De unge spør. . .

Risikosport — bør jeg ta sjanser?

«DETTE kommer til å bli det mest skremmende du noen gang har opplevd,» får du høre mens du står og skjelver på plattformen. Nedtellingen begynner: «Fem, fire, tre, to, én — HOPP!» Fallet tar pusten fra deg. Du raser ned mot den tilsynelatende visse død, men plutselig kjenner du at du blir holdt hardt igjen av en strikk. Lettelsen er enorm. Du overlevde!

Strikkhopping.a Bare i USA har mellom én og to millioner personer deltatt i denne sporten. Dette er én av mange sportsaktiviteter som har økt voldsomt i popularitet i det siste. Andre er klippeklatring, paragliding, flåteritt (rafting) og luftsurfing (skysurfing), for å nevne noen få. «Nittennittiårene er risikosportens tiår,» sier en strikkhoppentusiast.

Det er ikke bare rikfolk som gjør halsbrekkende ting. I byene er det mange som oppsøker spenningen ved å utføre slike farlige (og ulovlige) vågestykker som heissurfing (å stå på taket av en heis som er i bevegelse), tunneling (å ta seg fram gjennom kanalsystemet i store bygninger), T-banesurfing (å ri på taket av togene i undergrunnsbanen) og trappeskliing (å skli ned trapper som er smurt inn med olje).

Hva er det som lokker?

«Jeg gjør hva som helst som skremmer meg,» sier en ungdom som heter Norbert. «Jeg liker all slags idrett — baseball, basketball — men da jeg prøvde strikkhopping fra en bro, ble jeg virkelig redd. Det er noe helt spesielt.» Douglas er enig. «Vanlig idrett er helt i orden, men det er så kontrollert,» sier han. «Man føler seg alltid så bundet. Jeg liker følelsen av å falle. Og farten . . . Annen sport gir en ikke den følelsen.»

Å delta i risikosport setter ikke bare ens sportslige evner på prøve; det stiller en ansikt til ansikt med døden! Deltagerne liker tydeligvis den adrenalinrusen de får. Noen eksperter hevder at enkelte er genetisk programmert til å være spenningssøkere. Men de fleste unge tar sjanser av et eller annet slag. Det er slik de lærer å kjenne sine begrensninger og bygger opp selvtilliten.

Dessverre utviser de unge ikke alltid god dømmekraft i så henseende. «Styrke er en pryd for de unge,» sier Ordspråkene 20: 29. Men det kan virke som om noen tror at de har ubegrenset styrke. Dr. David Elkind sier at mange tenåringer tror «at de er spesielle og unike — at de sannsynlighetslovene som alle andre er underlagt, ikke gjelder dem. For de fleste unges vedkommende er det i første rekke denne troen på at de er spesielle, at de er usårbare, som får dem til å ta sjanser». Dr. Robert Butterworth sier noe tilsvarende: «Fritt fall gir en følelsen av å trosse alle odds og ha kontroll over sin egen skjebne.»

Men noen har mer dystre motiver for å ta sjanser. I boken Childstress forteller forfatteren Mary Susan Miller at mange unge våghalser gjør dumdristige ting ganske enkelt fordi de ikke greier å takle det stresset livet byr på. Det at noen holder på med risikosport, kan derfor være et uttrykk for at de er selvdestruktive eller har selvmordstanker. «De setter livet i fare med vilje; det virker som om de utfordrer skjebnen til å gjøre jobben for dem,» sier Miller.

Er det egentlig så risikabelt?

Uansett hva det er som lokker, kan risikosport være farlig. ’Det kan være farlig å krysse gaten også,’ innvender noen. Men når man krysser gaten, oppsøker man ikke farer eller spenning med vilje. Og selv om ulykkesstatistikken er forholdsvis god for mange sportsaktiviteter, for eksempel strikkhopping, kan noe gå galt. Legen Mark Bracker sa det slik: «I mange av disse sportsaktivitetene som det knytter seg høy risiko til, er det slik at hvis noe går galt, kan det gå fryktelig galt. Jo større spenningen er, desto høyere er gjerne risikoen, enten det er snakk om fallskjermhopping, hanggliding eller motorsykkelkjøring.» Én 20-åring hoppet i strikk fra en luftballong som svevde 60 meter over bakken. Problemet var bare at strikken var 80 meter lang! Han hoppet rett i døden.

Det er klart at noen aktiviteter, for eksempel motorsykkelkjøring, kan utøves på en forholdsvis sikker og moderat måte. Men en ekspert på idrettsmedisin sier følgende om spenningssøkere: «Etter hvert som de blir dyktigere, velger de noe stadig vanskeligere, og det ender med at de pådrar seg en skade.» Én ungdom innrømmet: «Jeg er avhengig. Det er vanskeligere nå enn før å bli ordentlig skremt og få en skikkelig adrenalinrus.»

Er det noe for kristne?

Forbyr Bibelen kategorisk alle former for sport? Nei, det er det å gå til tåpelige ytterligheter som fordømmes. Ifølge Forkynneren 7: 17 spurte Salomo: «Hvorfor vil du dø før tiden?»

’Livet er kort. Lev hardt.’ Denne oppfordringen gis i en reklame for sportssko. Men vi har et ansvar overfor oss selv, dem som er glad i oss, og vår Skaper for å ta vare på livet vårt. Livet er en gave fra Gud. (Salme 36: 10) I bibelsk tid kunne man få hard straff hvis man var skyld i at noen mistet livet ved et uhell. (2. Mosebok 21: 29; 4. Mosebok 35: 22—25) På den måten ble Guds folk tilskyndt til å unngå å ta unødige sjanser. — Jevnfør 5. Mosebok 22: 8.

De kristne i vår tid er også forpliktet til å vise respekt for livet. Er det passende å dyrke sportsaktiviteter som vil kunne innebære at man tar unødvendige sjanser? Da Satan Djevelen prøvde å friste Jesus, argumenterte han med at englene ville ta imot Jesus hvis han kastet seg ned fra templets brystvern. Jesus svarte: «Du skal ikke sette Jehova din Gud på prøve.» — Matteus 4: 5—7.

Du er dessuten ikke immun mot skader, uansett hvor sterk og sunn du kanskje føler deg. Det er urealistisk å resonnere som så at ’det skjer ikke meg’. Bibelen sier tydelig at ’tid og uforutsett hendelse møter oss alle’. — Forkynneren 9: 11, NW.

Tenk før du hopper

Det er fornuftig å tenke alvorlig over de mulige følgene av å hoppe fra en kran, stupe ut fra et fly eller gjøre noe annet som kan virke meget risikabelt. Stol ikke bare på hva folk sier, eller på hva begeistrede ungdommer forteller. (Ordspråkene 14: 15) Undersøk fakta.

Hvordan er for eksempel ulykkesstatistikken for en bestemt sport? Hvilke sikkerhetsforanstaltninger treffes? En ekspert sa om dykking: «[Folk tror at] det er farlig å bevege seg fra landjorden og ned i vannet. . . . Men det er bare farlig hvis man gjør det uten å ha fått ordentlig opplæring.» Så du bør også spørre deg selv hva slags trening og utstyr som trengs til den bestemte sporten. Gir den noe reelt utbytte, for eksempel mosjon? Er en eventuell risiko ubetydelig, eller går selve sporten ut på å utfordre døden?

Hvis det sistnevnte er tilfellet, kan du jo spørre deg selv hvorfor det å ta sjanser appellerer slik til deg. Er det bare fordi du kjeder deg eller er stresset? Hvorfor ikke da finne en tryggere og sunnere måte å takle disse følelsene på?b Boken Teenage Stress minner om at det å ta sjanser er en «farlig og til syvende og sist ineffektiv måte å takle den negative siden av stress på». — Jevnfør Ordspråkene 21: 17.

Etter at du har undersøkt de faktiske forhold grundig — og drøftet saken med foreldrene dine — kan det godt være at konklusjonen blir at det er best at du styrer unna ekstreme sportsaktiviteter som det knytter seg høy risiko til. Foreldrene dine foretrekker kanskje at du holder deg til aktiviteter som virker mindre livsfarlige, for eksempel sykling, skøytesport, skisport eller snorkelsvømming. Også forholdsvis trygge aktiviteter kan selvfølgelig være farlige hvis man ikke tar de nødvendige forholdsregler.

Noen kristne ungdommer som fant ut at de skulle dra på en fottur i fjellet, opplevde dette. De forlot den fastlagte ruten og begynte å klatre langs den smale eggen på en bratt klippe. Ikke lenge etter oppdaget de at de så å si var fanget; de kunne ikke komme seg trygt verken fram eller tilbake. Like etter hørte han som ledet gruppen, plutselig en lyd. To av kameratene hadde styrtet i døden. Noe så tragisk!

Så vær for all del forsiktig! ’Gled deg mens du er ung.’ Gled deg over den styrken og livskraften du er velsignet med. (Forkynneren 11: 9) Men før du tar imot en innbydelse til å gjøre noe risikabelt, bør du gjøre det samme som en ungdom som heter Brian, gjør. Han sier: «Jeg spør meg selv: ’Hva ville Jehova synes om det? Hvilket inntrykk ville det gi av min holdning til livets gave, som han har gitt meg?’» Ja, tenk over risikoen, gransk motivene dine. Livet er for dyrebart til at vi kan unnlate å gjøre det.

[Fotnoter]

[Bilde på side 10]

Bør kristne ungdommer delta i risikosport, for eksempel strikkhopping?