Foreldrenes behov må bringes på det rene

HVIS du skal være til best mulig hjelp for dine aldrende foreldre, må du først bli klar over hva de egentlig trenger og foretrekker. Ellers kan du — i den aller beste hensikt — komme til å treffe tiltak og yte dem tjenester som de ikke trenger og ikke ønsker, selv om de kanskje nøler med å fortelle deg det. På grunn av slike misforståelser kan forholdet mellom dere bli unødvendig stressende, ikke bare for deg, men også for foreldrene dine.

Hva er det egentlig de ønsker og trenger?

En kvinne regner med at det en gang vil bli nødvendig å flytte foreldrene hjem til seg, og ordner med å få det gjort like godt først som sist. Senere oppdager hun at foreldrene er fullt ut i stand til å bo for seg selv, og at de ville vært lykkeligere hvis de hadde gjort det.

En sønn har flyttet foreldrene sine hjem til seg og sier: «Dere skal ikke betale noe for å bo i mitt hus. Det går ikke an etter alt dere har gjort for meg.» Men dette får foreldrene hans til å føle seg altfor avhengige. Til slutt sier de til ham at de av hensyn til sin egen selvrespekt vil foretrekke å betale for seg på en eller annen måte.

En familie utfører alle slags småtjenester for sine gamle foreldre for at de skal ha det godt og slippe fysiske anstrengelser. Senere oppdager de at foreldrene ønsker å ta hånd om mer selv.

De tjenestene det er snakk om i disse tilfellene, er slike som det ikke var behov for, og som foreldrene ikke ønsket. Dette er noe som lett kan skje hvis en velmenende sønn eller datter drives av en overdreven pliktfølelse, eller hvis de ikke helt forstår hva foreldrene egentlig trenger. Tenk hvilket unødvendig press dette legger på alle parter. Løsningen på dette problemet er naturligvis å få konstatert hva foreldrene virkelig trenger og ønsker.

Er det virkelig nødvendig at foreldrene dine flytter til deg på det nåværende tidspunkt? Ønsker de det? Det vil kanskje overraske deg at noen eldre ønsker å være så uavhengige som mulig. Av frykt for å virke utakknemlige er de kanskje forsiktige med å si til sine barn at de ville foretrekke å bo for seg selv i sitt eget hjem, selv om det kan være litt mer ubekvemt. De er glad i barna sine og liker å være mye sammen med dem. Men ønsker de å være avhengig av barna sine? Nei, det kan hende de foretrekker å klare seg selv.

En gang vil det kanskje bli nødvendig at du flytter foreldrene dine hjem til deg. Men hvis denne tiden ennå ikke er kommet, og hvis de faktisk foretrekker å bo for seg selv, hvorfor skulle du da nekte dem disse årene med uavhengighet? Kanskje visse forandringer i hjemmet eller regelmessige telefoner eller besøk eller noe hjemmehjelp kan gjøre det mulig for dem å fortsette å bo i sitt eget hjem? De føler seg kanskje lykkeligere hjemme hos seg selv ved at de kan treffe sine egne avgjørelser i dagligdagse spørsmål.

En kvinne forteller at hun forhastet seg med å ta moren hjem til seg: «Da far døde, flyttet vi mor hjem til oss fordi vi syntes synd på henne. Det skulle vise seg at hun levde i 22 år til. Vi burde ikke ha solgt huset hennes, men latt henne fortsette å bo der. Ingen bør forhaste seg med å avgjøre hva de skal foreta seg. Når en slik avgjørelse først er tatt, er det vanskelig å gjøre den om.» — Jevnfør Matteus 6: 34.

Du vil kanskje innvende: ’Men tenk om noe skjedde med en av foreldrene mine mens de bodde i sitt eget hjem? Hvis mor eller far falt og skadet seg, ville jeg aldri tilgi meg selv!’ Dette er en rimelig bekymring, spesielt hvis foreldrene dine er blitt så svake eller syke at det er en reell fare for at det skal skje et uhell. Men hvis det ikke er tilfellet, kan du spørre deg selv om det er foreldrene dine eller deg selv du er bekymret for, det vil si, om det du egentlig ønsker, er å beskytte deg selv mot en urimelig skyldfølelse.

Tenk også på den muligheten at foreldrene dine kanskje vil ha det bedre i sitt eget hjem. I en bok om forholdet mellom voksne barn og gamle foreldre sier forfatterne Edith M. Stern og dr. Mabel Ross: «Undersøkelser har vist at gamle mennesker holder seg mer ungdommelige og vitale i sitt eget hjem enn andre steder. Kort sagt vil mange misforståtte forsøk på å gjøre alderdommen lettere bare føre til at det går fortere nedover med de gamle.» (You and Your Aging Parents) Man bør derfor hjelpe foreldrene sine til å leve så uavhengig som mulig, men sørge for at de får den omsorg og hjelp de faktisk trenger. Det er også viktig å følge med regelmessig og justere hjelpen etter hvert som foreldrenes behov blir større, eller kanskje også mindre.

Vær våken

Dine foreldres helsetilstand og omstendighetene ellers kan naturligvis tilsi at det tross alt er best at de får bo hos deg. Da bør du være oppmerksom på at de muligens foretrekker å klare seg selv mest mulig. Akkurat som andre folk i enhver alder ønsker de sannsynligvis å ha sin egen identitet, sine egne rutiner og sine egne venner. Det kan være sunt. Det kan være hyggelig å foreta seg visse ting sammen som en storfamilie, men det kan også være sunt å sørge for at selve kjernefamilien har tid alene sammen til visse gjøremål, og at foreldrene dine har anledning til å drive uforstyrret med sitt. En omsorgsperson kommer med et forstandig råd: «Sørg for at foreldrene dine har velkjente møbler og fotografier som betyr noe spesielt for dem.»

For å finne ut hva foreldrene dine virkelig trenger, må du snakke med dem. Hør etter hva de er opptatt av, og vær våken for hva de forsøker å uttrykke. Forklar dem hva du kan og ikke kan gjøre for dem, så de ikke gjør seg falske forhåpninger og blir skuffet. En omsorgsperson sier: «Sørg for at alle forstår hva som ventes av hver enkelt i familien. Snakk ofte sammen for å unngå at det oppstår bitterhet og uvilje.» Hvis du lover å få i stand en fast ordning («Jeg skal ringe til deg hver mandag ettermiddag»; «Jeg skal ta deg med ut hver helg»), kan det være en fordel å gjøre det klart at du gjerne vil prøve denne ordningen en viss tid og se hvordan det går. På den måten vil veien være åpen til å revurdere saken hvis ordningen ikke viser seg å være tilfredsstillende i praksis.

Ikke noe av det som her er sagt, bør oppfattes som grunner til å frata våre foreldre den heder og hjelp vi skylder dem. Skaperens syn på saken er tydelig. Voksne barn skylder sine foreldre respekt, omsorg og støtte. Jesus fordømte de selvrettferdige fariseerne fordi de forvrengte Skriftens ord for å finne unnskyldninger for at de forsømte foreldrene sine. Ordspråkene 30: 17 beskriver med sterke ord den avsky Gud føler for dem som ringeakter sin far og mor: «Når en ser med spottende blikk på sin far og ikke vil adlyde sin mor, da skal ravnene ved bekken hakke ut øynene på ham og ørneungene ete dem opp.» — Se Markus 7: 9—13; 1. Timoteus 5: 4, 8.

Det at du gir foreldrene dine den hjelpen de trenger, legger kanskje nye byrder på deg. Hva kan du gjøre for å klare å bære dem? Du vil finne noen forslag i den neste artikkelen.

[Bilde på side 5]

En far eller mor vil kanskje ha glede av å veksle mellom samvær med venner og samvær med familien