Costa Rica — et lite land med en frodig natur
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I COSTA RICA
AT COSTA RICA er et lite land, kan du tydelig se når du flyr inn mot San José flyplass noen kilometer utenfor hovedstaden. I det ene øyeblikket befinner du deg over Det karibiske havet, og noen øyeblikk senere tar flyet en sving over Stillehavet på vei ned for å lande. Costa Rica har omkring tre millioner innbyggere, og landet er en smal stripe med fjell og vulkaner mellom Nicaragua og Panama. Det er et av de sju landene som utgjør Mellom-Amerika, landforbindelsen mellom Mexico i Nord-Amerika og Colombia i Sør-Amerika. — Se kartet på side 17.
Når en begynner å se seg om i Costa Rica, blir en slått av landskapets frodige skjønnhet. Her finnes palmer, bananplanter, sukkerrør, kaffeplantasjer og mange slags eksotiske planter, busker og blomster. Costa Rica er et paradis for botanikere. Men la oss se litt på landets historie før vi fortaper oss i dets skjønnhet.
Oppdaget av Columbus
I 1502, da Christofer Columbus var ute på sin fjerde reise, kom han ut for en storm utenfor kysten til det landet som nå kalles Honduras. Da han forsøkte å finne smulere farvann, seilte han langs den delen av Nicaragua som nå heter Costa de Mosquitos, og havnet til slutt i en liten landsby som heter Cariari. De vennlige menneskene og den frodige vegetasjonen gjorde inntrykk på ham. Men han ble enda mer imponert over de gullsmykkene som noen av de innfødte bar. I sitt begjær etter gull antok han at denne kysten var rik på verdifulle mineraler. Det skulle vise seg at hans forhåpninger ikke ble innfridd, men da hadde allerede de spanske oppdagerne kalt landet Costa Rica, den rike kysten.
I tidens løp klarte Costa Rica å løsrive seg fra Spania og oppnå uavhengighet. Fra 1949, etter en kortvarig borgerkrig, kom landet til å stå i en særklasse blant andre land i vår tid. Den konstituerte presidenten, José Figueres, utarbeidet en grunnlov som avskaffet hæren! Denne radikale beslutningen ansporet en del amerikanske kvekere til å flytte til Costa Rica, hvor de startet et ysteri i Santa Elena. I forhold til noen av de andre landene i Mellom-Amerika har Costa Rica også virkelig vært en fredens oase.
Et frodig land med en variert natur
Da vi reiste gjennom en liten del av landet for å se vulkanene Poás og Arenal, ble vi imponert over det rike mangfoldet av planter og trær og tropiske blomster, av alle blomstergartneriene hvor plantene var beskyttet av svart netting, og av den utbredte jordbærdyrkingen. Vi følte oss små ved siden av de store bladene til den planten som kalles sombrilla del pobre, de fattiges parasoll. Åsene var dekket med mørkegrønne kaffebusker som var fulle av rødlige bær.
I Costa Rica finnes det sommerfugler overalt. I nærheten av San José er det et par sommerfuglfarmer hvor man kan se og fotografere sommerfugler i naturlige omgivelser. I en turisthåndbok heter det at «det er flere sommerfugler i dette lille landet enn i hele USA». Det sies også at «naturforskerne vet nå at Costa Rica er et av de områder i verden som har størst biologisk artsrikdom». Det er derfor ikke overraskende at botanikere og biologer strømmer til Costa Rica for å studere alle livsformene i landet. — Se rammen.
Også fuglelivet i Costa Rica er meget variert. Noen av fuglene må man være observant for å få øye på og enda kvikkere for å fotografere. Store flokker med parakitter lager mye spetakkel når de flyr omkring. Svartkondorer sirkler omkring høyt oppe og søker med sine skarpe øyne etter noe å spise. Under skogens løvtak kan man få et glimt av de klossete tukanene med de digre nebbene. Vi så den gulbrystete store kiskadityrannen som flakset mellom trærne. Vi fikk også et glimt av en kolibri som stod stille i luften over blomstene i nærheten og sugde nektar. I ZooAve (fugleparken) kunne vi nyte synet av alle Costa Ricas fugleslag. Der var for eksempel de fargestrålende araene som gjorde sitt nærvær kjent med sine hese skrik. Men det er sørgelig at så mange fugler måtte holdes i bur, deriblant en uglefamilie på fire som satt side om side og så kloke ut.
Costa Rica er kjent for sine mange nasjonalparker og private parker, indianske reservater og områder hvor viltet er fredet. Nesten 27 prosent av landet er faktisk fredet, den høyeste prosentdelen av noe land i verden. Hvis du er villig til å reise litt omkring, har du derfor mye å velge imellom både når det gjelder terreng og økologiske forhold.
Hvis du reiser til Costa Rica, er det en liten advarsel det kan være nyttig å gi akt på. Hvis du er ute og kjører der, kan du lett komme til å tenke at bilførere du har foran deg på veien, er promillekjørere. Hvorfor? Fordi de ofte svinger hit og dit tilsynelatende helt umotivert. Hva er det de driver med? De forsøker å unngå de svære hullene i veien som landets veinett er belemret med. En turistbrosjyre inneholdt følgende opplysning om det kjente Monteverde naturreservat: «Det er bare mulig å komme dit ved å lide seg igjennom en flere timers tur på elendige veier. Det anbefales at man bruker flere dager på et besøk og ikke bare tar en rask tur fram og tilbake.» Men hvis du har et kjøretøy med gode fjærer og kraftige dekk, vil du kanskje merke mindre til hullene.
Det er så mye å se og oppleve i Costa Rica at en to ukers ferie bare gjør det mulig å få et overfladisk inntrykk av dette interessante landets skjønnhet og mangfoldighet. Et hotell hadde en minidyrehave med noen få dyr til beskuelse. Vakten lot oss få gå inn i burene og fotografere en tukan og en smidig ozelot. Folk i Costa Rica virker gjestfrie. Det finnes også en rik variasjon av mennesketyper her.
En spesiell forsamling av ticos
Hva står ordet ticos for? Det er det vanlige navnet på folk i Costa Rica. Det kommer av den skikken å benytte den spanske diminutivendelsen -ico. De sier for eksempel chiquitico for liten, bonitico for pen eller søt og jovencitico for ung. Folk i den lille landsens byen Sarchi driver et spesielt kunsthåndverk. De er kjent for sine håndmalte carretas, eller oksekjerrer. Hver enkelt kjerre er et eget kunstverk. Turister kjøper små utgaver av dem i hundrevis.
I slutten av 1994 fikk ticoene anledning til å bivåne noe som var ganske enestående i deres katolske land. Fra 30. desember 1994 til 1. januar 1995 holdt Jehovas vitner et religiøst stevne på det nasjonale fotballstadionet Sabana Park i San José. Stevnets bibelske tema var Temor Piadoso (Gudsfrykt), og det kom Jehovas vitner fra hele landet og dessuten små delegasjoner fra andre mellomamerikanske og søramerikanske land. Det er over 15 000 aktive Jehovas vitner i Costa Rica. Hvor mange ville så komme til dette spesielle stevnet? Fredag var det 21 726 til stede — unge og gamle, foreldre og barn. Alle var pent kledd. Lørdag kom antall tilstedeværende opp i 25 539, og 681 ble døpt i tre store bassenger som ble satt opp i den ene enden av banen. Søndag steg antall deltagere til 27 149! Det var virkelig en stor glede for misjonærene, pionerene (heltidsevangelistene) og alle de beskjedne menn, kvinner og barn som går så iherdig fra hus til hus for å nå fram til alle i Costa Rica. Det var også oppmuntrende å se alle familiene som satt under åpen himmel på stadionet og beskyttet seg mot solen med parasoller i alle farger.
Tusenvis av mennesker tok lommetørklærne fram og vinket farvel til hverandre da programmet var slutt. Det var et gripende syn.
Costa Rica trenger Guds nye verden
Selv om det er mye i dette landet som kan minne om et paradis — dets rike flora og fauna og det behagelige klimaet — trenger innbyggerne like fullt som folk i alle andre land de ’nye himler og den nye jord’ som Jehova har lovt ved Kristus Jesus. (Jesaja 65: 17; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—4) Akkurat som over hele verden ellers er det også her tegn til fattigdom, og mange familier har dårlige boforhold. Sykdom og død rammer alle mennesker her som overalt ellers. Derfor er Jehovas vitner ivrig opptatt med å forkynne det gode budskap om Guds rikes herredømme, det rike som alle oppriktige kristne ber om i den kjente bønnen Fadervår. Under dette lovte, rettferdige styre vil Costa Ricas store mangfold i enda høyere grad være til evig pris for Gud.
[Ramme på side 19]
Costa Ricas mange arter
I en bok om Costa Rica heter det: «Costa Rica har et mangfold av arter. Dette lille landet som dekker mindre enn tre titusendeler [0,03 prosent] av jordens overflate, er tilholdssted for fem prosent av alle kjente plante- og dyrearter.» (Costa Rica—A Natural Destination) I landet finnes for eksempel:
Minst 830 fuglearter, deriblant tukaner og quetzaler
Minst 35 000 insektarter
Minst 9000 arter av karplanter
Minst 208 pattedyrarter, deriblant ozeloter
Minst 220 krypdyrarter, deriblant store leguaner
Minst 160 amfibiearter, deriblant rødblå pilgiftfrosk
Minst 130 arter ferskvannsfisk
Noen biologer mener at det kan være en million forskjellige arter i Costa Rica
[Ramme på side 19]
Vulkaner
Man kjenner til 112 kratre som tilhører både uvirksomme og aktive vulkaner. Den imponerende vulkanen Arenal, som er 1500 meter høy, er en av de mest aktive i verden. Hvis du ønsker å se den, bør du helst undersøke værmeldingen før du legger ut på den strevsomme reisen langs den hullete veien. Arenal er ofte dekket av skyer.
Vulkanen Irazú er over 3400 meter høy. Den var aktiv fra 1963 til 1965.
Vulkanen Poás er over 2700 meter høy og ligner et fjell med to øyne — det ene hvitt og sydende i det aktive kratret, det andre en blå sjø som er omgitt av en frodig urskog.
[Kart på side 17]
(Se den trykte publikasjonen)
NICARAGUA
COSTA RICA
Arenal
Monteverde
Poás
Sarchi
San José
Cartago
Limón
PANAMA
[Bilder på sidene 16 og 17]
Side 16:
En tukan og vulkanen Arenal
Side 17:
1. Kratret i vulkanen Poás
2. Ara
3. Folkedans
4. En plante av ananasfamilien
5. Parasollplante
6. Leguan
7. Ozelot
[Bilder på side 18]
Stevnet med temaet «Gudsfrykt» i San José; 681 ble døpt, deriblant Digna (lengst til høyre)