De unge spør . . .

Abort — er det løsningen?

«Da graviditetstesten viste seg å være positiv, forlangte kjæresten min med én gang at jeg skulle få utført abort,» forteller Judith. «Han gav meg til og med penger til inngrepet.» Da var Judith 17 år.a

DA MARTA oppdaget at hun var gravid, 15 år gammel, snakket hun med en rådgiver på abortklinikken. «Hun gav meg en grundig redegjørelse,» forteller Marta. «Hun sa at jeg kunne få innvilget abort, og også at hun kunne sette meg i forbindelse med et adopsjonsbyrå eller et mødrehjem, hvis det var det jeg ønsket.»

Bare i USA er det hvert år over en million jenter i tenårene som blir gravide. Blant dem er det en rekke ungdommer som, til tross for at de er oppdratt som kristne, har trosset Guds påbud om å ’avholde seg fra utukt’, eller sex før ekteskapet. (1. Tessaloniker 4: 3) Denne umoralske oppførselen fører til mange problemer som kunne ha vært unngått. Mange av disse ungdommene angrer imidlertid sine handlinger og ønsker å få orden på livet sitt igjen. Men de skremmende utsiktene ved å få et barn uten å være gift kan få noen til å spørre seg om en abort kan være en enkel og grei løsning på problemene. Hvert år er det jo tross alt nesten en halv million jenter i USA som søker om å få innvilget abort. Kan dette være den beste løsningen på et uønsket svangerskap?

Hvorfor noen velger abort

Forståelig nok kan det melde seg en del sterke, motstridende følelser. En ung kvinne har nødvendigvis visse naturlige følelser for det barnet som vokser i magen hennes, men hun føler kanskje også en berettiget frykt og engstelse.

Atten år gamle Victoria er et godt eksempel på det. Hun «hadde lyst til å gå på universitetet og kanskje til og med ta en magistergrad». Hun mente at det å få et barn ville kollidere med disse planene. (Bladet ’Teen, mars 1992) Marta kom til samme konklusjon: «Hvis du er mor, holder du deg hjemme sammen med barnet og er ferdig med skolen. Det var jeg ikke rede til.» Ifølge en undersøkelse er 87 prosent av de tenåringene som får utført abort, redd for at det å få barn vil bety en dramatisk forandring i livet som de ikke er forberedt på å akseptere.

Frykten for økonomiske problemer og bekymringen for at man kanskje ikke vil være i stand til å mestre ansvaret ved å være alenemor, er også vanlige grunner til at mange velger abort. Victoria sa det slik: «Foreldrene mine er skilt, og mor har oppdratt oss tre barna alene. Jeg har sett hvordan hun har kjempet . . . Jeg så for meg meg selv som alenemor, akkurat som moren min.»

Det kan også være at andre, ofte en kjæreste, prøver å presse en til å avbryte et svangerskap. Judiths kjæreste gav henne et ultimatum. Han sa: «Får du ikke utført abort, vil jeg aldri se deg mer.» I Nancys tilfelle kom presset fra moren og andre slektninger.

Mange blir også påvirket av det populære synet at abort egentlig ikke er å ta livet av et barn. Victoria sier: «Jeg tillot meg ikke å tenke på det som et barn. . . . Jeg leste at fosteret er mindre enn lillefingerneglen din i svangerskapets femte uke. Det er utrolig hvordan jeg klamret meg til denne tanken. Jeg sa til meg selv at hvis det ikke er større enn en lillefingernegl, er det egentlig ikke noe barn. Jeg prøvde å tenke på det som noe uvirkelig, slik at jeg skulle klare å gjennomføre en abort.»

Noen hevder også at abort er ufarlig, særlig i land med høyt utviklet teknologi — man mener at abort er tryggere enn å føde barnet for en tenåring. Summa summarum virker kanskje abort som en gunstig løsning. Ikke desto mindre viser det seg at mange som velger abort, angrer siden. En kvinne sier: «Jeg fikk utført abort da jeg var 20 år. Nå er jeg 34, og jeg har fremdeles problemer med å forholde meg til det jeg gjorde. Jeg ville gjerne ha barnet, men det ville ikke kjæresten min. Jeg har fremdeles store følelsesmessige problemer; man pines resten av livet.»

Følelsesmessige arr

I stedet for å bli en lettvint løsning kan abort vise seg å føre til at problemene vokser. Abort går i hvert fall på tvers av vår indre følelse av rett og galt, den samvittigheten som Gud har nedlagt i oss mennesker. (Romerne 2: 15) For å kunne gjennomføre en abort må en ung kvinne dessuten stenge ute sin inderlige medfølelse for det bitte lille livet som vokser i magen hennes. (Jevnfør 1. Johannes 3: 17.) Noe så demoraliserende!

Marta sier: «Det var først da det hadde gått et par uker [etter abortinngrepet], at jeg begynte å få skyldfølelse og føle meg skamfull på grunn av det jeg hadde gjort.» Det ble enda verre i februar — den måneden da barnet skulle ha blitt født. Eliasa forteller: «For 15 år siden fikk jeg utført abort. I tiden som fulgte, led jeg av alvorlig depresjon og måtte behandles på en klinikk mange ganger. Jeg hadde til og med selvmordstanker.»

Nå reagerer jo ikke alle kvinner slik. Mange er overbevist om at et foster ikke er et menneskeliv. Men hva sier Skaperen — «livets kilde» — om det? (Salme 36: 10) Bibelen sier uttrykkelig at et ufødt barn som utvikler seg i mors liv, er mye mer enn fostervev i Jehova Guds øyne. Jehova inspirerte kong David til å skrive: «Dine øyne så meg da jeg bare var et embryo, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet.» (Salme 139: 16, NW) Skaperen betrakter altså et embryo som en egen person, et levende menneske. Derfor erklærte han at en som skadet et ufødt barn, ville bli krevd til regnskap for det. (2. Mosebok 21: 22, 23, EN, NW) Ja, for Gud er det å ta livet av et ufødt barn det samme som å ta et menneskeliv. En jente som ønsker å behage Gud, kan derfor ikke betrakte abort som en aktuell mulighet, uansett hvor sterkt press hun blir utsatt for.b

Hjelp og støtte

Judith, som er nevnt innledningsvis, bestemte seg for ikke å fjerne barnet. Hun sier: «Min storesøster fant ut hva som stod på, og helt fra begynnelsen av støttet hun meg, særlig følelsesmessig. Hun sa også at hun ville fortsette å gi meg hjelp og støtte etter at barnet var født. Det var alt jeg trengte å vite for å gjøre det jeg innerst inne visste var rett. Jeg bestemte meg for å beholde barnet.» Det er ni år siden. Judith ser på gutten sin, som er åtte år, og sier: «Hadde jeg valgt abort, ville det ha vært mitt livs største feilgrep.»

En ung kvinne som heter Natisa, forteller noe lignende. Hun sier: «For fem år siden satt jeg på abortklinikken og ventet på tur. I stedet for å gå inn da det ble min tur, ombestemte jeg meg og forlot klinikken. Nå har jeg en fire år gammel gutt og er på vei med et barn til, og jeg er gift med en mann som er en kjærlig far.»

De som er gravide uten å være gift, bør ikke treffe en forhastet avgjørelse. Situasjonen virker kanskje fryktelig vanskelig, men verden går tross alt ikke under. Noe de imidlertid virkelig trenger, er støtte og moden veiledning. Det vil være en god start å betro seg til foreldrene sine, særlig hvis de er kristne. (Ordspråkene 23: 26) Til å begynne med blir de sikkert såret og sinte, men til syvende og sist vil de etter all sannsynlighet ønske å hjelpe. De kan for eksempel ordne med at man kommer til svangerskapskontroll. De kan også hjelpe en til å benytte seg av forskjellige offentlige stønadsordninger som man eventuelt har rett til. Og, viktigst av alt, de kan oppmuntre en overtreder til å ta imot nødvendig hjelp fra de eldste i menigheten. — Jakob 5: 14, 15.

Noen ugifte mødre har bestemt seg for å adoptere bort barnet, fordi de har følt at de ikke har vært i stand til å gi barnet det aller beste. Det er klart at adopsjon er bedre enn å ta livet av barnet, men Gud har pålagt foreldrene et ansvar for å ’sørge for sine egne’. (1. Timoteus 5: 8) En enslig mor vil kanskje ikke kunne gi barnet sitt det beste materielt sett, men hun kan gi det noe som er mye viktigere, nemlig kjærlighet. (Ordspråkene 15: 17) I de fleste tilfelle vil det derfor være best at en ugift mor oppdrar barnet selv.

Hva med den utfordringen det er å oppdra et barn, og de drastiske forandringene i livsstil som utvilsomt må gjøres? Alt dette kan virke overveldende. Bibelen gir imidlertid praktisk veiledning som kan hjelpe en til å klare disse utfordringene. Ugifte mødre som angrer, kan også få åndelig hjelp som har et solid grunnlag i Guds Ord. Ja, når de får kjærlig støtte og god veiledning, kan de gjøre det beste ut av situasjonen.c Abort er absolutt ikke løsningen!

[Fotnoter]

[Bilde på side 26]

Det hender ofte at kjæresten prøver å presse en jente til å få utført abort