En verden uten sykdom
«Malaria er mer intrikat enn noen har forestilt seg,» sier immunologen dr. Dan Gordon. «Vi leter fremdeles etter noe å stille opp mot denne sykdommen.»
«VI VET fremdeles ikke nok om tuberkelbasillens stoffskifte,» sier Barry Bloom ved Howard Hughes medisinske institutt. «Vi vet ikke fullt ut hvordan noe medikament virker. Vi vet det rett og slett ikke.»
«Kunnskap fører ikke nødvendigvis til forandret atferd,» klager en talsmann for det amerikanske senter for sykdomskontroll, som konstaterer at kampanjene for «sikker sex» ikke har stanset utbredelsen av syfilis. Som de ovennevnte uttalelsene viser, har resultatene av kampen mot malaria, tuberkulose og syfilis vært skuffende. Vil framtiden by på bedre legemidler mot disse sykdommene?
Kanskje. Men selv om menneskene klarer å overvinne noen lidelser og gjøre andre lettere å leve med, finnes det en fundamental årsak til at de ikke fullstendig kan vinne kampen mot sykdom.
Årsaken til sykdom
Kampen mot sykdom er ikke bare en kamp mot parasitter og smittestoffer. Bibelen forklarer at sykdom er en følge av synd som er nedarvet fra vår første menneskelige far. (Romerne 5: 12) Synden ødela ikke bare menneskenes forhold til deres Skaper, men førte også til at de forfalt både mentalt, følelsesmessig og fysisk sett. Menneskene fortsatte derfor ikke å leve i fullkommenhet på en paradisisk jord, men ble ufullkomne og tapte seg mer og mer til de ble innhentet av døden. — 1. Mosebok 3: 17—19.
Ikke engang med de beste medisiner kan menneskene oppheve sin syndige tilstand eller følgene av den. Menneskene er med andre ord «lagt under nytteløsheten». (Romerne 8:20) De kan derfor heller ikke utrydde all sykdom. Livreddende tiltak på det medisinske område blir også ofte motvirket av det livstruende sammenbrudd i samfunnet.
«Vi befinner oss i et dilemma,» skriver Jerold M. Lowenstein i bladet Discover. Han fortsetter: «Jo større framgang vi har når det gjelder å bekjempe sykdom og forlenge menneskenes liv, desto større blir trusselen om at vi kan komme til å framskynde vår egen utslettelse» ved overbefolkning og miljøødeleggelser.
Den virkelige helbredelsen
Menneskene kan ikke få i stand en virkelig helbredelse av sykdom. Det kan bare Skaperen. Derfor sa salmisten: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe [hos hvem det ikke er frelse, EN].» Bibelen sier videre: «Salig er den som . . . setter sitt håp til Herren sin Gud, han som skapte himmelen og jorden.» (Salme 146: 3, 5, 6) Bare Gud har makt til å fjerne all sykdom fullstendig. Og ifølge Bibelen akter han også å gjøre det. Tiden da han skal gjøre dette, nærmer seg.
Jesus Kristus forutsa at «pest» skulle være et av de mange trekkene ved tegnet på at vi lever i avslutningen av den nåværende tingenes ordning og like før en ny verden er et faktum. Han forutsa også en forverring av nettopp de forholdene som gir økt sykdom, nemlig krig, hungersnød og lovløshet. — Lukas 21: 11; Matteus 24: 3, 7, 12; 2. Timoteus 3: 1—5, 13.
Da Jesus var på jorden, helbredet han på mirakuløst vis syke mennesker og begynte derved å oppfylle profetien: «Våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han.» (Jesaja 53: 4; Matteus 8: 17) På den måten viste han i liten målestokk hva Gud snart akter å gjøre over hele verden. Bibelen sier om Jesus: «Da kom store folkeskarer til ham, og de hadde med seg uføre, lemlestede, blinde, stumme og mange andre, og de nærmest kastet dem for hans føtter, og han leget dem; så folkemengden ble forbløffet da de så stumme tale, uføre gå og blinde se.» — Matteus 15: 30, 31.
Folk som så disse miraklene, æret Gud, for de forstod at det var han som hadde gitt Jesus kraft til å utføre dem. Den kraften Jesus hadde adgang til, var den samme kraften som ble brukt til å skape vårt ærefryktinngytende univers. Det var Guds hellige ånd, hans virksomme kraft. — 1. Mosebok 1: 1, 2; Åpenbaringen 4: 11.
Profeten Jesaja skrev om en tid da «ingen borger skal si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) Og i Åpenbaringen 21: 4, 5 står det: «’[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’ Og han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’»
Bibelen viser at vi lever i en overgangstid. (1. Johannes 2: 15—17) Denne verden med dens sykdom, sorg, kriminalitet, vold og død skal snart høre fortiden til. Gud skal fjerne den og alle dens ulykker og bane veien for en ny verden her på jorden, hvor ’rettferdighet skal bo’. (2. Peter 3: 11—13) Jesus omtalte den kommende, nye verden som «Paradiset», siden den vil bli lik det opprinnelige paradiset, Edens hage, med den forskjell at den vil omfatte hele jorden. — Lukas 23: 43; 1. Mosebok 2: 7, 8.
De kristne har derfor et håp, ikke bare om en foreløpig behandling, men om en varig utfrielse av ufullkommenhet, sykdom og død. De ser fram til den fullstendige oppfyllelsen av Guds løfte: «Jeg er Herren, din lege.» «Sykdom vil jeg holde borte fra deg.» — 2. Mosebok 15: 26; 23: 25.
[Bilder på side 9]
Jesus fikk kraft av Gud til å oppreise døde og helbrede syke