1995 — hva kan vi vente oss av framtiden?

«Verden trenger et kompass som er bedre enn enkle oppfordringer til demokrati og markedsøkonomi — men et slikt kompass er ikke for hånden.» — Will Hutton i Guardian Weekly.

FRA et menneskelig synspunkt kan det se ut til at denne uttalelsen må være riktig. Verden later til å mangle et pålitelig kompass som kan vise veien til fred, sikkerhet, rett og rettferdighet og en god styreform. Menneskene har prøvd nesten alle slags styreformer, fra monarkier til republikker, fra diktaturer til demokratier, men enda finner de det nærmest umulig å styre verden. Hva bør de så gripe til?

Det later til at valget står mellom to muligheter. Den ene er å fortsette på den nedadgående veien som fører til mer vold, kriminalitet, korrupsjon, urettferdighet, religiøst og politisk hykleri, nasjonalistisk hat og utnyttelse av de fattige. Noen mener at denne veien fører til anarki.

Den andre muligheten er den krevende selvoppofrelsens vei mot en bedre verden som er basert på den løsningen Gud anviser i Bibelen. Den er krevende fordi den fordrer moralsk mot, personlige ofre, et åndelig livssyn og tro på en Gud som har en hensikt. Hvis det skal lykkes menneskene å gå framover på denne veien, må de også være ydmyke — de må være ydmyke overfor sin Skaper. De må vende seg til Gud hvis de skal oppnå et rettferdig styre. Den kristne apostelen Peter kom med følgende oppfordring: «Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne; mens dere kaster all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» — 1. Peter 5: 6, 7; Åpenbaringen 4: 11.

Hvem står bak hatet i verden?

Menneskene kan ikke på egen hånd forandre denne verden til det bedre — de egoistiske, onde elementene er for mange og for sterke. Profeten Jeremia hadde rett da han skrev: «Herre, jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Menneskene kan ikke uavhengig av Gud styre sine skritt på en god måte til gagn for hele den menneskelige familie. Hvorfor er det slik? Fordi problemet ikke bare består i vår egen, medfødte ufullkommenhet, men også i at det finnes en usynlig fiende, Satan, som alltid står parat til å åpne ondskapens sluser, slik han gjorde i Rwanda, da folk ble styrtet ut i en blodig konflikt. — 1. Mosebok 8: 21; Matteus 4: 1—11.

For å vekke fordommer, hat og mordlyst i folks hjerte og sinn har Satan innpodet nasjonene forestillinger om at deres egen nasjon, stamme og religion er overlegen i forhold til andre. Denne dyptgripende opplæring til hat foregår helt fra barndommen av ved at foreldre som selv har et forstokket sinn, ofte etter århundrers tradisjoner, viderefører sine holdninger til sine barn. Disse tradisjonelle holdningene blir forsterket gjennom undervisningen på skolene og i religionssamfunnene. Millioner av mennesker vokser derved opp med hat og fordommer i sitt hjerte. De blir fra barndommen av opplært eller hjernevasket til å gå løs på sine medmennesker på befaling fra samvittighetsløse politiske og religiøse demagoger. En strøm av meningsløse slagord og uttalelser fra offentlige personer kan utløse en konflikt som ender i en «etnisk utrenskning», eller en pogrom.

Militærhistorikeren Martin van Creveld i Israel har gitt uttrykk for sine tanker om den nære framtid i et skrift som heter «The Transformation of War». Han skriver: «Ut fra det vi ser i vår tid, later det til at alle muligheter er til stede for at religiøs . . . fanatisme vil spille en større rolle som motivasjon for væpnede konflikter» i den vestlige verden enn noen gang tidligere «i de siste 300 år». Religion burde være en spore til fred og til å øke menneskenes åndelighet, men stagnerer i stedet i sin historiske rolle som anstifter av hat, konflikter og drap.

Løfter om en annerledes framtid

Hvis menneskene skal bli skikket til å leve i en rettferdig, ny verden, må de være med på å oppfylle Jesajas profeti: «Han [Jehova] kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier! . . . Han skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» — Jesaja 2: 3, 4.

Hvem gir akt på denne storslagne profetien over hele verden i vår tid? Hvem i Rwanda var det som valgte å dø framfor å drepe sine medtroende fra en annen stamme? Hvem var det som valgte å dø i nazistenes konsentrasjonsleirer framfor å gjøre tjeneste i Hitlers militære styrker? Hvem er det som har valgt å sitte i fengsel i mange land framfor å lære å føre krig? Det er de som har gledet seg over oppfyllelsen av Jesaja 54: 13: «Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner.»

Jehovas vitner over hele verden har en slik fred nå fordi de har tatt imot Jehovas lære fra hans Ord, Bibelen. De følger Kristi Jesu lære og eksempel. Og hva sa han? «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre; at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 34, 35) Jehovas vitner praktiserer denne kjærlighet i så høy grad at de av dem i Nord-Irland som tidligere var katolikker og protestanter, nå samarbeider harmonisk. Noen som tidligere var religiøse fiender, samarbeider nå som kristne i Israel, Libanon og andre land. De lærer ikke lenger å føre krig. Tenk hvor annerledes situasjonen ville være hvis alle mennesker i verden gav akt på Jesu ord og levde etter dem!

Jehovas vitner tror at Guds lovte, nye verden er nær, en verden som vil ha et himmelsk styre. Hvilket grunnlag har de for et slikt fint håp?

Guds lovte inngripen

I sitt Ord, Bibelen, har Gud lovt at han skal opprette et rettferdig, nytt herredømme over alle lydige mennesker. Gjennom sin profet Daniel profeterte han at han i slutten av den nåværende tingenes ordning skulle opprette et varig og rettferdig styre. «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» (Daniel 2: 44) Dette er det samme rike som Kristus lærte de troende å be om i sin kjente bønn: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 9, 10.

I denne bønnen ber vi om at Gud må oppfylle sine løfter om et rettferdig herredømme. Og vi vet at Gud ikke kan lyve. Paulus skrev om «det evige liv som Gud, som ikke kan lyve, har gitt løfte om for lange tider siden». (Titus 1: 2; Hebreerne 6: 17, 18) Og hva har Gud lovt? Apostelen Peter svarer: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» — 2. Peter 3: 13; Jesaja 65: 17; Åpenbaringen 21: 1—4.

Før det vil være mulig å glede seg over dette rettferdige herredømme her på jorden, må det finne sted en stor opprydning. Bibelske profetier viser at denne opprydningen, eller fjernelsen av Satan og hans onde krefter, snart vil finne sted. (Se Matteus, kapittel 24; Lukas, kapittel 21; og Markus, kapittel 13.) Denne endelige opprydningen blir kalt Harmageddon-slaget, «krigen på Guds, Den allmektiges, store dag». — Åpenbaringen 16: 14, 16.

I motsetning til det mange tror, har år 2000 ingen spesiell betydning. Dette årstallet gjelder jo også bare i kristenheten. Andre kulturer har andre systemer for tidsregning. Det som er viktig, er at tiden nå er inne til å vende seg til Gud og til hans Ord for å prøve for seg selv «hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje». (Romerne 12: 1, 2) Det som betyr noe, er at tiden nå er inne til å velge — enten å tre inn i en framtid med Guds velsignelse eller å fortsette den nedadgående ferden på den fortvilelsens vei som Satans verden har å tilby. Vi oppfordrer deg til å velge Guds vei. Velg livet! — 5. Mosebok 30: 15, 16.

[Uthevet tekst på side 14]

«Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord.» — 2. Peter 3: 13

[Bilde på side 13]

Bare under Guds rikes styre kan nasjonene virkelig smi sine sverd om til plogskjær