gjest. (Lukas 19: 2—5) Det som virkelig betyr noe, er derfor hvordan en person er i sitt indre. Og hvis kroppen din ikke utvikler seg så raskt som du kanskje skulle ønske, kan du finne trøst i å vite at dette kan være fullstendig normalt. «Alt har sin faste tid», og etter hvert settes pubertetsutviklingen i gang også hos deg. (Forkynneren 3: 1) Merkelig nok er det mange ungdommer som klager over at kroppen deres utvikler seg for raskt. Deres problemer vil bli drøftet i den neste artikkelen i denne serien.

[Fotnoter]

[Bilde på side 23]

Jenter begynner vanligvis sin vekstspurt cirka to år tidligere enn gutter. Men de fleste gutter tar raskt jentene igjen og blir etter hvert høyere enn dem