Vi betrakter verden
FN har sviktet
«Det er ikke bare De forente nasjoner som har sviktet; det har også det internasjonale samfunn. Vi er alle ansvarlige for denne svikten,» sa FNs generalsekretær Boutros Boutros-Ghali da han snakket om nedslaktingen i Rwanda. «Det er blitt begått et folkemord. Over 200 000 mennesker er blitt drept, og likevel diskuterer det internasjonale samfunn fremdeles hva som må gjøres.» Som det ble gjengitt den 26. mai, sa generalsekretæren at han hadde skrevet til mer enn 30 statsoverhoder og bedt dem om å sende tropper, og at han dessuten hadde samarbeidet med forskjellige organisasjoner for å prøve å finne en løsning på problemene. Så fortsatte han: «Jeg har dessverre ikke klart det. Det er en skandale, og jeg er den første til å innrømme det.» Det er få afrikanske land som har råd til å sende soldater, spesielt i betraktning av at FN har måttet vente med å refundere utgiftene på grunn av sin egen vanskelige økonomiske situasjon. De fleste landene i Vesten har vegret seg for å bli innblandet, og USAs president, Bill Clinton, pekte på at USAs interesser for tiden ikke rettferdiggjorde en amerikansk innblanding av militær art. Ifølge The New York Times skyldte Boutros-Ghali på «utmattelse av bidragsyterne», ettersom de landene som er blitt spurt om å stille mannskaper og økonomiske midler til disposisjon, alt i alt er blitt bedt om å bidra til 17 forskjellige FN-operasjoner.
Ingen menneskelig forklaring
«Er det noe som kan forklare den plutselige blodtørst som har rammet Rwanda?» spør bladet The Economist, som utgis i London. «Selv ikke langvarig [etnisk] fiendskap forklarer de hensynsløse myrderiene.» Tutsiene og hutuene ser kanskje ikke helt like ut, men de har jo levd sammen i mange hundre år og hatt samme språk og kultur. Artikkelen sammenligner stammeforskjellene med de ulikhetene det er mellom skotter og engelskmenn. «Likevel har de nå vendt seg mot hverandre, ikke med upersonlige bombekastere og langtrekkende skytevåpen, men med macheter, hakker, klubber og bare hender. Naboer har drept naboer, til og med gamle barndomsvenner. Menn, kvinner og barn er blitt slaktet ned om hverandre. Hvorfor? Det er det ingen som kan si.»
Fugledød advarer oss
Selv om forskjellige hardføre fuglearter — gråspurv, mainastær og kråke — trives under vanskelige forhold, er det verre for de fleste andre fuglene på jorden. Av 9600 fuglearter er det 70 prosent som minker i antall, og 1000 arter kan bli utryddet i nær framtid. «Det som er skremmende, bortsett fra det minkende antallet, er at fuglene i motsetning til mange andre livsformer, er temmelig gode indikatorer på andre levende organismers helse — og hele økosystemer,» skriver bladet World Watch. «Det vi ser, er ikke bare en advarsel om en nær forestående utarming, men en side ved selve utarmingen — en ødeleggelse av det økologiske nettverk som sørger for at planetens helse er i likevekt.» Fuglene holder skadedyr og skadeinsekter under kontroll, bestøver planter og bidrar til planting av trær ved at frøene spres gjennom fuglenes ekskrementer. Nå er imidlertid fuglene truet, og tilholdsstedene deres blir rasert etter hvert som vi mennesker forandrer landskapet ved å hogge ned skoger, bruke enger til beitemark eller pløye dem opp, drenere våtmarksområder og oversvømme store områder ved å bygge enorme demninger, for ikke å nevne alle de fuglene som rett og slett blir drept som følge av jakt, overforbruk av kjemikalier, giftig avfall og oljesøl. Artikkelen sier: «Det ser ut til at hastigheten på utryddelsen av fuglene — og andre dyr og planter — sannsynligvis kommer til å øke hurtig.»
Tenåringsmødre
Hvert år er det over 15 millioner kvinner mellom 15 og 20 år verden over som får barn, anslår bladet Populi, som blir utgitt av FNs befolkningsfond. Dette tallet innbefatter ikke jenter som er yngre enn 15 år, og heller ikke svangerskapsavbrytelser eller spontanaborter. Bare i Afrika får omkring 28 prosent av alle kvinner barn før de er 18 år gamle. Forskere sier at noen av årsakene til det økende antall tenåringssvangerskap i denne delen av verden er uvitenhet om seksuallivet, tidlige ekteskap og økonomiske problemer som lokker unge kvinner til å ha eldre, velstående menn som elskere. Populi sier: «Risikoen for at tenåringsjenter skal dø under svangerskapet eller fødselen, er ikke bare dobbelt så stor som hos kvinner i alderen 20 til 34 år, men det er også større fare for at barna deres vil dø.»
Datamaskiner hjelper døve
Et dataprogram som nylig er utviklet, kan snart hjelpe døve til å lære å snakke vanlig. For dem som er døve, er det å lære å snakke omtrent som å lære et fremmed språk, og det var dette som fikk forskningssentret for språkteknologi ved Edinburgh universitet i Skottland til å utvikle programmet. Ifølge en melding fra nyhetsbyrået Agence France-Presse analyserer en datamaskin en elevs tale og viser straks hvor det er nødvendig å foreta forbedringer og justeringer for å få riktig uttale. Programmet inneholder dessuten en rekke leksjoner som er utarbeidet for å hjelpe døve til gradvis å forbedre sin intonasjon og rytme. Systemet vil også bli tilpasset med tanke på å lære døve elever fremmedspråk.
Levninger fra den første verdenskrig får tog til å spore av
Levninger fra den første verdenskrig fikk de franske jernbaners stolthet, deres TGV (høyhastighetstog), på den nyåpnede linjen mellom Paris og Valenciennes i nord til å spore av. Paris-avisen Le Monde forteller at ulykken skjedde da tidligere uoppdagede underjordiske rom under skinnegangen plutselig raste sammen. Uhellet fant sted i et område som var scene for et av de blodigste slagene i denne krigen, som varte fra 1914 til 1918, nemlig slaget ved Somme. Selv om det er så godt som umulig å se det fra overflaten, skjuler det seg underjordiske ganger, skyttergraver og bombekratre — rester fra krigføringen under den første verdenskrig — under hele området. Tekniske mannskaper ble sendt ut for å undersøke hele banelegemet grundig for å oppdage og utbedre eventuelle andre farlige strekninger.
Morderisk bruk av håndvåpen
Hvor mange mennesker ble drept ved hjelp av håndvåpen i 1992? I Australia var det 13, i Storbritannia 33, i Canada 128, i Japan 60, i Sverige 36, i Sveits 97 og i USA et sjokkerende antall av 13 220, ifølge statistikker som ble offentliggjort for en tid siden. Paris-avisen International Herald Tribune melder at 38 317 personer ble drept av skytevåpen i forbindelse med mord, selvmord og ulykker i USA i løpet av 1991 — over 100 dødsfall om dagen. Den amerikanske presidenten, Bill Clinton, fortalte om ett sykehus hvor antall innleggelser som følge av skuddsår steg fra 449 til 1220 på bare fem år. Til tross for alt dette produserer våpenfabrikkene et nytt håndvåpen hvert 20. sekund.
Bjørner på flukt
Det er ikke bare mennesker som ønsker å komme seg unna krigens redsler. Bladet New Scientist forteller: «Brunbjørnen er blitt skremt av den stadige krigføringen i det tidligere Jugoslavia og forlater nå de store eviggrønne skogene i Bosnia og trekker nordover mot Italia. Miljøvernere i Italia og Slovenia har gått sammen om å prøve å beskytte de flyktende bjørnene.» Bjørnene har imidlertid også støtt på andre farer som skyldes mennesker. Flere av bjørnene som er på vandring, er blitt drept av biler på de italienske og slovenske motorveiene. Noen er også blitt drept fordi de har angrepet husdyr, og noen er blitt drept av krypskyttere. Bøndene i Slovenia har lov til å drepe dyr som skader avlingene deres eller går løs på buskapen. Det er blitt samlet inn penger for å kunne fôre bjørnene, slik at de holder seg i beskyttede områder.
Flyktningene opplever det verste overalt
I 1993 økte antall flyktninger verden over kraftig, til over 20 millioner, sier Sadako Ogata, FNs høykommissær for flyktninger. Da hun begynte som høykommissær i 1991, var det bare 15 millioner flyktninger. Politisk ustabile forhold og etniske konflikter er hovedårsakene til denne flommen av flyktninger, skriver den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Det ser imidlertid ut til at flyktningene opplever det verste overalt. Hvordan det? Jo, i de nye landene sine blir de stadig oftere utsatt for vold, legger høykommissæren til. Hun sier at rasehat og forakt for utlendinger er svært utbredt.
Farlige festligheter
«Antall drap øker med 58 prosent i karnevalstiden,» skriver den brasilianske avisen O Estado de S. Paulo. I São Paulo «var det 79 drap og 124 drapsforsøk». Dessuten fant det sted 2227 ran (277 i 1993) og 807 overfall (282 i 1993) i løpet av disse fem dagene, idet «tyver gikk løs på bolighus, butikker, fabrikker og folk på gaten». Det ble også begått 37 selvmord og 25 voldtekter. «I Rio de Janeiro rapporterte politiet at volden økte med 14 prosent sammenlignet med karnevalet i 1993. Det var 63 mord, ti flere enn året før.» Dom Eugênio de Araújo Sales, som er kardinal og erkebiskop i Rio de Janeiro, skrev om «karnevalets farer» i avisen Jornal do Brasil og sa: «Kirken er ikke imot karnevalet som en form for underholdning og et uttrykk for glede, for begge deler er svært gagnlig for folks psykiske likevekt. Men kirken fordømmer brudd på morallovene, som vi er underlagt enten vi liker det eller ikke.»