Fra våre lesere
Barn som forsvinner Da jeg var ferdig med artiklene om «Barn som forsvinner — når vil tragedien ta slutt?» [8. februar 1995], satt jeg med tårer i øynene. Jeg har opplevd noe av det som det stod om i artiklene. Jeg takker Jehova for at han har gitt meg styrke til å holde ut. Gjennom hans Ord har jeg fått håp om et paradis hvor ingen lenger skal bli utsatt for slike vonde ting.
T. O., Brasil
Japansk fange Jeg ble oppfordret til å lese artikkelen «Far ble ’atombombet ut av fengselet’». [8. oktober 1994] Jeg er nylig blitt døpt som en kristen, og jeg har ofte lurt på om jeg ville kunne bevare min ulastelighet under prøvelser. Jeg ble svært grepet av å lese om bror Katsuo Miuras klippefaste tro. Det hjalp meg til å forstå hva det er min egen tro mangler — nemlig det at jeg må la Jehova Gud være den jeg setter min lit til.
K. T., Japan
Gener Vi har snakket om den genetiske koden på skolen, og derfor benyttet jeg anledningen til å legge bladet om emnet «Den genetiske koden — hvorfor er du den du er?» [22. mars 1995] i arbeidsboken min. Naturfaglæreren vår gjennomgikk artiklene med meg, og hun sa at selv om hun er biolog og har studert DNA-molekylet i årevis, så ble hun imponert over hvor dyptgående stoffet var.
P. N., Italia
Artiklene viste hvordan et komplisert emne kan forklares på en forståelig måte. De hjalp meg til bedre å forstå det jeg lærer i biologitimene. Men jeg kan ikke bruke sitatene i artiklene, ettersom dere ikke henviser til forfatter og utgiver av de forskjellige kildene dere siterer fra.
M. G., Tyskland
På grunn av begrenset plass trykker vi vanligvis ikke kildehenvisningene, slik som tekniske og vitenskapelige tidsskrifter ofte gjør. Ettersom «Våkn opp!» blir skrevet for folk flest, ikke bare for fagfolk, tror vi at eventuelle bibliografiske opplysninger bare vil interessere forholdsvis få av våre lesere. — Utgiverne.
Homoseksualitet Jeg er menighetstjener og pioner, eller heltidstjener. Det virker nesten som om de artiklene i serien «De unge spør . . .» som handlet om homoseksualitet, var skrevet for meg. [8. februar, 22. februar og 22. mars 1995] I begynnelsen og midten av tenårene prøvde jeg ut forskjellige homoseksuelle handlinger. Jeg sluttet med det, men helt siden den gang har jeg syntes at det er vanskelig å bekjempe slike følelser. Artiklene har imidlertid hjulpet meg til å forstå mine følelser, og jeg har fått hjelp til å fortsette kampen.
N. N., Danmark
Jeg har hatt homoseksuelle følelser siden puberteten. Jeg er blitt oppdratt som en kristen, så disse følelsene har virkelig virket forvirrende på meg. Fordi jeg var så skamfull og forvirret, fikk jeg meg aldri til å betro meg til noen, ikke engang til foreldrene mine. Nå er jeg gift med en fantastisk kvinne, men jeg har fremdeles urette ønsker fra tid til annen. Til slutt fortalte jeg min kone om min hemmelighet, og hun oppfordret meg til å snakke med de eldste i menigheten. De var svært forståelsesfulle og hjelpsomme. Hvis jeg kunne få si noe til dem som kjemper mot slike følelser, så ville jeg si: Ikke hold det for deg selv. Fortell det til din ektefelle, dine foreldre, en eldste eller en venn du stoler på — ikke gå og bær på disse følelsene alene.
N. N., USA
Da jeg var liten, ble jeg seksuelt misbrukt. Det var ingen som viste meg kjærlighet eller hengivenhet. Jeg praktiserte homoseksuelle handlinger, men hvis de unge bare hadde visst hvilken skam, smerte, sorg og fortvilelse homoseksuelle holdninger bringer med seg, ville de sky en slik handlemåte. Mange unngår å snakke om dette emnet, men dere behandlet det på en klar og tydelig måte. Jeg takker dere av hele mitt hjerte for at dere utgir artikler om slike emner.
N. N., Brasil