Lesekyndighet blant Guds folk
DET å kunne lese og skrive var ganske alminnelig blant dem som tilhørte Guds folk i fortiden. For omkring 3500 år siden skrev Moses de fem første bøkene i Bibelen. Hans etterfølger, Josva, fikk befaling om å lese i Skriften «dag og natt» for å ha framgang i det oppdraget Gud hadde gitt ham. Gud befalte også at de israelittiske kongene skulle skrive en avskrift av Loven når de besteg tronen, og lese i den hver dag. — Josva 1: 8, NW; 5. Mosebok 17: 18, 19, NW.
Det var ikke bare nasjonens ledere som kunne lese og skrive. Israelittene fikk befaling om å ’skrive’ Guds bud på dørstolpene i husene sine, og selv om dette øyensynlig var billedlig tale, indikerer det at folk kunne lese og skrive. Amos drev med sauehold, og Mika var en profet fra en landsby, men begge to skrev hver sin bok i Bibelen. — 5. Mosebok 6: 8, 9; Amos 1: 1; Mika 1: 1.
Jesus hadde adgang til alle de inspirerte bokrullene som hørte med til de hebraiske skrifter, og som befant seg i synagogene. Ved en anledning leste han offentlig fra en slik bokrull i en synagoge, og han anvendte det han leste, på seg selv. Apostlene hans kunne også lese og skrive. De siterte fra og henviste til de hebraiske skrifter flere hundre ganger i de skriftene de selv skrev. — Lukas 4: 16—21; Apostlenes gjerninger 17: 11.
Guds folk i vår tid
Jesus sa til sine etterfølgere: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Han forutsa også at det ’gode budskap om riket skulle bli forkynt på hele den bebodde jord’. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.
Akkurat som de kristne i det første århundre har Jehovas vitner i vår tid utført dette oppdraget ved å være ivrige til å undervise og forkynne muntlig. De har også utbredt det gode budskap om Riket ved hjelp av trykksaker. Siden 1920 har Jehovas vitner trykt og distribuert over ni milliarder bibler, bøker, blad og brosjyrer på over 200 språk.
Millioner av mennesker over hele jorden har reagert positivt på forkynnelsen og er blitt Kristi disipler. Blant dem finnes det også menn og kvinner som verken kan lese eller skrive. Disse analfabetene er ikke mindreverdige kristne — mange har tjent Gud trofast i mange tiår, utholdt religiøs forfølgelse og vist sin kjærlighet til Jehova ved å holde hans bud. — 1. Johannes 5: 3.
Mange av dem har et sterkt ønske om å kunne lese og skrive, for de forstår at dette vil gi dem større muligheter i tilbedelsen av Gud. De vil gjerne kunne følge med når det blir lest fra Bibelen og kristne publikasjoner på møtene, og de ønsker å lese sangtekstene så de kan synge sammen med sine åndelige brødre og søstre. Hjemme ønsker de å bygge opp seg selv og sin familie ved å studere Bibelen. I tjenesten vil de gjerne lære andre Guds Ords sannhet uten å være avhengig av at andre leser for dem.
Leseopplæring
Jehovas vitner har forsøkt å dekke dette behovet ved å arrangere lese- og skriveundervisning gjennom sine menigheter og individuelt. Over hele verden har de undervist utallige menn og kvinner. Bare i Nigeria har Jehovas vitner lært over 23 000 å lese og skrive. En av dem er Effor. Han forteller:
«Jeg begynte å lære å lese og skrive i 1950, da jeg var 16 år gammel. Det var Jehovas vitner som holdt lese- og skrivekurset. Vi benyttet en lærebok som var utgitt av Selskapet Vakttårnet, og vi fikk leselekser som vi skulle arbeide med hjemme.
Det at jeg var analfabet, følte jeg som en sykdom. Jeg ville gjerne forklare Bibelen for mine brødre og venner, men syntes det var vanskelig fordi jeg ikke kunne lese og skrive. Det som motiverte meg til å lære, var mitt ønske om å forkynne og lære andre å bli Kristi disipler. Jeg skrev på alt jeg kom over, til og med pisangblad. Jeg var så ivrig etter å lese og skrive at jeg holdt på med det i drømme også. Jeg sjenerte meg ikke for å be andre om hjelp. Jeg husker at jeg skrev brev til venner og bad noen som gikk på skole, om å lese igjennom brevene mine og rette på feil.
Jeg gikk et år på menighetens lese- og skrivekurs før jeg behersket kunsten. Deretter ble jeg satt til å undervise klassen. Det gav meg anledning til å hjelpe mange andre.
Dette kurset har vært til så stor hjelp for meg at jeg etter hvert fikk det privilegium å oversette Selskapets skuespill fra engelsk til isoko, som er mitt morsmål. Dessuten har jeg tjent som tilsynsmann i menigheten siden 1960-årene. I 1980-årene vikarierte jeg som reisende tilsynsmann for Jehovas vitner. Jeg har også hatt det privilegium å lede pionertjenesteskolen [en skole for heltidstjenere] og har to ganger undervist ved Rikets tjenesteskole [en skole for kristne eldste]. Jeg er klar over at jeg ikke ville ha fått noen av disse privilegiene hvis jeg fremdeles hadde vært analfabet.
Jeg setter virkelig stor pris på dette tiltaket for å lære småkårsfolk å lese og skrive. Det hender fremdeles når jeg legger meg om kvelden, at jeg takker Jehova for at jeg ikke lenger er analfabet i vår moderne verden.»
Vår Skaper, Jehova Gud, har gavmildt gitt menneskene evnen til å kunne lære å lese og skrive. Men ingen oppnår disse ferdighetene uten å anstrenge seg. Den største belønningen ved å lære å lese og skrive er å kunne ta Bibelen i sine hender og adlyde Guds befaling: «Du må dag og natt lese i den med dempet stemme.» — Josva 1: 8, NW.
[Ramme på side 9]
Hvordan du kan hjelpe barna dine til å bli glad i å lese
● Vær et godt eksempel for dem ved å lese regelmessig selv. Foreldre som leser, får gjerne barn som leser.
● Snakk med barna dine fra de er spedbarn. Det at barna hører et godt talespråk, hjelper dem til å forstå ord og begreper som vil gjøre det lettere for dem å lære å lese.
● Les regelmessig for barna dine. Når du tar barna på fanget og leser for dem, forbinder de ord og bøker med noe som er godt, selv om de ikke er gamle nok til å forstå det som blir lest. Fortsett å lese for barna dine etter at de har lært å lese selv. Lærerne på skolen hjelper barna til å lære kunsten å lese, men foreldrene kan gjøre mye for å hjelpe dem til å bli glad i å lese. Barn liker å høre sine yndlingshistorier om og om igjen.
● Sørg for å ha bøker i huset som barna kan lese.
● Stimuler barna til å skrive. Et barn som skriver, leser vanligvis også.
● Velg en bestemt tid hver dag til lesning i familien. Les etter tur, og drøft det dere leser. Slike lesestunder bør være hyggelige og oppbyggende.
[Bilde på side 8]
Gudfryktige menn i fortiden kunne lese og skrive