Hvordan kan du hjelpe aleneforeldre?
ALENEFORELDRE, menn som kvinner, trenger å bli vist omtanke. Sosialarbeidere legger stor vekt på støtte til aleneforelderfamilier.
«Et nettverk av venner som støtter en, omtenksomme slektninger, lærere som viser varm, personlig interesse, og religiøs virksomhet og aktiviteter i nærmiljøet som er spesielt tilrettelagt for slike familier, kan ha enormt mye å si for aleneforeldres og deres barns følelsesmessige velvære i en tid i livet da de har spesielt stort behov for oppmuntring,» sier sosiologene Letha og John Scanzoni. Hvordan kan så du være til hjelp?
Vær hjelpsom
Prøv først å forstå hvilket syn aleneforeldre har på tingene. Sett deg inn i deres situasjon. Våkn opp! intervjuet Margaret, som har to barn på henholdsvis 7 og 14 år. Hun ble skilt for fem år siden, og så langt har hun klart seg bra. Du vil sikkert synes at det hun sier, er opplysende.
Våkn opp!: «Hvilke problemer har du støtt på som alenemor?»
Margaret: «Først og fremst hadde jeg store problemer med å akseptere at jeg var blitt alenemor, noe jeg ikke hadde planlagt. Det irriterte meg at jeg hadde fått stemplet ’alenemor’ på meg, for mange forestiller seg aleneforelderfamilier som nedtrykte og triste, med barn som har et dårlig rykte på seg. Fordi jeg slett ikke syntes vi var slik, nektet jeg først å ta imot råd. Etter hvert har jeg imidlertid forstått at det å være alenemor ikke bare er negativt.»
For å kunne støtte aleneforeldre må du være klar over i hvilke sammenhenger de kan være litt hårsåre. Fortsett å opptre kjærlig og vennlig.
Våkn opp!: «Du får ikke noe underholdsbidrag fra din eksmann. Hvordan har du klart deg økonomisk?»
Margaret: «Jeg har måttet bringe mange ofre. Jeg har alltid likt å kjøpe nye klær til spesielle anledninger. Det gjør vi fremdeles, men vi kan ikke bruke så mye penger på det som tidligere. Selvsagt vil jeg gjerne at barna skal se pene og presentable ut, så jeg er nødt til å planlegge økonomien godt. Jeg begynte å spare litt penger hver uke og fikk en pålitelig venn til å ta vare på dem for meg; jeg visste nemlig at jeg kunne komme til å bruke pengene hvis jeg beholdt dem.»
Kan du være en slik pålitelig venn som hjelper enslige foreldre til å planlegge økonomien?
Våkn opp!: «Hvordan har du taklet ensomheten?»
Margaret: «På dagtid er jeg alltid travelt opptatt. Det er om kvelden, når barna har lagt seg, at ensomhetsfølelsen melder seg som verst. Jeg ringer en venn eller en slektning. Noen ganger kommer tårene mens vi prater. Jeg forteller om hva som har skjedd i løpet av dagen. Bare det at noen vil lytte, er til stor hjelp.»
Kanskje du kan ta initiativet og ringe en som er ensom. At du lytter, vil kunne være til stor trøst.
Våkn opp!: «Hva synes du er det vanskeligste ved å være alenemor?»
Margaret: «Å oppdra barna til å bli moralsk rettskafne individer. De synkende sosiale og moralske normene får folk til å sette spørsmålstegn ved mitt ønske om å innprente barna mine sunne verdinormer.»
Når du er et godt eksempel ved å holde fast ved gudgitte normer, vil du oppmuntre andre til også å gjøre det.
Våkn opp!: «Det tar mye tid å oppdra to barn. Hvordan får du tid til å gjøre det du har lyst til å gjøre?»
Margaret: «Jeg prøver å sette av litt tid til meg selv. Når for eksempel en venninne av meg gir barna mine musikkundervisning, har jeg en times tid for meg selv. Jeg setter meg ned og lar TV-en være av. Jeg sitter bare stille og tenker på det jeg har gjort i løpet av dagen. Jeg er alltid veldig bevisst hva som er rett, og hva som er galt, så jeg liker å tenke tilbake på det jeg har gjort, for å se hva jeg kunne ha gjort bedre.»
Hvis du tilbyr deg å passe barna av og til, vil en enslig far eller mor få verdifull tid til slike refleksjoner.
Tilby praktisk hjelp
Våkn opp!: «Hva slags hjelp har hatt størst praktisk verdi for deg?»
Margaret: «Jeg setter pris på at en annen familie inviterer meg på besøk. Når man forstår at andre har omtanke for en, er det virkelig til stor hjelp. Noen ganger tror man at man er den eneste som har problemer. Det hender også at noen roser meg for den måten jeg oppdrar barna mine på, og det har så mye å si! Så har vi den praktiske siden av saken, som oppussing, hagearbeid og å gjøre innkjøp. . . . Slik kunne jeg fortsette!»
Når man er alene om foreldreansvaret, tar alt lengre tid og virker mye vanskeligere. Undervurder derfor ikke verdien av å gi av din tid. Tid er en av de mest dyrebare gaver aleneforeldre kan få.
[Bilde på side 9]
For virkelig å kunne være til hjelp for aleneforeldre må du bruke tid sammen med dem