Er det skadelig å se på voldelige tegnefilmer?

Av Våkn opp!s medarbeider i Storbritannia

«SNURRE SPRETT anklaget for skolebråk.» Slik lød en overskrift i London-avisen The Times. Avisen skrev om hva enkelte lærere mener om oppførselen til barn som angivelig etterligner voldsscener fra tegnefilmer de ser på TV.

«De fleste tegnefilmer er voldelige,» hevdet en inspektør ved en barneskole, «og selv når det er de gode som vinner til slutt, er måten de vinner på, langt fra tiltalende.» Er du enig i at dette er en tendens i tegnefilmene?

Mange foreldre er bekymret over den økende popularitet animasjonsfilmer har fått; de finnes i tusentall på video. Noen engster seg over barnas «tegnefilm-mentalitet» og anklager tegnefilmene for å fremme vold, løgnaktighet og ulydighet.

Men kan det virkelig være skadelig å se på tegnefilmer bare fordi de inneholder noen voldsscener?

Er det skadelig?

Ifølge det britiske kringkastingsselskapet BBCs retningslinjer må TV-produsenter nøye vurdere hvilke virkninger eventuelle voldsscener i et program kan ha; dette gjelder også tegnefilmer. Det offisielle synet er at «de følelser som blir vakt som følge av vold, blir sterkere jo bedre seeren klarer å identifisere seg med situasjonen».

Noe som kjennetegner tegnefilmer, er at handlingen er oppdiktet. Betyr så det at faren ved å se dem er minimal? De fleste barn som liker å se tegnefilmer, gjør det åpenbart fordi det er moro. Og tegnefilmer er underholdende. Men kan de være mer enn det? Ja, uten tvil, for en hvilken som helst tegnefilm kan gjøre et langvarig inntrykk. Dr. Gregory Stores ved Oxford universitet sa til programbladet TV Times at tegnefilmer som barn ser på, er én kilde til de «monstre, spøkelser og ville dyr» som de ofte har mareritt om.

Rapporten Screen Violence and Film Censorship, som de britiske myndigheter står bak, erkjenner også at den virkning en film har på et barn, varierer alt etter hvem barnet ser filmen sammen med. Det kan derfor være en fare for barn å se tegnefilmer uten tilsyn.

Den samme rapporten framholder at barn langt under skolepliktig alder raskt tar etter voldshandlinger som de ser, og at eldre barn på fem—seks år etterligner aggressive handlinger «med en slags følelsesmessig glød».

Fjernsynsfolk innrømmer derfor at det å se voldsscener på TV over tid kan «gjøre spesielt barn ufølsomme og likegyldige», uansett alder. Det kan gjøre at de får færre motforestillinger mot selv å begå voldshandlinger, og føre til at de ikke reagerer når andre blir utsatt for vold.

De som likte «Snurre Sprett» eller «Tom og Jerry» da de første gang så disse figurene på kino for mange år siden, er kanskje nå blitt foreldre. Ved å trykke på en knapp kan de få inn de narrestrekene disse figurene gjør på TV i dag. Men normene har forandret seg. Med barna i tankene vil foreldrene naturligvis gå inn for å undersøke innholdet i de tegnefilmene som blir vist i dag.

Ta for eksempel «Teenage Mutant Ninja Turtles», eller ninja-skilpaddene, som de gjerne kalles. Disse amerikanske filmfigurene ble ansett for å være altfor voldelige for mange europeiske seere. BBC klipte derfor bort enkelte scener fra den etterfølgende tegnefilmserien før den ble vist i Storbritannia. Kringkastingsselskapet fjernet til og med ordet «Ninja» fordi det sikter til en type japanske krigere, og satte i stedet inn ordet «Hero» (helt).

Selv da gav noen foreldre uttrykk for engstelse. Én mor sa til avisen Scotsman: «Barn er så lettpåvirkelige. Jeg har en gutt på fem år som er helt vill etter ’Turtles’. Når jeg kommer for å hente ham på skolen, ser jeg at barna i skolegården hele tiden prøver å rette karatespark etter hverandre.»

Nokså uventet har også enkelte leketøysbutikkeiere delt den bekymring som foreldre og lærere føler. En britisk butikk nektet å selge disse skilpadde-krigerne av frykt for at barn ville «terrorisere hverandre med karatespark og risikere døden ved å gjemme seg i kloakkummer». Hvilke andre farer er forbundet med ninja-skilpaddene?

Skjulte farer

«Kanskje det mest kyniske og vellykkede salgstriks noensinne overfor barn.» Slik beskrev en avis forbindelsen mellom disse tegnefilmfigurene og salget av Turtles-produkter. En slik salgsidé er ikke noe nytt, men «det som er nytt med Turtles, er selve omfanget» av salget.

I dette tilfellet er rettighetshaverne ivrige etter å selge anslagsvis 400 forskjellige Turtles-produkter, for eksempel tegneserier og T-skjorter, til begeistrede barn. Hvis det å se en tegnefilmserie påvirker barn til å ønske seg slike ting, så må naturligvis de scenene de ser i den samme serien, også ha en viss virkning. Noen sier imidlertid kanskje at disse nye «maniene» ikke varer så lenge.

Men selv om slike manier ikke skulle bli langvarige, så fortsetter gamle populære tegnefilmer å appellere til barna. «Turtles vil kanskje komme og gå, men Tom og Jerry vil bestå,» uttaler London-avisen The Times. Du bør derfor spørre deg selv: Vil det at vi ser slike tegnefilmer hjemme hos oss, gi barna inntrykk av at jeg godkjenner de handlingene som skildres? Hva med scener hvor dyr blir mishandlet? Du kan naturligvis tenke at en tegnefilm ikke kan forveksles med virkeligheten. Men vet du hva som nå skjer med tegnefilmene? En tar i bruk animatronikk!

«Animatronikk» er en slags elektronisk «trolldom» som får fantasifigurer til å se virkelige ut — så virkelige at seerne finner det vanskelig å skille mellom fantasi og virkelighet. «Den animatroniske verden byr på så overbevisende nærbilder at selv de mest kyniske seerne, som er vant til fantastiske filmtriks, ikke blir distrahert av en falsk pore eller rynke,» skriver The Sunday Times Magazine. Voldsscener som blir vist ved hjelp av denne teknikken, er sjokkerende realistiske.

Tenk også over hvilke normer for oppførsel dagens tegnefilmer lærer den yngre generasjon. Personene i én ny populær tegnefilmserie utgjør «en ufordragelig familie av høyrøstede skrythalser, dovenpelser og undermålere,» melder The Times. De appellerer til sine unge seere «delvis fordi de er så imot det etablerte samfunnssystem».

Ja, dere foreldre kan ha god grunn til bekymring over hva slags tegnefilmer barna ser på. Hva kan dere så gjøre?

Forby ’voldsunderholdning’

Vurder fordelene og ulempene ved den underholdningen som tilbys. Med familiens ve og vel i tankene har noen foreldre bestemt seg for ikke å ha TV. Andre hjelper barna til å skille mellom de gode og de dårlige sidene ved de programmene de får lov til å se. London-avisen The Independent skriver at «jo flinkere barna (og for den del også de voksne) er til å være kritiske og analysere det de ser i en tegnefilm, et reklameinnslag eller en nyhetssending, jo mer kommer de til å få ut av mediene». Foreldrene er så avgjort de som best kan hjelpe barna til dette.

En fersk undersøkelse om den rolle fjernsynet spiller i familielivet, fokuserte på to forskjellige undervisningsmetoder. Den ene innebærer å resonnere og forklare og samtidig appellere til barnets ønske om å nå et mål. Den andre er hovedsakelig basert på straff og trusler. Hva viste resultatene?

Barn som ble truet med straff av foreldrene, foretrakk gjerne «TV-programmer med samfunnsfiendtlig innhold», mens «barn med mødre som først og fremst tuktet dem ved å resonnere og forklare, var minst begeistret» for slike programmer. Omsorgsfulle foreldre vil derfor forklare barna hvorfor det er uforstandig å se voldelige tegnefilmer. Men husk at barn tar raskt etter, så foreldrene har et stort ansvar med hensyn til ikke å la seg underholde av vold. Hvis dere lar dere underholde av vold, vil heller ikke barna se noe galt i å gjøre det.

’Hvordan kan vi så dekke barnas behov for underholdning og moro?’ spør dere kanskje. Et forslag: Hvorfor ikke se på de narrestrekene som virkelige dyr gjør? Bor dere i nærheten av et naturreservat eller en dyrehage som hele familien kan besøke? Hvis ikke, kan dere sikkert finne egnede dyrevideoer som dere kan se hjemme.

Dessverre kan ingen av oss unngå å legge merke til volden i den verden vi lever i nå. Men enten vi er unge eller gamle, kan vi — hvis vi ønsker det — være forstandige og velge å unngå å se på noe som gir næring til vold.

[Bilde på side 12]

Kan tegnefilmer tilskynde til vold?