Vi betrakter verden
Inflasjon på en million prosent
Inflasjonen i Rest-Jugoslavia steg til en million prosent i desember 1993, opplyser landets statistiske sentralbyrå. Levekostnadene var da 2839 ganger høyere enn i måneden før og seks billioner ganger høyere enn ved årets begynnelse. En følge av dette er at pengesedlene blir verdiløse bare noen dager etter at de er trykt. For å prøve å mestre situasjonen har nasjonalbanken slettet nuller på sedlene. I løpet av bare tre måneder skrumpet fem billioner dinarer inn til å bli bare fem dinarer.
Religiøst engasjement
I en undersøkelse sa over 90 prosent av amerikanerne at de tror på Gud, og mer enn 40 prosent hevdet at de gikk til gudstjeneste hver uke. En meningsmåling fra 1992 viste at 45 prosent av protestantene og 51 prosent av katolikkene gikk i kirken i en gitt uke. Men nyere undersøkelser viser at det er langt flere som hevder at de er religiøse, og sier at de er regelmessige kirkegjengere, enn det som faktisk er tilfellet. Ifølge én gruppe meningsmålere var det bare 20 prosent av protestantene og 28 prosent av katolikkene som virkelig gikk i kirken hver uke. En annen gruppe oppdaget at bare 36 millioner voksne amerikanere — 19 prosent — regelmessig utøver sin religion, og at nesten en tredjedel av alle over 18 år har et fullstendig verdslig syn på tingene. «Selv om religionen er et markert innslag i det amerikanske samfunnsliv, er det bare et mindretall som tar den alvorlig,» skriver Newsweek. «Halvparten av USAs befolkning har en tro som ikke innvirker på deres holdninger eller oppførsel.»
Vannmangelen øker
«Siden mengden av snø og regn er forholdsvis konstant, er mengden av vann i omløp stort sett den samme,» skriver bladet Science. «Innen år 2025 vil antall mennesker som bor i land med vannmangel, øke til tre milliarder», og allerede «innen år 2000 vil land i Afrika og Midt-Østen være særlig hardt rammet». Ifølge en rapport fra et byrå som arbeider for befolkningsmessig og miljømessig likevekt, er det mange land som allerede nå tærer på grunnvannsbeholdningen, og en rekke land greier ikke å skille mellom ikke-fornybare og fornybare vannreserver i sin langtidsplanlegging. Selv om det er blitt gjort en del for å øke vannforsyningene, er gevinsten blitt spist opp av befolkningsøkningen.
Flyktninger møter stengte dører
Antall flyktninger er blitt åtte ganger så høyt de to siste tiårene, sier FNs høykommisær for flyktninger, Sadako Ogata, og det har ført til «et alarmerende oppsving i fiendtlige holdninger og fremmedhat». Ved slutten av fjoråret var det 19,7 millioner flyktninger som holdt til utenfor hjemlandet, og ytterligere 24 millioner var på flukt i sitt eget land. Verden over er én av 125 blitt tvunget bort fra hjemmet sitt på grunn av vold, borgerkrig eller forfølgelse. Det har lammet «verdens evne til å reagere» og den «menneskelige tradisjon det har vært å gi andre ly,» skriver The Washington Post i en kommentar til denne første verdensomfattende undersøkelsen omkring flyktninger. En rekke land som allerede er tynget av nedgangstider og er trette av de tilsynelatende uløselige konfliktene, har tatt skritt for å lukke sine dører for flyktningene. «Så godt som alle de konfliktene verden over som tvang folk til å flykte . . . i 1993, fant sted innen de forskjellige land og ikke landene imellom,» viste undersøkelsen. Den etterlyste også internasjonale politiske tiltak for å få slutt på borgerkrigene. I mellomtiden må flyktningene leve med et «mindre gjestfritt klima».
Paven støtter hus-til-hus-arbeid
En rekke tilhengere av en bevegelse som arbeider for å få folk til å konvertere til katolisismen, har fulgt oppfordringene til Johannes Paul II og gått med på å forkynne fra dør til dør og på gatene i Roma med forsteder. Avisen La Repubblica skriver at disse «snakkesalige konkurrentene til Jehovas vitner» skal «fortelle Jesu livshistorie». Den første gruppen består av bare 15 familier, men paven håper at prosjektet «vil bære rikelig frukt overalt». Hvorfor dette nye initiativet? Det katolske hierarkiet innser at det «har tapt sin religiøse tiltrekningskraft, sin evne til å appellere,» sier sosiologen Maria Macioti, og paven oppmuntrer slike bevegelser «til å vinne konvertitter ved hjelp av sterk følelsesmessig appell». Den katolske skribenten Sergio Quinzio tilføyer: «Det er som om han ikke vil la noen mulighet gå fra seg i håp om eller i den illusjon at hva som helst kan være til hjelp.»
Økologisk katastrofe i Russland
«Russlands miljøvernminister, Viktor Danilov-Daniljan, har erklært 15 prosent av landet for økologisk katastrofeområde,» skriver den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Ifølge rapporten er halvparten av Russlands landbruksareal uegnet til formålet, og over 100 000 mennesker bor på steder med for høy radioaktivitet. Det sies videre at titusener skal ha dødd av forgiftning i fabrikker der det ble laget kjemiske våpen. Lev Fjodorov, som er president i en forening for kjemisk sikkerhet, bemerket: «Sett fra et medisinsk synspunkt hadde våre forberedelser på kjemisk krigføring katastrofale konsekvenser.»
Voldelige barn
Barn som dreper, raner, voldtar og torturerer, finnes i mange land, og hyppigheten av vold og brutalitet er økende. Antall drap i USA begått av ungdommer under 18 år, økte med 85 prosent i løpet av de fem siste årene. Den nonchalante holdningen som mange av overtrederne legger for dagen, er like foruroligende. Hva er årsaken til slike endringer? Det tyske bladet Der Spiegel svarer: «Vårt aggressive samfunn med sine uthulte moralnormer har gjort vold akseptabelt.» «Klare regler for hva som er riktig og galt, godt og ondt . . . finnes knapt lenger.» Bladet tilføyer: «Unge lovbrytere er også ofre. De er speilbilder av den voksne verden de vokser opp i. . . . Ethvert barn som opptrer voldelig, har sett og absorbert utrolige mengder vold.» Ved hjelp av TV får barna se «all vold som skjer på hele jorden». De blir påvirket av voldelige videofilmer, dataspill og sanger som forherliger drap og andre voldshandlinger. TV-programmer framhever vold som en fornuftig måte å løse problemer og uenighet på. «Vi er blitt et umenneskelig samfunn,» sier Stefan Schmidtchen, som er professor i psykologi i Hamburg, «og våre barn utvikler seg også i den retningen.»
Sov sammen med spedbarnet
«Vi ville ikke bare redusere antall tilfelle av krybbedød, men vi ville også få friskere og gladere barn hvis mødrene gjorde denne ene tingen: tok barnet med seg i sengen det første leveåret i stedet for å la det ligge alene i sin egen seng.» Det hevder James McKenna, som er professor ved Pomona College i California. Avisen The Dallas Morning News forteller at det å sove sammen med en av foreldrene «bidrar til å regulere spedbarnets fysiske tilstand om natten». Forsøk har bekreftet at et spedbarns «pustemønster, hjertevirksomhet og sovestadier følger morens» når barnet får sove ved siden av henne. Og siden mor og barn vanligvis ligger ansikt til ansikt, kan barnet lett ta til seg næring fra moren når det føler trang til det. «Babyer som må ligge alene, lider et følelsesmessig tap,» sier professor McKenna. «Vi tror at det kan hemme viktig intellektuell utvikling og muligens bringe barnet i en tilstand som gjør det mer utsatt for å bli rammet av krybbedød.» Statistikker viser at hyppigheten av krybbedød er mye mindre i land hvor det er vanlig at spedbarna sover sammen med mødrene.
Israel og Vatikanet inngår avtale
Etter mange års vegring og 17 måneders forhandlinger har Vatikanet undertegnet en diplomatisk avtale med Israel. Utsendinger på begge sider bar kalotter da viseutenriksminister Yossi Beilin undertegnet for Israel og understatssekretær monsignore Claudio Celli for Vatikanet. Monsignore Celli sa: «Pavestolen er overbevist om at dialogen og det respektfulle samarbeidet mellom katolikker og jøder nå vil få ny framdrift og energi både i Israel og ellers i verden.» Avtalen forplikter Vatikanet til å bekjempe antisemittisme, og Israel går med på å gi kirken ytringsfrihet og rett til å igangsette sosiale tiltak i landet. Det gjenstår ennå å få klarhet i enkelte saker, for eksempel i spørsmålene om beskatning av kirkens eiendommer i Israel og adgang til hellige steder. Selv om Jerusalem ikke ble nevnt i overenskomsten, håper Vatikanet at det nå vil få et ord med i laget med hensyn til byens endelige status.
Avtale om biologisk mangfold blir lov
En avtale som ble undertegnet av 167 land i Brasil i juni 1992, ble internasjonal lov ved inngangen til 1994. Avtalen kalles «Konvensjonen om biologisk mangfold» og forplikter landene til å legge opp planer for å ta vare på lokale dyr, planter og mikroorganismer foruten å bevare deres naturlige tilholdssteder. Landene må også vedta lover som beskytter truede arter og fremme den alminnelige forståelse av hva som er riktig bruk av biologiske ressurser, og av behovet for naturvern. Avtalen ble drevet fram av kunnskapen om at antall utryddede arter øker i alarmerende omfang, og frykten for at halvparten av alle nålevende arter kan være borte innen år 2050. De som underskrev konvensjonen, skal møtes senere i år for å avgjøre hvordan den faktisk skal fungere.