Kattuglen ved Hadrians voll

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA

EN TYNN strime av tåke hang mellom tretoppene  idet et crescendo av vakre toner brøt daggryets stillhet. Trekkfuglene hadde nylig kommet hit til den nordlige delen av England, og sangene deres blandet seg nå med svarttrostenes og måltrostenes sanger.

Jeg fulgte en liten elv som var farget brun av torven i området, og som fløt fram mellom bredder som var oversådd med kusymrer og skogfioler. Jeg var på vei til kattuglenes eldgamle tilholdssted ved Hadrians voll.a Jeg visste at halvannen kilometer lenger oppover elven ville en kattuglehunn sitte inne ved stammen på en gammel alm, hvor hun kunne ha oppsyn med de fire ungene sine. De ville ligge godt beskyttet i et lunt reir inne i en hul, gammel stubbe etter et asketre.

Uglen — for et skapelsens under den er! Den har et nattsyn som er 100 ganger skarpere enn menneskets. Selv i diffust månelys kan den fange sitt bytte. Menneskets øyne har celler som kalles tapper, som skiller farger fra hverandre, og celler som kalles staver, som fanger opp lys, men uglens øyne har et meget stort antall staver som inneholder et lysfølsomt pigment som er kjent som synspurpur. Dette pigmentet omdanner selv det svakeste lysskjær til et kjemisk signal som gir fuglen et synsinntrykk, mens et menneske bare fornemmer selve lyset.

Ugler kan ikke dreie øynene i øyehulene, slik de fleste andre skapninger kan. Øynene er faktisk like ubevegelige som frontlyktene på en bil. For å kompensere for det er uglene utstyrt med en usedvanlig smidig hals, slik at de kan dreie hodet minst 270 grader og se i alle retninger.

Det er blitt sagt at en ugle som sitter på en gren 15 meter over bakken, ikke bare er i stand til å se en mus, men også til å høre raslingen i gresset når musen beveger seg. Uglenes enestående hørsel skyldes måten ørene er konstruert på. Hvis du betrakter ansiktet til en ugle, ser du at det er omkranset av stive, buede fjær som tar imot lydbølger og leder dem til ørene, hvor de fanges opp av de største trommehinnene i fugleverdenen. Det ene øret er plassert litt høyere på hodet enn det andre, noe som hjelper uglen til å fastslå med stor nøyaktighet hvilken retning lyden kommer fra.

Så snart uglen har lokalisert et bytte ved hjelp av synet eller hørselen, slår den lydløst ned på det. Uglens kropp er dekket av fjær som er så myke at de demper all lyd. Svingfjærene har en fløyelslignende overflate som eliminerer vingebruset når uglen flyr. I mørke kvelder er folk på landet av og til blitt skremt av en lysende, ugleaktig skikkelse som flyr i lav høyde langs veien. Det de ikke har vært klar over, er at en ugle noen ganger avgir lys fordi den får et selvlysende stoff på fjærene fra visse sopper som vokser på morkent tre i reiret dens.

Jeg fortsatte oppover elven og kom snart til den forvridde gamle trestubben. Morgenens varme hadde lokket en av ungene fram til åpningen i stubben, hvor den kunne nyte de tynne solstrålene som falt på skrå ned gjennom løvtaket. Der satt den, mens den glippet med øynene i det spredte sollyset — et betagende syn.

Skjult et eller annet sted oppe i løvverket satt den gamle kattuglen på en gren sammen med maken sin og overvåket det hele gjennom halvt lukkede øyne. Jeg visste at hun ville passe godt på ungene sine helt til de kunne klare seg på egen hånd ved hjelp av den instinktive visdom de har fått av sin store Skaper.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 15]

Gjengitt med tillatelse av English Heritage