Fra våre lesere
Religion og krig Jeg vil gjerne takke for artikkelserien «Når religionssamfunn tar parti i krig» i Våkn opp! for 22. oktober 1994. Selv om jeg opplevde nedslaktingen av serbere i Kroatia, var jeg for liten til å huske noe av det. Den kompliserte, tragiske situasjonen ligger meg derfor sterkt på hjertet. Jeg likte at dere kastet lys over religionens rolle og dens nådeløse bestrebelser på å forsterke splittelsen og hatet mellom disse folkegruppene.
M. K., USA
Artikkelen «Vi støttet ikke Hitlers krig» gjorde inntrykk på meg. Den var så velskrevet at jeg nesten begynte å gråte. Jeg er 15 år, og det er oppmuntrende for meg å vite at jeg kan takle alle de mindre formene for forfølgelse som jeg blir utsatt for på skolen eller i forkynnelsesarbeidet.
A. M., USA
Jeg kunne ikke hjelpe for at jeg felte noen tårer da jeg leste om de prøvelsene Wohlfahrt-familien ble utsatt for. Disse prøvelsene får mine egne små skuffelser til å virke så uvesentlige. Artikkelen oppmuntret meg til å fortsette å stå på i visshet om at vi som kristne kan møte lignende motstand etter hvert som enden for denne ordningen nærmer seg.
M. S., USA
Hjelpearbeid Jeg var bekymret for Jehovas vitner i Rwanda. Nå som jeg har lest artikkelen «Hjelp til tragediens ofre i Rwanda» [22. desember 1994], vet jeg litt om hva de gjennomgår. Artikkelen sa at det var mange der som døde. Noe som var til trøst for meg, var håpet om å få treffe dem i paradiset. I mellomtiden ber jeg for mine trosfeller i Rwanda.
J. D., Japan
Den lure ulven Takk for de opplysende og ofte fornøyelige artiklene dere trykker om Jehovas skaperverk. Artikkelen «En lur skapning — hatet og elsket», om Canis lupus [8. september 1994], var meget interessant. Men dyret på bildet på artikkelens første side ser litt for lite ut til å være en ulv.
S. W., Tyskland
Vi setter pris på kommentaren fra denne skarpsynte leseren. Det viser seg at silhuettfiguren faktisk er basert på et bilde av en prærieulv (coyote), ikke en vanlig ulv. Vi beklager feilen. — Utgiverne.
Satanisme Jeg synes den stereotype framstillingen av heavy metal og generaliseringene omkring det i artikkelserien «Satanisme — hva er det som lokker?» [22. september 1994] er tragisk. Beskrivelsen passer nok på noen grupper, men i artiklene unnlater dere å nevne andre, mer positive budskaper som heavy metal-grupper framholder.
C. C., USA
Det er nok så at ikke all heavy metal direkte fremmer satanisme. Men den skandaløse opptredenen og oppførselen som selv moderate heavy metal-grupper har, er velkjent. Velkjent er også den nære forbindelsen som det lenge har vært mellom denne musikksjangeren og narkotika og vold. I betraktning av disse realitetene følte vi oss forpliktet til å advare leserne mot å ha noe med denne musikkformen å gjøre. — Utgiverne.
Alt det dere skrev, er sant. Vi gav vår eldste datter en kristen oppdragelse. Men så ble hun mer og mer opprørsk. Vi oppdaget at hun var sammen med ungdommer som hørte på heavy metal. Hun gjemte unna heavy metal-kassetter og hørte på sangene i hodetelefoner om natten. Noen av tekstene var satanistiske salmer! Senere oppdaget vi satanistiske symboler som var gjemt rundt omkring på rommet hennes. Til slutt flyttet hun hjemmefra, og hun er fremdeles død åndelig sett. Og det hele begynte med heavy metal.
D. B., USA