Fra våre lesere

Høytidsdager  Da jeg hadde lest artikkelserien «Hvorfor noen barn ikke feirer høytidsdager» i Våkn opp! for 22. november 1993, rant det gledestårer nedover kinnene mine. Jeg er oppdratt som et av Jehovas vitner, og jeg følte akkurat det samme som mange av de barna som var sitert. Jeg vil gjerne rose de unge blant oss for at de er så gode eksempler. Jeg har selv barn, så det er oppmuntrende for meg å vite at mange barn ønsker å behage Jehova i så ung alder.

T. K., USA

Jeg er ni år, og jeg visste ikke at allehelgensaften var så ekkel og avskyelig. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe.

A. C., USA

Da jeg var barn, hadde jeg et sterkt ønske om å feire jul og påske. Men nå forstår jeg at dette er hedenske høytider, og at det er meningsløst ganske enkelt å følge tradisjonen. Den forklaringen som ble gitt, var utførlig og lettforståelig.

S. L. P., Tyskland

Jeg ble oppdratt som et av Jehovas vitner fra jeg var seks år gammel, og nå er jeg i begynnelsen av 30-årene. Mange mente at broren min, søstrene mine og jeg gikk glipp av noe. Jeg fortalte dem at vi fikk gaver året rundt, og at foreldrene våre villig gav av sin tid og av seg selv. Vi gjorde mye sammen. Faren min passet også samvittighetsfullt på å holde familiens bibelstudium en gang i uken. Denne åndelige gaven var den beste gaven vi kunne få! Jeg var aldri lei meg for at vi ikke feiret høytidsdager.

D. Y., USA

Jeg er 14 år, og jeg kjenner meg igjen i det som ble sagt. Jeg er takknemlig for at disse artiklene ble utgitt. Det var oppmuntrende å få vite at andre unge tar standpunkt for sannheten.

C. A., USA

Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe ved at jeg ikke feirer høytidsdager. Foreldrene mine gir meg gaver, og de gir meg penger når jeg trenger det. Jeg har noen av de samme lekene som andre barn på min alder [12 år] liker.

L. C., USA

Disse artiklene var et svar på mange bønner jeg har bedt. Man forstår ikke fullt ut de gleder og sorger som er forbundet med barneoppdragelse, før den dagen kommer da et par tårefylte øyne ser opp på en og synes å spørre: ’Hvorfor ertet de meg?’ Datteren vår begynte på førskolen i år, og vi fant fram artikler om høytidsdager, men likevel var det vanskelig for henne. Vi bad for henne hver kveld; vi bad om at hun måtte være sterk og modig på skolen. Så kom artiklene i Våkn opp! Hun leser som en sjuendeklassing, så alt jeg behøvde å gjøre, var å gi henne bladet, så leste hun artiklene selv. Hun fikk mot da hun leste hva andre barn hadde sagt, og så bilder av dem. Neste dag leverte hun et eksemplar av bladet til læreren.

G. M., USA

Noen av barna på skolen ertet meg fordi jeg ikke feiret høytidsdager, så jeg laget kopier av bladet og delte noen ut til dem. Jeg er sikker på at ertingen kommer til å slutte nå som de vet at jeg ikke går glipp av noe.

K. H., USA

Safari  Når jeg er nedfor, setter jeg meg noen ganger ned og syr og hører på kassetter med artikler fra Våkn opp! Jeg ble virkelig forbløffet over hvor godt artikkelen «På safari til det indre Australia» virket på humøret. [8. juni 1993] Det var som om jeg var med på turen og hadde en andel i de gledene og den spenningen som reisedeltagerne opplevde. Mange takk.

A. W., USA