De unge spør . . .

Hvem kan hjelpe meg med problemene mine?

«MENNESKET er født til møye.» Dette sa Job, en mann som led mye, for omkring 4000 år siden. (Job 5: 7) Du har nok ikke tilnærmelsesvis så store problemer som Job, men du har sikkert dine problemer og vanskeligheter, du også.

Da en gruppe amerikanske ungdommer fikk spørsmålet: «Hva er det som plager deg mest?», sa mange at skolen, foreldrene, penger, venner og søsken var årsak til bekymring. Hvordan er det med deg? Er du utsatt for gruppepress? Har du økonomiske bekymringer? Eller opplever du problemer på skolen? Synes du det er vanskelig å takle de fysiske og følelsesmessige forandringene i puberteten? Er du bekymret for framtiden?

Med alt dette å tenke på er det lett å bli nedtynget og deprimert. Ja, hvis du holder alle disse tankene for deg selv, kan du komme til å isolere deg fra andre mennesker følelsesmessig sett. (Jevnfør Ordspråkene 18: 1, NW.) Så hvordan bør du gå fram for å løse personlige problemer? Må du klare deg alene?

Nei, du behøver ikke det, for selv om problemene dine kan virke overveldende, er du ikke den eneste som har slike problemer. Etter at den vise kong Salomo nøye hadde studert folks atferd, trakk han den slutning at «det fins ikke noe nytt under solen». (Forkynneren 1: 9) Ja, andre har vært utsatt for nettopp de problemene som du står overfor, og greid å løse dem. Du behøver derfor ikke alltid å finne ut av tingene selv; noen ganger kan du få hjelp av noen som allerede har gjort det. Hvis du skulle reise til et sted hvor du aldri hadde vært før, ville du ikke da snakke med en som hadde vært der, for å få rede på forskjellige ting? Spørsmålet er bare: Hvem skal du be om hjelp?

Er dine jevnaldrende den beste kilden til hjelp?

Mange unge velger å snakke med sine jevnaldrende om sine problemer. «Av og til tror jeg at noen av de forandringene jeg gjennomgår, er spesielle for meg,» forteller Anita. «Jeg tenker: ’Er det noen andre som opplever dette?’ Jeg spør meg selv om jeg er dum som føler det slik.» Du føler kanskje at en på din egen alder vil forstå følelsene dine, og at en voksen — og da særlig faren eller moren din — ville være snar til å dømme eller kritisere.

Men selv om dine jevnaldrende kanskje forstår deg og viser empati og medfølelse, gir de ikke alltid så gode råd. Som Bibelen sier: «Modne mennesker . . . har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett.» Hvordan har de det? «Ved langvarig bruk,» svarer Bibelen, med andre ord ved å tilegne seg erfaring. (Hebreerne 5: 14, The New English Bible) Siden de unge mangler slik erfaring, har de sjelden utviklet sin ’praktiske visdom og tenkeevne’ til et modent nivå. (Ordspråkene 3: 21, NW) Det er derfor risikabelt å følge et råd fra en annen ungdom. Ordspråkene 11: 14 (NW) advarer: «Når det ikke er noen kyndig veiledning, faller folket.»

Verdien av å ha gudfryktige foreldre

Voksne er vanligvis bedre i stand til å gi god veiledning. Den rettferdige Job sa det på denne måten: «Hos gråhårete er visdom, og langt liv gir forstand.» (Job 12: 12, EN) Hvis du har gudfryktige foreldre, er det sannsynligvis de som er klart best kvalifisert til å hjelpe deg. For det første kjenner de deg bedre enn noen andre gjør. Og siden de har vært ute for noen av de samme omstendighetene som de du står overfor nå, kan de gi deg god hjelp til å styre unna vanskeligheter. Salomo, som selv hadde barn, gav følgende råd: «Hør på fars formaning, mine barn, lytt, så lærer dere å forstå. God er den lærdom jeg gir dere.» — Ordspråkene 4: 1, 2.

Ta for eksempel en ung mann fra Ghana som heter Samuel. Mens han gikk på videregående skole, måtte han bestemme seg for om han skulle skaffe seg en høyere verdslig utdannelse eller begynne på en løpebane som en heltidstjener blant Jehovas vitner. «Fordi familien vår var sammensveist og kommunikasjonen var god, var det lett for meg å spørre foreldrene mine hva de mente,» forteller han. Samuels foreldre rådet ham til å begynne i heltidstjenesten, og han finner fortsatt glede i den. Han anbefaler de unge å la faren og moren hjelpe dem med å løse problemer, for «de har mer livserfaring og har kanskje stått overfor de samme problemene . . . og har bedre mulighet til å gi et klart bilde av begge sider av saken».

Det er interessant å merke seg at en spørreundersøkelse som nylig ble foretatt, viste at et stort antall ungdommer ønsker at foreldrene skal rettlede dem, også i spørsmål som gjelder narkotika, skolegang og sex.

’De forstår meg ikke!’

Men dessverre er det mange som trekker seg unna foreldrene når de kommer i tenårene. Noen føler det slik som den 16 år gamle gutten som sa: «Jeg har forsøkt å fortelle foreldrene mine hvor redd jeg er for ikke å få gode nok karakterer, og at jeg synes denne skolen stiller for store krav, men de sier bare at jeg er lat og må arbeide mer med leksene.» En ung kristen jente i Afrika gav uttrykk for en lignende uro. Hun sa: «Innerst inne vet jeg at jeg har problemer som jeg trenger hjelp til å løse, men jeg er redd for at foreldrene mine ikke vil forstå meg.»

Det er klart at også gudfryktige foreldre kommer til kort av og til. De kan komme til å overreagere, unnlate å lytte, misforstå deg eller være for snare til å bebreide deg. Det betyr imidlertid ikke at du bør skyve dem fra deg. Jesus Kristus ble oppdratt av ufullkomne foreldre. Men Bibelen viser at han «fortsatte å underordne seg under dem». Deres påvirkning hjalp ham utvilsomt til å gå «stadig framover i visdom . . . og i yndest hos Gud og mennesker». — Lukas 2: 51, 52.

Høster du gagn av dine foreldres visdom og erfaring? Hvis ikke, så tenk over det som sies i boken Adolescence av Eastwood Atwater: «Når tenåringer i urimelig grad blir påvirket av jevnaldrende, er det mer sannsynlig at det skyldes at noe mangler i forholdet mellom dem og foreldrene, enn at det skyldes at de føler en sterkere tilknytning til jevnaldrende.» Hvordan er ditt forhold til faren og moren din? (Galaterne 6: 5) Kan det være at du har unngått å kommunisere med dem i det siste? Hvorfor ikke da gå inn for å forbedre forholdet?a Det inngår i å være det Salomo omtalte som «en virkelig sønn» eller datter for foreldrene sine. — Ordspråkene 4: 3, NW.

Malcolm, en ungdom fra Ghana som nå bor i USA, trodde tidligere at foreldrene hans ikke forstod følelsene hans. Men de fortsatte å fortelle ham om hva de selv hadde opplevd, og å gi ham veiledning ut fra Guds Ord. I et brev Malcolm nylig skrev til dem, sier han blant annet: «Jeg vet vi har hatt våre uoverensstemmelser. Men når jeg ser tilbake, blir jeg forbløffet over hvordan dere tolererte min stahet og rolig godtok noen av de avgjørelsene jeg traff på veien. Tro meg, jeg vet hva som foregår i en del andre hjem, og det er helt klart at Bibelen hadde mye å si for hvordan vi hadde det. Enda en gang takk.»

Skaff deg praktisk visdom selv!

Det at du hører på foreldrene dine, vil ikke hemme deg i utviklingen. Tvert imot, det kan være den raskeste måten å bli en moden voksen på. Med tiden kan også du utvikle ’klokskap, kunnskap og tenkeevne’. (Ordspråkene 1: 4, NW) Du vil bli i stand til å analysere problemer og treffe gode avgjørelser med hensyn til hvordan du kan løse dem.

Nå er det jo ikke alle unge som er så heldige å ha gudfryktige foreldre. Men det ville være galt å trekke den slutning at du ikke behøver å bry deg noe særlig om det foreldrene dine sier, bare fordi de ikke er kristne. De er likevel dine foreldre, og du bør derfor ære dem. (Efeserne 6: 1—3) Og hvis du gir dem sjansen, kan det dessuten være at du vil oppdage at de har mange gode, praktiske råd å gi. Når du trenger åndelig veiledning, bør du forsøke å henvende deg til en i den kristne menighet som du stoler på. Der bør det ikke være vanskelig å finne en gudfryktig, forståelsesfull og medfølende voksen som vil lytte objektivt.

Husk også at Jehovas ånd alltid er tilgjengelig som en kilde til hjelp og styrke for dem som ber om å få den. (Lukas 11: 13) Jehova har også tilveiebrakt et vell av opplysninger i Bibelen og i bibelske publikasjoner som er utgitt av Selskapet Vakttårnet. Ja, denne artikkelserien har hjulpet tusener av unge til å finne praktiske løsninger på problemene sine. Hvis du lærer deg å ’grave’ og foreta grundige undersøkelser, vil du kanskje kunne finne løsningen på mange problemer på egen hånd. — Ordspråkene 2: 4.

Det å erfare problemer hører selvfølgelig med til livet. Men det hjelper å ha et slikt positivt syn som salmisten hadde. Han skrev: «Det var godt for meg at jeg ble ydmyket [hardt rammet, NW], så jeg kunne lære dine forskrifter.» (Salme 119: 71) Ja, du lærer av å løse problemer, og det former din personlighet. Men du behøver ikke å løse dem helt på egen hånd. Vanligvis er det hjelp å få hvis du ber om det. Gjør det!

[Fotnote]

[Bilde på side 16]

Å følge foreldrenes rettledning kan være den raskeste måten å bli en moden voksen på