Underverk under Rødehavets bølger
Folk sier ofte at skjønnhet ikke stikker så dypt. Men virkelig skjønnhet finnes ofte under overflaten — og det gjelder ikke bare mennesker. Jeg oppdaget at det også forholder seg slik med Rødehavet. Den nakne kysten gav ingen antydning om hvilken utrolig skjønnhet som venter den heldige svømmeren som dykker ned under vannflaten.
RØDEHAVET har ry på seg for å være et av de mest interessante stedene på jorden hvis en skal utforske korallrevenes underverk. Derfor var jeg ivrig etter å se om dette stemte.
Etter at jeg hadde sett denne undersjøiske verdenen med egne øyne, ville jeg gjerne forstå den bedre. Marinbiologen Aaron Miroz er ekspert på livet i Rødehavet, og han besvarte spørsmålene mine.
Hvorfor er Rødehavet så rikt på liv?
«Rødehavet ligner på og virker som en stor flaskehals som samler mange fisker fra Indiahavet. Her har vi dessuten en enestående overflod av koraller. En kan ofte finne så mange som 20 forskjellige arter av koraller på bare én kvadratmeter av revet. Korallenes vekst blir stimulert av den ideelle vanntemperaturen, som bare varierer med noen få grader i løpet av året. Fordi det faller så lite nedbør i området, blir det heller ikke skylt så mye jord og slam ut i sjøen. Dette begrenser forurensningen, men jeg er lei for å måtte si at forholdene i denne henseende er blitt verre i løpet av de siste 15 årene.»
Hvilke problemer er forbundet med det å verne om denne marine skattkisten?
«I tilfelle som dette, hvor miljøet er relativt uskadd, er forurensningen det største problemet. I Rødehavet er det tre store forurensningskilder: fosfater, fiskeoppdrettsanlegg og kloakk fra kystbyene. Dykking blir stadig mer utbredt, og det kan også skape problemer. Uforsiktige dykkere kan lett skade det skjøre korallrevet.»
Du har studert korallrevet i Rødehavet i mange år. Hva er noe av det du har lært?
«Vi har oppdaget at fiskene har sine faste spisetider. Noen begynner å spise i sjutiden om morgenen og holder på i tre timer. Deretter tar de pause, og så spiser de i ytterligere tre timer om ettermiddagen. Noen spiser bare om natten. Slike timeplaner er viktige. Hvis småfiskene måtte tilbringe hele dagen på flukt fra rovfisk, vil det bare være så vidt at de fikk tid til å få seg litt mat. Og fiskene kan i likhet med oss mennesker være kresne i matveien. Den blåflekkete grouperen er for eksempel spesielt glad i havabbor, som er svært vanlig i Rødehavet. De fiskene vi har her i akvariet, har også sine yndlingsretter — noen liker tunfisk, mens andre foretrekker sardiner.
Du tror kanskje at alle mennesker ser like ut for fiskene, men slik er det ikke. Fiskene og til og med noen av de virvelløse dyrene lærer seg å kjenne igjen folk. Jeg husker en blekksprut som en gang ble klappet lekent av en som arbeider hos oss. Denne blekkspruten likte ikke å bli klappet, og etter det tok den aldri imot mat fra ham som hadde klappet den. Vi har forresten funnet ut at milde mennesker har det beste håndlaget med fiskene. Aggressive og utålmodige personer gjør dem urolige.»
Den utrolige variasjonen av skjønnhet og farger gjør inntrykk på en som dykker for første gang.
«Det er riktig at de fargerike fiskene gjør inntrykk. Men mange er ikke klar over at noen fisker bruker fargene sine som signaler, på en måte slik vi bruker trafikklys. Når den røde grouperen streifer omkring på jakt, og ikke bare holder vakt over territoriet sitt, får den en dypere rødfarge. Anemonefisken, som er et vanlig bytte, kan se på grouperens farge om det er spisetid eller ikke. I sikre perioder vil anemonefisken dristig jage vekk en grouper som kommer inn på dens territorium.»
Det er ingen tvil om at en kan oppdage skaperverkets skjønnhet på de mest usannsynlige steder. Jeg følte meg beriket ved bare å utforske en bitte liten del av denne skjønnheten. Det korte oppholdet under bølgene økte min verdsettelse av de naturrikdommene som finnes her på jorden. — Innsendt.
[Bilde på side 26]
En sebrafisk driver makelig omkring uten å bekymre seg for eventuelle fiender. De holder seg på avstand fordi de spisse finnene inneholder en sterk gift
[Bilde på side 26]
Det er sjelden anemonefisken forviller seg langt fra hjemmet mellom tentaklene til sjøanemonen. Den hjelper til med å holde verten ren og er immun mot giften i tentaklene
[Bilde på side 26]
Skjellfinnefiskene finnes i en rekke farger. Den flate kroppen bølget fram og tilbake og minnet meg om en sommerfugl
[Bilde på side 26]
Avtrekkerfisken har prangende striper og noe som minner om klar, gul leppestift. Den fikk meg til å tenke på et abstrakt kunstverk
[Bilde på side 26]
Keiserfisken har en flerfarget drakt som skifter farge og utseende etter hvert som fisken vokser