Australias nebbete papegøyer
EN TILFELDIG besøkende i Australia kan unnskyldes om han tror at en flokk med eksotiske, tropiske fugler har unnsluppet fra den lokale dyrehagen eller en fuglepark. Fugler som bare finnes i bur i andre land, flyr fritt rundt i hagen. Dette gjelder spesielt de australske papegøyene — og de utgjør en variert familie av fargerike og støyende fugler.
Det finnes omkring 330 papegøyearter, og de er utbredt på alle større landområder sør for 20 grader nordlig bredde, med unntak av Antarktika. Selv om alle disse artene ikke finnes i Australia, er det nok papegøyer der til at folk legger merke til dem. Papegøyefamilien innbefatter undulater, kakaduer og lorier, som lever av nektar. I Australia virker det noen ganger som om disse fargerike fuglene er overalt.
Det var så visst det inntrykket vi fikk da vi var i New South Wales. Til tider var det flere titalls undulater som gikk og spiste på plenene, særlig på morgenkvisten og sent på ettermiddagen. I de travle gatene så vi de rosa og grå rosenkakaduene. Den høylytte knepringen deres er ikke særlig melodiøs. De er blant de vanligste papegøyene i Australia, og store flokker slår seg ned i byer og på tettsteder. De vagler seg på telefonledninger og strømledninger og skal ha forårsaket brudd på kommunikasjonsnettet ute i landdistriktene. Hannene og hunnene holder sammen hele livet. De bygger reirene sine i hule trær og forsvarer dem tappert mot inntrengere. Dessverre er det «blitt så mange av dem at de er til stor skade for landbruket». — The Cambridge Encyclopedia of Ornithology.
I en offentlig park opplevde vi at mørkerøde rosellaparakitter spiste av hendene våre. De fantes ikke redd for turistene og visste tydeligvis hvor det var mat å få. Det var som om vi var i et paradis når vi hadde alle disse tamme fuglene rundt oss.
Det som kanskje var mest overraskende for oss, var å se store gultoppkakaduer komme feiende over hodet på oss. Den karakteristiske gule fjærtoppen gjør at de bærer navnet sitt med rette. The Illustrated Encyclopedia of Birds forklarer: «Når flokken spiser på bakken, holder noen av fuglene vakt i trær i nærheten og advarer mot fare med høye, hese skrik.» Du blir fort klar over at det er en kakadue i nabolaget!
Hva er det som gjør papegøyene så særegne? Menneskene har i flere hundre år satt pris på at de er så flinke til å etterligne stemmen vår. Men hermer de også etter fugler? Oppslagsverket ovenfor sier: «Selv om flokker med ville papegøyer lager mye støy, er de ikke kjent for å herme etter andre fugler, så det er ikke klart hvorfor papegøyene har evnen til å ’snakke’.» Når det gjelder det å etterligne andre fugler, er det fremdeles den vanlige nordamerikanske spottefuglen som er flinkest.
Det finnes fugler omtrent overalt på jorden — men legger du merke til dem? Betrakter du dem? Vet du hvilke fugler som er vanlige der du bor? Kjenner du igjen fargene, skrikene og kvitringen deres? Har du lagt merke til hvor forskjellig de flyr? Alt dette utgjør uten tvil et fascinerende studium.
Hvem kan med rette påstå at det vil bli kjedelig å leve evig, når vi har over 9300 fuglearter å studere, for ikke å snakke om alle andre underverk i naturen? Vi har så mye å lære og så mange grunner til å lovprise Skaperen. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at Gud fant det for godt å ta med fuglene blant sine skapergjerninger! — 1. Mosebok 1: 20—23; Job 39: 29, 30; Åpenbaringen 4: 11.
[Bilder på side 15]
Rosenkakadue og (over) en rosellaparakitt
[Rettigheter]
Med tillatelse av Australian International Public Affairs
[Bilde på side 16]
Gultoppkakadue
[Rettigheter]
Med tillatelse av Australian International Public Affairs