Den fascinerende jakten etter nye legemidler

Av Våkn opp!s medarbeider i Storbritannia

Hva har gummi, kakao, bomull og smertestillende midler til felles? Alt kan utvinnes av planter. I tillegg til at grønne planter produserer sukker og oksygen ved hjelp av fotosyntesen, produserer de også en bemerkelsesverdig rekke stoffer fra andre grunnleggende kjemiske byggesteiner. Det er disse sekundære kjemiske stoffene som gir hver plante dens særskilte egenskaper.

BÅDE brennhårene på en brennesle, den syrlige smaken av et eple og den fine duften av en rose skyldes forskjellige kombinasjoner av kjemiske stoffer som plantene selv produserer. Så det som kan se ut som ett produkt, er i virkeligheten ofte en svært sammensatt blanding.

Naturens kjemiske fabrikker

Tenk på den karakteristiske lukten av kakao. Visste du at forskerne hittil har oppdaget 84 forskjellige flyktige kjemiske stoffer som sammen utgjør denne unike duften? Innholdet i kakaobønnene er ytterst kompleks, og i de senere år har man satt mye inn på å identifisere det. Og dette er bare ett naturprodukt.

Kolesterol er et fettstoff, kanskje best kjent for sin mulige sammenheng med hjerte-karsykdommer hos mennesker. Men i noen planter er det utgangspunktet for dannelsen av en viktig gruppe kjemiske stoffer som kalles steroider. Steroider innbefatter vitamin D, hormoner (for eksempel kortison) og slike legemidler som det betennelsesdempende stoffet betametason. Diosgenin, et steroid som blir brukt i framstillingen av p-piller, blir produsert av visse typer vill jams. Kortison, derimot, dannes av hekogenin, et naturlig steroid som blir utvunnet av bladkjøttet på sisalagaven. Mange av dagens nye legemidler ble først isolert fra plantevev.

Planter og mennesket

Selv om bruken av syntetiske legemidler er en moderne medisinsk utvikling, har menneskene i tusener av år brukt planteekstrakter for å kurere vanlige sykdommer. Opptegnelser fra det gamle Assyria beskriver bruken av en anemone, kronsymre, som smertestillende middel. Og medisinske papyrer fra faraonenes Egypt vitner om en utstrakt bruk av medisinplanter.

Verdens helseorganisasjon har bokført bruken av omkring 20 000 medisinplanter verden over. Man anslår at det bare i Storbritannia blir brukt mellom 6000 og 7000 tonn urter hvert år som ingredienser i rundt 5500 forskjellige urteprodukter. Og i USA har man regnet ut at over halvparten av alle de legemidlene legene skriver ut resept på, er utvunnet av planter.

Å finne fram til nye legemidler

Siden man kjenner til 250 000 plantearter i verden og hver art kanskje har en unik kjemi, er forskere hele tiden på utkikk etter ledetråder som kan sette dem på sporet av nyttige medisiner. En av de innlysende måtene å gå fram på er å studere hvordan folk behandler lidelser ved å bruke planter som vokser der de bor.

Oppdagelsen av kokain begynte med at man så at tygging av kokablad dempet sultfølelse og tretthetsfølelse. Ved å isolere og modifisere strukturen i kokainmolekylet framstilte kjemikerne et syntetisk derivat som kunne brukes som lokalbedøvelse. Hvis din tannlege har gitt deg lokalbedøvelse for å forhindre smerter, kan det godt være at denne forskningen har kommet deg til gode.

Mange verdifulle opplysninger om bruken av planter er fremdeles bare arkivert bort i botaniske samlinger. Forskere som brukte over fire år på å undersøke 2,5 millioner eksemplarer i Gray herbarium og Arnold arboretum ved Harvard universitet, kunne peke på over 5000 plantearter som tidligere var blitt oversett, men som var potensielle kilder til legemidler.

En annen forskningsgren sammenligner det kjemiske innholdet i plantene. Hvis én art inneholder nyttige substanser, kan det være at beslektede arter også er verdifulle. Da man forsket på et tre som vokser i det nordlige Australia (Castanospermum australe), isolerte man kastanospermin, en gift som viste seg å virke på virus. Botanikere som lette etter beslektede trær, foreslo da at man så nærmere på den søramerikanske arten Alexa.

Kreftforskningen

Noen ganger kan sporene være villedende og så gi uventede resultater. Det ble for eksempel hevdet at ekstrakter fra rosegravmyrten kunne helbrede sukkersyke. Kanadiske forskere begynte å teste om det var tilfellet, men til sin overraskelse fikk de se at rosegravmyrtekstraktet hemmet immunapparatet ved å redusere produksjonen av hvite blodlegemer. Det satte leger på den tanken at de skulle teste ekstrakten på leukemi, en kreftform som rammer de hvite blodlegemene.

Til slutt ble rundt 90 substanser isolert, og to av dem, som er kjent som vinkristin og vinblastin, viste seg å være nyttige i medisinsk sammenheng. De finnes i planten i så små mengder at man trenger omkring et tonn plantemateriale for å produsere to gram vinkristin. I dag anvendes disse substansene og deres derivater som kjemoterapeutika verden over i behandlingen av leukemi hos barn.

I slutten av 1950-årene satte det amerikanske kreftforskningsinstitutt i gang en 25 år lang metodisk undersøkelse hvor 114 000 planteekstrakter fra 40 000 arter ble testet på kreftkulturer, for å se om de motvirket svulstdannelse. Cirka 4500 av disse ekstraktene framkalte en merkbar virkning, som gav grunn til ytterligere forskning. Men dr. W. C. Evans, som driver rådgivning innen farmakognosi, påpeker: «Det er høyst usannsynlig at vi vil finne legemidler med et bredt spektrum som er virksomme mot kreft», som et direkte resultat av slik forskning, hvor viktig den enn er. Det er enorm variasjon blant kreftformene, og det var bare noen få hurtigvoksende kreftcellekulturer som ble brukt i disse testene.

Nye legemidler fra gamle planter

Velkjente planter gir forskerne mer å tenke på. Ingefærplanten, for eksempel, blir nå brukt som antiemetikum (middel mot brekninger og kvalme) og er spesielt virkningsfullt mot reisesyke.a Og framfor alt kan ingefær vise seg å være verdifullt for dem som lider av den tropiske parasittsykdommen schistosomiasis (bilharzia). I Nigeria er det tatt prøver på smittede skolebarn som har fått tabletter med ingefærpulver. De hadde ikke lenger blod i urinen og hadde lavere konsentrasjon av ikteegg.

Forskerne har bare så vidt begynt på den oppgaven det er å undersøke planteriket i sin jakt etter flere legemidler. Til og med de plantene som er forholdsvis godt kjent, bærer fremdeles på mange hemmeligheter. Det er nå stor etterspørsel etter lakrisplanten, for de kjemiske stoffene man har oppdaget i den, er betennelseshemmende, og derivater av dem kan gi lindring til noen av dem som lider av leddbetennelse. Forskerne undersøker også den alminnelige hageerten for å se om den kan ha noen hemmende virkning på sopp og andre mikrober.

Den meningsløse ødeleggelsen av plantearter visse steder på jorden, som foregår før plantene er blitt katalogisert, betyr at jakten etter nye legemidler må fortsette med raske skritt. Grundige kjemiske analyser av planter og deres genetiske bevaring er fortsatt noe som får høy prioritet, også når det gjelder planter som er godt kjent. Men det er fremdeles én gåte som må løses: Hvilken nytte har plantene selv av disse ekstraordinære kjemiske stoffene? Hvorfor produserer for eksempel portulakken så mye noradrenalin, et hormon som man har funnet er helt nødvendig for menneskenes velvære?

Vår kunnskap om plantelivets kompleksitet er fremdeles svært begrenset. Men det vi vet, vitner om at alt er konstruert på en enestående måte, til ære for en stor Konstruktør.

[Fotnote]

[Bilde på side 24]

Ingefærplanten blir brukt mot reisesyke