Følgene av evolusjonsteorien

PÅ BEGYNNELSEN av 1800-tallet var forholdet mellom religionen og vitenskapen ganske så vennskapelig. Bare to år før Artenes opprinnelse ble utgitt, skrev biologen og Harvard-professoren Louis Agassiz at de forskjellige livsformene vitnet om «hensikt, visdom og storhet», og at en av naturvitenskapens viktigste oppgaver var å analysere «tankene til universets Skaper».

Agassiz’ synspunkter var ikke uvanlige. Mange så det slik at vitenskapen og religionen var i overensstemmelse med hverandre, og vitenskapelige oppdagelser ble ofte betraktet som beviser for at det fantes en stor Skaper. Men en kløft var i ferd med å oppstå mellom religionen og vitenskapen.

Skeptisismen slår rot

Da Charles Lyell utgav det første bindet av sitt verk Principles of Geology i 1830, trakk han Bibelens skapelsesberetning i tvil. Han hevdet at skapelsen umulig kunne ha funnet sted i løpet av seks bokstavelige dager. Fysikeren Fred Hoyle sier: «Det var i hovedsak Lyells bøker som var årsaken til at folk i sin alminnelighet lot seg overbevise om at Bibelen kunne ta feil, i hvert fall på noen områder — en inntil da utenkelig tanke.»a

Dermed var grunnlaget for skeptisismen lagt. Mange mente nå at vitenskapen og Bibelen ikke lenger kunne bringes i harmoni med hverandre. Stilt overfor et valg foretrakk mange vitenskapen. «Lyells verk hadde trukket de første kapitlene i Det gamle testamente i tvil,» sier Fred Hoyle, «og Darwins bok stod klar til å følge opp dette.»

Artenes opprinnelse kom i en gunstig tid for dem som ikke ønsket å godta Bibelen som Guds Ord. En romanse mellom menneskene og vitenskapen hadde allerede begynt å blomstre. En betatt offentlighet følte seg tiltrukket av vitenskapens løfter og bragder. Som en galant beiler overøste vitenskapen menneskene med gaver i form av nye oppfinnelser — teleskopet, mikroskopet og dampmaskinen og senere elektrisiteten, telefonen og bilen. Teknologien hadde allerede gitt næring til en industriell revolusjon som skjenket den jevne mann materielle goder som savnet sidestykke.

Som en kontrast til dette ble religionen oppfattet som noe som stod i veien for videre framskritt. Noen mente at den gjorde folk sløve, slik at de ikke kunne holde tritt med vitenskapens raske utvikling. Ateistene begynte å framholde sine synspunkter med høy røst og stor selvtillit. Ja, Richard Dawkins sier: «Darwin gjorde det mulig å være en intellektuelt tilfredsstilt ateist.» Vitenskapen ble fra nå av det menneskene så hen til for å oppnå frelse.

Til å begynne med motarbeidet de religiøse lederne evolusjonsteorien. Men etter hvert som årene gikk, gav presteskapet i sin alminnelighet etter for den gjengse oppfatning og godtok en sammenblanding av evolusjon og skapelse. En overskrift i avisen The New York Times kunngjorde i 1938: «Rapport laget av den anglikanske kirke støtter det evolusjonsmessige synet på skapelsen». Denne rapporten var utarbeidet av en kommisjon som ble ledet av erkebiskopen av York, og i den het det: «Ingen innvendinger mot en evolusjonsteori kan utledes av de to skapelsesberetningene i 1. Mosebok I og II, ettersom opplyste kristne stort sett er enige om at disse har en mytologisk opprinnelse, og at deres verdi for oss mer er av symbolsk enn historisk art.» Erkebiskopens kommisjon trakk følgende konklusjon: «Du kan tro hva du vil, og fremdeles være en kristen.»

I manges øyne bidrog slike forsøk på å forene Bibelen og utviklingslæren bare til å svekke Bibelens troverdighet. Det førte til en vidt utbredt skepsis mot Bibelen, og den eksisterer fremdeles, til og med blant enkelte religiøse ledere. Typisk er de kommentarene en biskop i den episkopale kirke i Canada kom med. Han hevdet at Bibelen ble skrevet i en førvitenskapelig tidsalder og derfor gjenspeiler fordommer og uvitenhet. Når det gjelder beretningene om Jesu fødsel og hans oppstandelse, sa han at Bibelen inneholder «historiske feil» og «grove overdrivelser».

Mange, deriblant medlemmer av presteskapet, har altså vært raske til å rakke ned på Bibelen. Men hva har denne skeptisismen ført til? Hvilket alternativt håp er blitt holdt fram? Noen av dem som har fått svekket sin tro på Bibelen, har sett hen til filosofien og politikken.

Følgene for filosofi og politikk

Artenes opprinnelse framholdt et nytt syn på menneskelig atferd. Hvorfor lykkes én nasjon i å erobre en annen nasjon? Hvorfor har én rase herredømmet over en annen rase? Artenes opprinnelse, som la vekt på naturlig utvalg og det at de best skikkede overlever, kom med forklaringer som inspirerte ledende filosofer på 1800-tallet.

Friedrich Nietzsche (1844—1900) og Karl Marx (1818—1883) var to filosofer som kom til å bety mye for det politiske liv. Begge var fascinert av utviklingslæren. Marx sa: «Darwins bok er viktig og gir meg et naturlig, vitenskapelig grunnlag for klassekampen i historien.» Historikeren Will Durant kalte Nietzsche et «barn av Darwin». Boken Philosophy—An Outline-History gjengir en av Nietzsches oppfatninger slik: «Det er de sterke, modige, dominerende og stolte som best passer inn i det samfunnet som vil komme.»

Darwin trodde — og skrev i et brev til en venn — at i framtiden «vil en endeløs rekke av laverestående raser ha blitt utryddet over hele verden av de høyerestående, siviliserte rasene». Han brukte europeernes erobringer som eksempel og mente at dette var et utslag av «kampen for tilværelsen».

De mektige var raske til å gripe fatt i slike uttalelser. H. G. Wells skrev i Wells’ verdenshistorie: «De rådende folk ved slutten av det nittende århundre trodde at de hadde makten i kraft av ’kampen for tilværelsen’, hvor den sterke og slue vinner overhånd over den svake og tillitsfulle. Og de trodde videre at de måtte se til å være energiske, hensynsløse, ’praktiske’, egoistiske.»

Forestillingen om at «de best skikkede overlever», fikk altså filosofiske, sosiale og politiske overtoner, og det ofte i absurd grad. «For noen ble krig ’en biologisk nødvendighet’,» sier boken Milestones of History. Og denne boken bemerker at i århundret etter «kom darwinistiske ideer til å utgjøre en vesentlig del av Hitlers doktrine om rasemessig overlegenhet».

Nå levde verken Darwin, Marx eller Nietzsche lenge nok til å se hvordan deres ideer ble brukt — eller misbrukt. I virkeligheten trodde de at kampen for tilværelsen ville forbedre menneskets lodd i livet. Darwin skrev i Artenes opprinnelse at «alle både våre legemlige og åndelige evner [vil] skride fremad mot fullkommenhet». Presten og biologen Pierre Teilhard de Chardin (1881—1955) var enig i dette. Han stilte opp den teori at det med tiden ville finne sted en ’mental evolusjon hos hele menneskeslekten; alle ville i fellesskap arbeide mot ett og samme mål’.

Forderv — ikke forbedring

Kan du se at det finner sted en slik forbedring? Boken Clinging to a Myth har dette å si til de Chardins optimisme: «De Chardin synes rent å ha glemt historien om menneskenes blodsutgytelser og om slike rasistiske systemer som Sør-Afrikas apartheid. Han høres ut som et menneske som ikke lever i denne verden.» I stedet for å gå framover mot større enhet har menneskene i dette århundret opplevd rasemessige og nasjonale splittelser i et omfang som savner sidestykke.

Det håpet som ble framholdt i Artenes opprinnelse, nemlig at mennesket ville skride fremad mot fullkommenhet, eller i hvert fall mot noe bedre, er på ingen måte blitt til virkelighet. Og dette håpet svinner mer og mer etter hvert som tiden går. Etter at utviklingslæren er blitt alminnelig godtatt, har den menneskelige familie altfor ofte henfalt til barbari. Tenk over dette: Over 100 millioner mennesker er blitt drept i krig i vårt århundre, omkring 50 millioner av dem bare i den annen verdenskrig. Tenk også på den etniske nedslaktingen som har foregått i de senere år på slike steder som Rwanda og det tidligere Jugoslavia.

Betyr dette at det ikke fantes krig og brutalitet i tidligere århundrer? Nei, på ingen måte. Men anerkjennelsen av evolusjonsteorien, denne brutale forestillingen om at det må foregå en kamp for tilværelsen, denne ideen om at det bare er de best skikkede som overlever, har ikke bidratt til å forbedre menneskets lodd. Selv om evolusjonsteorien ikke kan få skylden for alle problemene i verden, har den likevel bidratt til å styrte den menneskelige familie ut i stadig større hat, kriminalitet, vold, umoral og forderv. Ettersom det er alminnelig godtatt at menneskene stammer fra dyrene, er det ikke overraskende at stadig flere mennesker oppfører seg som dyr.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 6]

’Darwins bok gir meg et vitenskapelig grunnlag for klassekampen i historien.’ — Karl Marx

[Uthevet tekst på side 6]

’Laverestående raser vil ha blitt utryddet av høyerestående, siviliserte raser.’ — Charles Darwin

[Bilderettigheter på side 6]

Foto: U.S. National Archives

[Bilderettigheter på side 6]

Copyright British Museum