Fra våre lesere

Soldat ble kristen  Jeg fikk tårer i øynene da jeg leste artikkelen «Opplært til å drepe, nå forkynner av livets budskap». [8. september 1994] En palestiner som kaller en jøde sin «bror» — det er bare i Jehovas organisasjon man finner en slik enhet!

K. T. O., Malaysia

Din «chop»  Takk for den interessante artikkelen «Din ’chop’ — din signatur». [22. mai 1994] Min mann og jeg studerer Bibelen med en buddhistmunk fra Taiwan. Han bemerket hvor presis artikkelen var. Så skrev han til sin mor i Taiwan og bad henne om å sende oss en chop med navnet vårt på. Vi ble overbegeistret!

K. J., USA

Kjedsomhet  Jeg har nettopp lest artikkelserien «Er tilværelsen grå og kjedelig? Det kan du gjøre noe med!» [22. januar 1995] Jeg synes jeg må fortelle dere i hvor høy grad den har hjulpet meg. Jeg hadde aldri betraktet meg selv som en som kjedet seg, men jeg var veldig misfornøyd med livet mitt, fordi det var en slik ensformig rutine. Artiklene fikk meg til å se tingene i et helt nytt lys.

S. V., USA

Kanariøyene  Etter å ha lest artikkelen «Kanariøyene — behagelig klima, fengslende natur» i Våkn opp! for 22. november 1994 ønsker jeg å gi uttrykk for takknemlighet for den og lignende artikler i bladet. De gir oss større bevissthet om og større verdsettelse av den vakre jorden og mangfoldet i Jehovas skaperverk. Takk for at dere tar oss med på slike spennende «reiser».

D. G., USA

Misjonærer  Jeg likte veldig godt den utmerkede artikkelserien «Misjonærene — lysets eller mørkets tjenere?», særlig del 6, «Hvordan det blir gjort sanne disipler i vår tid». [22. desember 1994] Vår menighet har hatt stort gagn av å samarbeide med et misjonærektepar som har fått opplæring på Gilead. Deres kloke råd og deres nidkjærhet har påvirket meg til å gjøre heltidstjenesten til min løpebane.

J. K., Botswana

Motstand mot nazismen  Artikkelen «Vi støttet ikke Hitlers krig» gjorde inntrykk på meg. [22. oktober 1994] I artikkelen var det et fotografi av den «høytidelige erklæring» hvor seks østerrikske biskoper erklærte sin støtte til nazismen. Det var faktisk en av disse biskopene som konfirmerte meg i 1928, da jeg var jesuittstudent. En slik «konfirmasjon», eller bekreftelse, utført av en som selv ikke visste hvordan han skulle stå fast for den kristne tro, er bare latterlig! Den krigen betydde slutten for min tilknytning til den katolske kirke. Jeg forlot også hjemlandet mitt. Selv om jeg prøvde å gjøre motstand mot krigen på min måte, hadde jeg ikke den karakterstyrke som Wohlfahrt-familien hadde. Jeg kan fremdeles huske to av Jehovas vitner som nektet å bære våpen. De ble henrettet umiddelbart. Slike mennesker beundrer jeg.

P. K., Chile

De unge spør  Takk for artikkelen «De unge spør . . . Hvordan kan jeg fornye meg i klesveien?» [22. januar 1995] Den fikk meg til å komme i gang med å få mer orden i det bulende klesskapet mitt. Hver dag har jeg hatt problemer med å finne noe å ha på meg, selv om jeg har flere tonn med klær. Men takket være de nyttige tipsene deres går det mye lettere nå.

T. B., Hawaii

Takk for de fine tankene i artiklene «Hvorfor er vi så opptatt av moteluner?» og «Skal jeg hoppe på motekarusellen?» [22. november og 8. desember 1994] Som en kristen eldste må jeg innrømme at det ikke alltid er lett å la være å presse mine normer på andre. Men noen av deres vendinger, for eksempel «ta hensyn til andres følelser og holdninger» og «unngå en klesdrakt og en oppførsel som andre kan synes er ytterliggående», når virkelig inn hos folk.

D. Č., Kroatia