En stor drøm har gått i oppfyllelse!
AV VÅKN OPP!s MEDARBEIDER I NIGERIA
OVER 500 Jehovas vitner var til stede ved middagsmåltidet på Betel-hjemmet i Nigeria den 9. februar 1994, da kelnerne kom trillende inn med iskrem til dessert. «Hva er det vi feirer?» var det noen som undret seg høylydt. «Ikke nok med at vi får iskrem, men det er også flere forskjellige sorter — vanilje, sjokolade, jordbær og pistasie!»
«Iskrem i fire farger! Det har en spesiell betydning,» sa ordstyreren ved måltidet. «Det er for å feire at vi har gått over til å trykke i fire farger!»
Den tordnende applausen som fulgte, var ikke bare på grunn av iskremen i spisesalen. Den var et uttrykk for verdsettelse av de nye pressene i trykkeriet som allerede hadde begynt å trykke bladene Vakttårnet og Våkn opp! i fire farger. Nå var fargetrykk i fire farger blitt en realitet over hele jorden. Nigeria var det siste av de større avdelingskontorene som trykker litteratur, som fikk utstyr til å trykke i fire farger — en omlegging som var blitt påbegynt i midten av 1980-årene. Fra og med Vakttårnet for 15. mars 1994 trykte man ikke lenger bare i to farger i Nigeria.
De to nye Koenig og Bauer Rapida 104-pressene hadde kommet fra avdelingskontoret i Nederland. Sammen med pressene kom det også annet trykkeriutstyr: plateskanner, falsemaskin, stiftemaskin og skjæremaskiner. Det var i alt 130 tonn med utstyr.
Trykkpresser på luftputer
Da pressene skulle sendes, dukket det opp problemer med hensyn til transporten. Man kan ikke akkurat putte presser som veier 35 tonn, i en koffert. Bernd Sauerbier organiserte transporten fra Nederland, og han sa: «Vi måtte finne ut hvordan vi best kunne sende dem uten at de ble skadet.»
Vanligvis blir slike presser sendt i store trekasser. Men brødrene fryktet at trekassene ikke ville være solide nok til å tåle påkjenningene under sjøtransporten i tillegg til lastingen og lossingen. Det ville være billigere og tryggere å sende dem i 12 meter lange stålcontainere. Men hvordan får du slike svære maskiner inn i og ut av en stålcontainer? Bror Sauerbier sa: «Det var en utfordring, for vi hadde ingen erfaring i å laste trykkpresser inn i containere. Selv ikke firmaet som laget pressene, hadde noen idé om hvordan man kunne sende dem på denne måten.»
Løsningen var å bruke luftputer, eller såkalte luftfylte moduler. Disse luftputene er ikke særlig imponerende å se på, men de gjør litt av en jobb. Det er flate enheter som er laget av aluminium og gummi, og som er litt større og tyngre enn en såkalt stresskoffert. Man pumper trykkluft inn i dem, og det løfter luftputene og det som ligger på dem, litt opp fra bakken.
På denne måten kan selv en del av en trykkpresse på mange tonn hvile på en tynn pute av luft. De svever, blir holdt oppe av luften! Straks en del blir løftet opp fra bakken, er det lett å skyve den dit du ønsker.
Brødrene la harde treplater på gulvet i containerne, slik at det skulle være glatt nok til at det gikk an å bruke luftputene der inne. De måtte også sørge for at gulvet inne i hver container var helt flatt. Når maskinene var plassert inne i containerne, festet brødrene stålstenger i sidene og taket i hver container for å sikre lasten ytterligere. Det tok to uker i august 1993 å laste alt sammen inn i containerne.
Klokken seks om ettermiddagen den 29. desember 1993 kom de fem første containerne til avdelingskontoret i Nigeria. Brødrene ventet, ivrige og klare til å begynne det krevende arbeidet med å losse utstyret. De arbeidet hele natten, like til soloppgang. Siden utstyret var blitt pakket på luftputer, pumpet brødrene inn trykkluft, og del for del «svevde» maskinene ut av containerne. Så ble hver enkelt enhet heist opp på en spesiell plattform ved trykkeriinngangen, og igjen ble luftputene tatt i bruk. Mens en rekke begeistrede tilskuere bivånet det hele, ble utstyret skjøvet på plass for hånd.
Begeistrede reaksjoner på bladene i fire farger
Den 3. februar 1994, kl. 19.45, sendte pressene ut det første engelske eksemplaret av Vakttårnet i fire farger som var blitt trykt i Nigeria. Snart trykte man også blad på yoruba, igbo, efik og fransk.
Hvordan var reaksjonene til dem som bodde på Betel, da de fikk de første bladene? «Jeg ble virkelig stolt!» utbrøt en. «Bladene virker langt mer tiltalende enn noen andre publikasjoner som blir trykt her i landet.»
En annen sa: «Straks jeg fikk dem, skaffet jeg meg 20 eksemplarer som jeg sendte til familie og venner. Jeg kan nesten ikke vente med å bruke dem på feltet.»
En søster som ble spurt hva hun syntes om de nye bladene i fire farger, svarte: «De er flotte! Dette er enda et vitnesbyrd om at Jehova sørger for alle over hele jorden.»
Så mens arbeiderne på Betel nøt de fire sortene med iskrem, tenkte de på de nye bladene. Det var som en sa: «En stor drøm har gått i oppfyllelse!»
[Bilder på side 21]
Deler av trykkpressen som veier flere tonn, ble fraktet på tynne luftputer