Hvordan var verden for 50 år siden?

ER DU gammel nok til å huske hvordan verden var i 1945? Gjenreisningen var så vidt kommet i gang etter den annen verdenskrig, som begynte i 1939, da Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig etter nazistenes invasjon i Polen. Hvis du er for ung til å huske dette, husker du kanskje Koreakrigen, som brøt ut i 1950, eller krigen i Vietnam, som varte fra 1950-årene til 1975, eller krigen i Kuwait, som ble framprovosert av Irak i 1990?

Synes du ikke det er bemerkelsesverdig at det i tiden etter den annen verdenskrig har vært så mange kriger som har ført med seg så mye elendighet og så mange lidelser for millioner av mennesker, og som også har ført til at mange millioner har mistet livet? Hvilke ettervirkninger fikk den annen verdenskrig for folk som levde på den tiden?

Virkningene av den annen verdenskrig

Omkring 50 millioner mennesker ble drept i den annen verdenskrig, og i 1945 var millioner av flyktninger på vandring over hele Europa. De forsøkte å ta seg tilbake til sine hjem i utbombede byer og tettsteder og få orden på sin egen miserable tilværelse igjen. Hundretusener av kvinner og unge piker, spesielt i Sovjetunionen og Tyskland, som var blitt voldtatt av invaderende soldater, strevde med å komme seg etter denne traumatiske opplevelsen. Det var fremdeles rasjonering over det meste av Europa — mat og klær var mangelvarer. Hundretusener av demobiliserte soldater var på jakt etter arbeid. Millioner av enker og farløse barn sørget over tapet av ektemenn og fedre.

Jødene hadde fremdeles vondt for å fatte at forfølgelsen hadde utslettet millioner av dem og fratatt disse muligheten til å frambringe nye generasjoner. Millioner av mennesker — fra Frankrike, Russland, Storbritannia, Tyskland, USA og mange andre land — døde i denne krigen. Et veldig potensial i form av muligheter til å frambringe avkom med forskjellige talenter og evner gikk tapt for at verdensmaktene og deres herskere skulle kunne fremme sine politiske og økonomiske interesser.

Mange land var så utarmet etter den annen verdenskrig at de først og fremst måtte prioritere å få økonomien på fote igjen. I flere år etter krigen var det stor knapphet på matvarer i Europa. Spania, som offisielt var nøytralt under den annen verdenskrig, slet med følgene av sin egen borgerkrig (1936—1939) og diverse handelsembargoer. Rasjoneringskort var i bruk helt til juni 1952.

I Det fjerne østen var japanernes grusomheter fremdeles i frisk erindring hos deres ofre på Filippinene og i Burma, Kina og andre orientalske land. Selv om USA var en av de seirende parter, hadde landet mistet omkring 300 000 personer i de militære styrker, omkring halvparten av dem i krigssonene i Stillehavet. I Japan var sivilbefolkningen hjemsøkt av fattigdom og tuberkulose og måtte stå i lange køer for å få sine matrasjoner.

Churchills oppfordring til virksomhet

Statsminister Winston Churchill holdt en seierstale til det britiske folk den 13. mai 1945, da den annen verdenskrig nettopp var slutt. Han sa blant annet: «Jeg skulle ønske at jeg i kveld kunne si til dere at all vår møye og alle våre problemer var overstått. . . . Jeg må advare dere og si . . . at det fremdeles er mye å gjøre, og at dere må være beredt til å tåle ytterligere mentale og fysiske anstrengelser og ytterligere ofre for betydelige saker.» Han var så framsynt at han ventet at kommunismen ville bre seg videre utover, og i den forbindelse sa han: «På det europeiske kontinent må vi fremdeles arbeide for at . . . ordene ’frihet’, ’demokrati’ og ’frigjøring’ ikke blir forvrengt og fratatt sin sanne betydning, slik vi har oppfattet dem.» Så kom han med en utfordrende appell: «Fortsett framover, uten å vike, uten å vakle, uten å rokkes, til hele oppgaven er fullført og hele verden er trygg og ren.» — Uthevet av oss.

Et halvt århundre med konflikter og død

FNs generalsekretær, Boutros Boutros-Ghali, kom med følgende innrømmelse i en tale han holdt i 1992: «Siden De forente nasjoner ble opprettet i 1945, har det rundt omkring i verden vært over 100 større konflikter som har ført til at omkring 20 millioner mennesker har mistet livet.» Tidsskriftet World Watch anslår tapene til å være enda høyere: «Dette har vært det minst fredelige århundre i historien.» Bladet siterer en forsker som sier at «det er blitt drept flere mennesker i kriger i dette århundre enn tidligere i hele menneskehetens historie til sammen. Omkring 23 millioner av disse drapene har skjedd etter den annen verdenskrig».

The Washington Post oppgir imidlertid enda høyere tall: «Siden den annen verdenskrig sluttet, er det blitt ført omkring 160 kriger rundt omkring på jorden. I disse krigene er over sju millioner drept på slagmarken, og hele 30 millioner sivile har mistet livet. I tillegg kommer alle de sårede, de voldtatte og de som er blitt flyktninger.» De millioner av mennesker rundt omkring på jorden som er blitt ofre for voldskriminalitet i de siste 50 årene, er ikke medregnet i disse tallene.

Nå i 1995 pågår det fremdeles dødbringende konflikter som utspringer av et brennende hat. De som dør, er ikke bare soldater som har forpliktet seg til å risikere livet, men også tusenvis av sivile i Afrika, på Balkan, i Midtøsten og i Russland.

Kan vi så si at «hele verden er trygg og ren» 50 år etter 1945? Hva har menneskene oppnådd med hensyn til å gjøre jorden til et velegnet og trygt sted å bo på? Hva har vi lært i de siste 50 årene? Har menneskene gjort framskritt i det som virkelig betyr noe — sanne verdier, moral, etikk? Disse spørsmålene vil bli besvart i de neste to artiklene. En fjerde artikkel vil ta for seg framtidsutsiktene for alle som bor på jorden, som er vårt felles hjem.

[Ramme på side 4]

Minner fra etterkrigstiden

En engelskmann som nå er i 60-årsalderen, forteller: «I slutten av 1940-årene hadde vi ikke TV hjemme hos oss. Radioen var det instrument som først og fremst stimulerte vår fantasi. Jeg gikk fremdeles på skolen, og det å lese og gjøre lekser holdt tankene opptatt. Jeg gikk av og til på kino, kanskje en gang i måneden. Jeg pleide å sykle flere kilometer om lørdagene for å se mitt favorittlag i aksjon på fotballbanen. Forholdsvis få familier hadde råd til å holde bil eller ha telefon. I likhet med millioner av andre mennesker i Storbritannia hadde vi ikke eget baderom. Vi hadde utedo, og badekaret stod i kjøkkenet, som også tjente som baderom. Under krigen hadde vi levd på mat som var laget av eggepulver, tørrmelk og poteter. Appelsiner og bananer var en sjelden luksus. Når slik frukt ble levert til den lokale fruktbutikken, var det et signal for alle til å stille seg i kø for å få sin rasjon. Mange kvinner måtte arbeide i våpenfabrikker. Folk på den tiden kunne ikke forestille seg de utrolige forandringene som var på trappene — en verden med TV-apparater, videomaskiner, datamaskiner, cyberspace, telefaks, romfart og genbyggingsteknikk.»