Hva som skjer
«DET er ikke akkurat en behagelig tid i en kvinnes liv,» innrømmet en kvinne som hadde vært igjennom overgangsalderen, «men jeg tror en kan lære av det. Jeg har lært å ta hensyn til mine begrensninger. Hvis kroppen trenger litt mer omsorg eller hvile, lytter jeg til den og tar hensyn til det den trenger.»
En undersøkelse som ble omtalt i bladet Canadian Family Physician, viste at det som kvinnene syntes var verst ved overgangsalderen, var at de «ikke visste hva de kunne vente seg». Men de som etter hvert forstod at overgangsalderen er en naturlig overgang, var «mindre engstelige, deprimerte og irritable og mer håpefulle med hensyn til tilværelsen».
Hva overgangsalderen er
Den medisinske betegnelsen på overgangsalderen er «klimakteriet», som i Medisinsk ordbok er definert slik: «Den periode i en kvinnes liv — oftest i 45—50-årsalderen — når eggstokkene minsker produksjonen av kjønnshormoner. Menstruasjonene opphører (menopause).» Menopausen er den siste menstruasjonen.
Hos noen kvinner opphører menstruasjonen brått; én menstruasjonsblødning avsluttes, og det kommer aldri en ny. Hos andre blir blødningene uregelmessige, og det kan gå fra tre uker til flere måneder mellom dem. Når en kvinne ikke har hatt menstruasjonsblødning på et helt år, kan hun være sikker på at hun har passert menopausen, at hun har hatt sin siste menstruasjon.
Når og hvorfor den inntrer
Arveanlegg, sykdom, stress, medikamenter og kirurgi kan spille inn når det gjelder tidspunktet for menopausen. I Norge er gjennomsnittsalderen for menopause rundt 51 år. Alderen varierer gjerne fra begynnelsen av 40-årene til midten av 50-årene. Det er sjelden overgangsalderen kommer tidligere eller senere enn det. Statistikken tyder på at røyking har en tendens til å gi en tidlig menopause, og at høy vekt har en tendens til å gi en sen menopause.
Ved fødselen inneholder den nyfødte pikes eggstokker alle de eggceller hun noen gang kommer til å ha — flere hundre tusen i alt. I løpet av hver menstruasjonssyklus modnes mellom 20 og 1000 eggceller. Én eggcelle, eller iblant mer enn en, frigjøres fra eggstokken og kan bli befruktet. De andre, delvis modne eggcellene går til grunne. Mengden av østrogen og progesteron øker og avtar i løpet av menstruasjonssyklusen.
Når en kvinne passerer slutten av 30-årene, begynner konsentrasjonen av østrogen og progesteron å avta, enten gradvis eller uregelmessig, og det kan være at det ikke lenger skjer en eggløsning i hver syklus. Menstruasjonsblødningene blir mindre regelmessige, og vanligvis går det lengre tid mellom hver blødning. De blir gjerne svakere eller sterkere enn før. Til slutt opphører eggløsningen helt, og menstruasjonene blir borte for godt.
Den siste menstruasjonen er slutten på en prosess som kan ha tatt opptil ti år. I denne prosessen har det skjedd svingninger i hormonnivåene og forandringer i eggstokkenes funksjon. Men eggstokkene fortsetter å produsere små mengder østrogen i 10—20 år etter menopausen. Binyrene og fettcellene produserer også østrogen.
Vesentlige forandringer i livet
Når mengden av østrogen avtar, virker det på vev som er følsomt for østrogen eller avhengig av det. Man tror at hetetokter skyldes hormonell virkning på den delen av hjernen som styrer reguleringen av kroppstemperaturen. Den nøyaktige mekanisme er ikke kjent, men det ser ut til at kroppens termostat justeres ned, slik at temperaturer som tidligere ble opplevd som behagelige, plutselig blir for varme, og kroppen reagerer med hete- og svettetokter for å kjøle seg ned.
Gail Sheehy har skrevet en bok om overgangsalderen hvor hun sier: «Halvparten av alle kvinner som har hetetokter, vil begynne å merke dem mens de fremdeles har normal menstruasjon, noen allerede når de er 40. Undersøkelser viser at de fleste kvinner har hetetokter i to år. En fjerdedel av kvinnene har det i fem år. Og ti prosent har det resten av livet.» — The Silent Passage—Menopause.
På dette tidspunktet i en kvinnes liv blir slimhinnen i skjeden tynnere og mindre fuktig etter hvert som mengden av østrogen avtar. Gail Sheehy sier at andre symptomer kan innbefatte «svettetokter om natten, søvnløshet, inkontinens, plutselige anfall av oppblåst mage, hjertebank, gråtetokter, raseriutbrudd, migrene, kløe og kribling [og] glemsomhet».
Perioder med depresjon
Forårsaker østrogensvikten depresjon? Dette spørsmålet har vært gjenstand for mye debatt. Det ser ut til at svaret er at den gjør det hos enkelte kvinner, for eksempel hos dem som pleide å ha humørsvingninger før menstruasjonsblødningene, og hos dem som mister mye nattesøvn på grunn av svettetokter. Det ser ut til at kvinner i denne gruppen er svært vare for de følelsesmessige virkningene av at hormonnivået svinger. Ifølge Gail Sheehy er det som regel en stor lettelse for disse kvinnene å bli ferdig med overgangsalderen og få et stabilt hormonnivå.
Kvinner som kommer brått i overgangsalderen fordi de får en plutselig østrogensvikt som følge av strålebehandling, kjemoterapi eller kirurgisk fjerning av begge eggstokkene, vil trolig få alvorligere symptomer enn andre. I disse tilfellene kan det bli foreskrevet østrogenpreparater, avhengig av kvinnens helse.
Hva slags symptomer overgangsalderen fører med seg, og hvor kraftige de er, varierer betraktelig fra kvinne til kvinne, også blant kvinner som er i slekt med hverandre. Det er fordi hormonnivået er forskjellig fra kvinne til kvinne og reduseres i forskjellig hastighet. Dessuten nærmer kvinnene seg menopausen med forskjellig følelsesliv, ulike påkjenninger, forskjellig evne til å takle problemer og ulike forventninger.
Overgangsalderen kommer ofte samtidig med andre stressende omstendigheter i en kvinnes liv, for eksempel det at hun tar seg av gamle foreldre, blir yrkesaktiv, ser barna vokse til og flytte hjemmefra og opplever andre forandringer som skjer midtveis i livet. Dette er påkjenninger som kan forårsake fysiske og følelsesmessige symptomer, deriblant glemsomhet, nedsatt konsentrasjonsevne, engstelse, irritabilitet og depresjon, som kanskje feilaktig blir tilskrevet overgangsalderen.
En fase i livet
Overgangsalderen er ikke slutten på en kvinnes produktive liv — bare hennes reproduktive alder, hennes befruktningsdyktige periode. Etter en kvinnes siste menstruasjon er humøret ofte mer stabilt og svinger ikke i takt med månedlige hormonsykluser.
Vi har fokusert på det at menstruasjonen opphører, fordi det er en tydelig forandring, men dette er bare et utslag av den omstillingsprosess kvinnen gjennomgår når hun passerer den fruktbare alderen. Puberteten, svangerskap og barnefødsler er også overganger som er ledsaget av hormonelle, fysiske og følelsesmessige forandringer. Overgangsalderen er den siste, men ikke den eneste perioden i en kvinnes liv da hormonene forårsaker forandringer.
Overgangsalderen er følgelig en fase i livet. En tidligere sjefredaktør for det medisinske tidsskriftet Journal of the American Medical Women’s Association skrev: «Kanskje folk vil slutte å betrakte overgangsalderen som en krise eller endog som ’forandringenes forandring’ og heller riktigere betrakte den som ’enda en forandring’.»
Boken Midtveis i livet kommer med en beroligende uttalelse når den sier at slutten på en kvinnes «befruktningsdyktige evne er like naturlig og uunngåelig som innledningen. At vi ender i menopausen er faktisk et fysisk sunnhetstegn — et tegn på at kroppens indre ur tikker videre».
Hva kan en så gjøre for at overgangen skal bli så myk som mulig? Og hvordan kan ektefellen og de andre i familien være til hjelp og støtte i denne omstillingsprosessen? Det skal vi se på i den neste artikkelen.
[Bilde på side 6]
Overgangsalderen kommer ofte samtidig med andre stressfaktorer, for eksempel omsorg for gamle foreldre