Lær å se alt det vakre som omgir oss

’På alle språk er noe av det første et menneskebarn sier: «Få se!»’ — William White jr.

DET lille barnet som stirrer på den flagrende sommerfuglen, det eldre paret som ser på en flott solnedgang, husmoren som beundrer blomsteroppsatsen sin — alle er opptatt av noe vakkert.

Ettersom skjønnheten i Guds skaperverk finnes overalt, er det ikke nødvendig å reise flere hundre kilometer for å betrakte den. Ærefryktinngytende syn kan kanskje være langt borte, men du kan få øye på mye vakkert like rundt deg hvis du ser etter det, og — noe som er enda viktigere — hvis du vet hvordan du skal se etter det.

Det er ofte blitt sagt at «skjønnhet avhenger av øyet som ser». Men selv om det finnes mye vakkert, er det ikke alle som har øye for det. Et maleri eller et fotografi er kanskje nødvendig for å fange vår interesse og få oss til å merke oss noe. Mange kunstnere mener faktisk at deres suksess i høyere grad skyldes deres evne til å se enn evnen til å tegne eller male. Boken The Painter’s Eye, som er skrevet av Maurice Grosser, sier at «maleren maler med øynene, ikke med hendene. Samme hva han ser, så kan han feste det til lerretet, bare han ser det klart. . . . Det som er viktig, er å se klart».

Enten vi er kunstnere eller ikke, kan vi lære oss å se klarere, å legge merke til alt det vakre som omgir oss. Vi må med andre ord gå ut og se ting i et nytt lys.

I denne forbindelse framhever naturhistorikeren John Barrett verdien av personlig engasjement. «Det er ingenting som kan erstatte det å se selv, å røre ved, å lukte og å lytte til levende dyr og planter som befinner seg i sitt rette element,» sier han. «La skjønnheten synke inn . . . Uansett hvor man er, bør man først se, deretter nyte synet og så se på nytt.»

Men hva bør vi se etter? Vi kan begynne med å lære oss å legge merke til fire grunnleggende elementer når det gjelder skjønnhet. Disse elementene kan vi finne nesten overalt i Jehovas skaperverk. Jo oftere vi stopper opp for å betrakte dem, jo større pris vil vi sette på hans kunst.

Skjønnhetens grunnleggende elementer

Former og mønstre. Vi lever i en verden med en rekke former. Noen ting er rette som bambusstokker eller geometriske som et edderkoppnett, mens andre er formløse som en sky som hele tiden skifter fasong. Mange former er attraktive, enten det er snakk om en eksotisk orkidé, de spiralformede rillene på et skjell eller grenene på et tre som har mistet løvet.

Når en bestemt form gjentas en rekke ganger, skapes et mønster som er en fryd for øyet. Tenk deg for eksempel en rekke trestammer i en skog. Formene er alle forskjellige, men samtidig like og danner et tiltalende mønster. Men skal man virkelig kunne se formene og det mønsteret de danner, trengs det lys.

Lys. Lyssettingen framhever spesielle trekk ved de formene vi synes er tiltalende. Detaljene blir framhevet, strukturen blir fargelagt, og det skapes en stemning. Lyset varierer alt etter hvilken tid på dagen eller hvilken årstid det er, hva slags vær det er, og til og med hvor vi bor. En overskyet dag med diffust lys får fint fram markblomstenes eller høstløvets raffinerte fargenyanser, mens soloppgangen eller solnedgangen til fulle avslører de dramatiske formene til en steil og vill fjellkjede. Vinterens myke sollys på den nordlige halvkule gjør landskapet enda mer stemningsfylt. På den annen side forvandler tropenes klare sollys de grunne strendene til et klart opplyst eventyrland for snorkeldykkere.

Men det mangler fremdeles et viktig element.

Farge. Fargene gir liv til de forskjellige tingene vi ser rundt oss. Selv om formen skiller mange ting, bidrar fargene til å framheve deres helt spesielle samhørighet. Dessuten skaper fargefordelingen i harmoniske mønstre sin egen skjønnhet. Det kan være pulserende farger som rødt eller oransje, som skriker om å få oppmerksomhet, eller det kan være avslappende farger som blått eller grønt.

Tenk deg en flekk med gule blomster ute på en lysning i skogen. De gule blomstene fanger opp lyset, og det virker som om de gløder i morgenluften, mens de mørke trestammene som er omkranset av morgensolen, danner en fullkommen bakgrunn. Nå har vi et bilde. Alt vi trenger å gjøre, er å lage en «ramme», og det er her dette med komposisjon kommer inn.

Komposisjon. Den måten de tre grunnleggende elementene form, lys og farge kombineres på, bestemmer komposisjonen. Og her er det vi som iakttagere spiller en avgjørende rolle. Vi kan justere elementene eller lyssettingen i det vi ser, ved bare å gå noen skritt framover, bakover eller til siden eller plassere oss litt høyere eller litt lavere. Dermed kan vi avgrense bildet, slik at det bare innbefatter de elementene vi ønsker å ha med.

Ofte komponerer vi automatisk et bilde når vi kommer over et vakkert syn som rammes inn av nærliggende trær eller planter. Men mange utsøkte bilder i en noe mindre skala finnes like for føttene våre.

Fra det helt små til det helt store

Det er både små og store ting som er vakre, i Guds skaperverk, og vår glede vil bli mye større hvis vi lærer oss å se detaljene, som også harmonerer med hverandre. De danner miniatyrbilder som utgjør små felter på naturens store lerret. Alt vi trenger å gjøre for å få utbytte av disse detaljene, er å bøye oss ned og ta dem nærmere i øyesyn.

Disse bildene inni bildene blir beskrevet av fotografen John Shaw i hans bok Closeups in Nature: «Det slutter aldri å forundre meg at et nærbilde av en detalj i naturen alltid inviterer en til å se enda nærmere på det. . . . Først ser vi noe i stort perspektiv, og så får vi øye på en fargeflekk i det ene hjørnet. En nærmere titt avdekker blomster og en sommerfugl på en av blomstene. Vingene har et bestemt mønster, og dette mønsteret er dannet ved den nøyaktige måten vingeskjellene er satt sammen på. Hvert skjell er dessuten fullkomment i seg selv. Hvis vi virkelig kunne forstå den fullkomne måten dette ene skjellet på sommerfuglvingen er bygd opp på, kunne vi muligens begynne å forstå den fullkommenhet som preger den ingeniørkunst som utgjør naturen.»

I tillegg til at kunsten i naturen — både små og store ting — gir oss gleder av estetisk art, kan den også hjelpe oss til å komme i et nærere forhold til vår Skaper. «Løft øynene mot det høye og se,» sa Jehova. Når vi stopper opp for å se, betrakte og undres, enten vi retter vår oppmerksomhet mot den stjernefylte himmelen eller noe annet av Guds skaperverk, blir vi minnet om Ham ’som skapte dette’. — Jesaja 40: 26.

Menn som lærte å se

Guds tjenere i bibelsk tid hadde spesiell interesse for skaperverket. Ifølge 1. Kongebok 4: 30, 33 hadde Salomo «større visdom enn alle østmennene . . . Han diktet om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut av muren, og han talte om fe og fugler, krypdyr og fisker».

Salomos interesse for det vakre skaperverket skyldtes kanskje delvis farens eksempel. Da David var ung, arbeidet han som gjeter i mange år, og han mediterte ofte over Guds skaperverk. Det var spesielt den vakre himmelen som gjorde et dypt inntrykk på ham. I Salme 19: 2 skrev han: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» (Jevnfør Salme 139: 14.) Hans kontakt med skaperverket brakte ham tydeligvis i et nærere forhold til sin Gud. Vår kontakt med skaperverket kan gjøre det samme for oss.a

Disse gudfryktige mennene visste at det å anerkjenne og verdsette Guds gjerning virker oppløftende på ånden og beriker livet. I vår moderne verden, som er full av ferdigpakket og ofte nedbrytende underholdning, kan det å betrakte Jehovas skaperverk være en sunn avkobling for oss selv og vår familie. For dem som ser fram til Guds lovte, nye verden, er det en avkobling med en framtid. — Jesaja 35: 1, 2.

Når vi ikke bare ser kunsten i skaperverket omkring oss, men også merker oss egenskapene til den Mesterkunstneren som har laget alt sammen, vil vi uten tvil bli tilskyndt til å si som David: «Det er ingen som deg . . . , Jehova, og det er heller ingen gjerninger som dine.» — Salme 86: 8, NW.

[Fotnote]

[Bilder på side 10]

Eksempler på mønster og form, lys, farge og komposisjon

[Rettigheter]

Godo-Foto