De unge spør . . .

Skal jeg hoppe på motekarusellen?

«STILIG!» «Det der er lekkert, altså!» Komplimentene hagler gjerne når kameratene dine ser at du følger siste mote. Ja, moter har det med å tiltrekke seg oppmerksomhet og framkalle sterke reaksjoner.

Motene er imidlertid også kortvarige, som alle vet — de skifter nærmest i takt med været. Ifølge en markedsundersøkelse får en mote til å begynne med fotfeste blant små grupper av dristige, ukonvensjonelle ungdommer. Når den begynner å spre seg, støtter markedsførerne den ved hjelp av annonser i blad og reklameinnslag i radio og TV. Musikere og kjendiser får betaling for å gi den prestisje og gjøre den respektabel ved å gi den sin tilslutning. De unge selv støtter den med en nesten religiøs glød. Og hvis den slår an, kan den bli en ren mani blant «et overveldende flertall av tenåringene».

Det som er på moten, blir etter hvert avleggs og går i glemmeboken. Men mens den nye stilen, den nye dansen eller det nye påhittet er på moten, føler du kanskje et voldsomt press til å følge med strømmen. Mange føler det som Kim (15), som sier: «Det er lagt opp slik at man føler seg som et utskudd hvis man skiller seg ut.»

Det kan være dyrt å hoppe på motekarusellen. Ta for eksempel den pins-moten som brøt ut blant franske ungdommer for noen få år siden. En artikkel i The New York Times i 1991 sa: «Det er de rigueur [helt nødvendig] å ha baseballuen eller jakkeslagene fulle av fargerike, emaljerte pins på størrelse med en prikk på en dominobrikke.» Påfunnet virket harmløst nok, men man måtte punge ut med omkring 80 kroner for hver designerpins.

En ungdom oppdager kanskje også at det å «være med» krever mer enn bare å bla opp mye penger. Enkelte steder hvor det er på moten å gå med baseballue, må man velge en lue i den riktige fargen, en som representerer det riktige laget — ja, selv den måten man bærer luen på, er en motesak.

Mange unge tar dette meget alvorlig. De betrakter det å følge visse moter som en måte å oppnå prestisje eller bli akseptert på. Men som vi skal komme inn på, er det likevel ikke alltid så lurt å hoppe på karusellen.

Gi akt på dine skritt

Bibelen fordømmer ikke moter kategorisk. Noen populære sysler kan være passende selv om de i utgangspunktet er motepreget. Noen betraktet for eksempel jogging som et motelune da det ble populært for noen år siden. Men hvem kan nekte for at riktig, moderat mosjon er gagnlig? — Jevnfør 1. Timoteus 4: 8.

Noen moteluner er imidlertid alt fra tåpelige til direkte farlige. Følgende advarsel i et gammelt ordspråk er derfor på sin plass: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) En som er klok, har skjelneevne. Han følger ikke blindt en ny mote bare fordi den er populær. Han er klok nok til å tenke over konsekvensene av sine handlinger.

Én faktor som man bør ta i betraktning, er hvor mye det koster. Et kanadisk blad forteller om en jente i tenårene som arbeider på en kafé. Mer enn halvparten av de surt tjente pengene hennes går til å holde tritt med de siste klesmotene. «Penger er til beskyttelse,» sier Bibelen, det vil si, de er et nyttig middel som man trenger. (Forkynneren 7: 12, NW) Har du da råd til å sløse pengene bort på ting som er «laget for å bli umoderne i løpet av en sesong eller to,» som en skribent uttrykker det?

Faren for å pådra seg fysiske skader er en annen faktor som det er verdt å tenke over. Breakdans var for eksempel populært for ikke så lenge siden. Men det førte med seg en mengde ryggskader. Hvordan er det i dag? En artikkel i bladet Rolling Stone omtaler de ville krumspringene folk gjør på diskoteker og rockekonserter, for eksempel «stage diving» (å stupe fra scenen, ned i armene på fansen), og «slamming» og «moshing», som er former for «dans» som egentlig ikke er noe annet enn vold til rytmen av musikk. «Dette har kommet fullstendig ut av kontroll. Det har det virkelig,» sier en ungdom. Hun beskriver hvordan halvgale «moshere» «okkuperer dansegulvet og hemningsløst virvler rundt i stadig større sirkler mens de tankeløst braser inn i alle som er så uheldige å stå i nærheten». En slik oppførsel kan nok imponere noen av kameratene dine. Men vil det å være på slike steder eller gjøre noe slikt føre til at man oppnår Guds gunst? Gud påbyr jo de kristne å «avvise ugudelighet og verdslige begjær og å leve i samsvar med et sunt sinn». — Titus 2: 12.

Hva med de helsemessige farene som er forbundet med å sette hull forskjellige steder på kroppen eller å la seg tatovere, noe som også blir mer og mer populært blant de unge? Leger sier at det er en viss fare for at man kan pådra seg sykdommer, for eksempel hepatitt og kanskje AIDS, ved å la seg tatovere, hvis det ikke blir tatt nødvendige hygieniske forholdsregler. En annen ting er muligheten for at dekorasjonen er permanent og blir sittende lenge etter at det er blitt umoderne med tatoveringer. Det er sant at noen tatoveringer kan fjernes ved hjelp av laser, men laserbehandlingen innebærer flere smertefulle behandlinger og er temmelig kostbar.

Det aller farligste er de åndelige skadene som det å følge visse moter kan føre til. Mange moteluner er bygd opp omkring kjendiser — skuespillere, idrettsutøvere, musikere og andre. Man «er med» hvis man kler og ter seg som dem som for tiden er i rampelyset. Men hvordan betrakter Jehova Gud en slik heltedyrkelse? Som en form for avgudsdyrkelse. Bibelen advarer derfor: «Flykt fra avgudsdyrkelse.» (1. Korinter 10: 14) Mange kjente personer bryr seg ikke det minste om Bibelens moralnormer. (1. Korinter 6: 9—11) Kan du da vente å bli godkjent av Gud hvis du har en oppførsel eller klesdrakt som faktisk er en hyllest til slike mennesker?

Det inntrykk andre får

Bibelen påbyr også de unge å ære sine foreldre. (Efeserne 6: 2) Ville det ikke være til vanære for dem hvis du kom hjem utstaffert med kroppssmykker eller dekket av tatoveringer? Og hva med andre, for eksempel klassekameratene dine? Hvis du er en kristen, ville de ikke da få problemer med å ta deg alvorlig hvis du senere prøvde å fortelle dem om din tro? — Jevnfør 2. Korinter 6: 3.

Det samme kan sies om det å gå med klær i den stilen som rap-artister har gjort populær. Det er klart at mange steder er en baseballue ikke annet enn et hodeplagg. Men i enkelte bystrøk «spiller nå gruppetilhørighet en viktig rolle for visse luers popularitet». (Entertainment Weekly) Kan det å gå med bestemte luer, jakker, joggesko eller annet hip-hop-utstyr gi inntrykk av at du holder deg til den livsstilen som er forbundet med rap-kulturen? Husk at den kristne kjærlighet «oppfører seg ikke usømmelig» eller sjokkerende. — 1. Korinter 13: 5.

Tenk på hva som skjedde med noen jenter i tenårene i en konservativ småby i USA. Bladet People forteller at de vakte anstøt hos lokalbefolkningen ved å ha «hip-hop-klær» på seg på skolen. En av jentene forklarte: «Vi ser disse klærne på MTV [en fjernsynsstasjon som viser musikkvideoer]. Jeg syntes de var fine.» Men den moderne påkledningen gav støtet til strid og til rasistisk vold.

Som kristne ønsker vi derfor å ’pynte oss med beskjedenhet og et sunt sinn’. (1. Timoteus 2: 9) Det innbefatter å ta hensyn til andres følelser og holdninger og ikke insistere på å gjøre akkurat som man selv vil. Det innebærer også å unngå en klesdrakt og en oppførsel som andre kan synes er ytterliggående.

Nødvendig å være på vakt

De forskjellige motene må selvsagt vurderes hver for seg. Husk imidlertid at Satan Djevelen er denne verdens hersker, og at han har som mål «å sluke noen». (1. Peter 5: 8; Johannes 12: 31; 1. Johannes 5: 19) Det er ingen tvil om at Satan har brukt visse populære moter for å distrahere de unge og lede dem bort fra Gud. Det er derfor på sin plass å være på vakt.

Det er vanligvis ikke forstandig å være blant de første som følger en ny trend eller mote; det er mye tryggere å være mer konservativ. På den annen side advarer Bibelen mot å være «altfor rettferdig». (Forkynneren 7: 16) Du behøver selvsagt ikke å motstå forandringer i klesstilen i den grad at du ser håpløst gammeldags, rar eller eksentrisk ut.

Når en mote klart bryter med Bibelens prinsipper eller sunn fornuft, er det lurt å styre unna. Det skal innrømmes at det ikke er lett å være annerledes enn kameratene dine, men som forfatteren Sharon Scott sier i sin bok How to Say No and Keep Your Friends: «Har du noen venner som har så godt vett og kjenner deg så godt at de burde treffe avgjørelsene for deg? Neppe!» Er det ikke bedre å la seg lede av dine foreldres ønsker og en samvittighet som er oppøvd i samsvar med bibelske prinsipper? Det vil ikke føre til at alle dine jevnaldrende godtar deg, men det vil føre til Jehovas godkjennelse, noe som i motsetning til en flyktig mote kan vare evig! — Salme 41: 13; Ordspråkene 12: 2.

[Bilde på side 16]

Hvordan vil foreldrene dine reagere hvis du begynner å følge en bestemt mote?